Nye rettar til det betre for pasientane

Bloggivest_860x400_Hilde_Christiansen

 

 

 

 

 

 

Nye pasient- og brukarrettar er eit løft for pasientane og er ønskt velkomne frå fagmiljøa. Men, dei byr òg på utfordringar. Slik er det alltid i ein overgang. Det er krevjande å forlate noko for å etterleve nye reglar.

Av Hilde Christiansen, personal- og organisasjonsdirektør i Helse Vest

Dei nye pasient- og brukarrettane trer i kraft frå 1. november 2015. Dei inneber blant anna at nye tilvisingar skal vurderast innan ti dagar. Samtidig skal dei pasientane som blir vurderte til å ha rett til helsehjelp, få informasjon med konkret oppmøtetid. Ved hjelp av vestlandspasienten.no får pasientane denne informasjonen med ein gong timen er tildelt. Dette er til det beste for pasientane, pårørande og for fagfolka.

Det er ikkje slik at det er motstand mot dette i dei kliniske fagmiljøa, men det må vere lov å løfte blikket, og stemmen, og seie at for mange blir dette ein krevjande overgang. Vi har rett nok fått anledning til å trene på dette, men det er framleis nokre utfordringar vi må kna på plass for at dei nye rettane skal fungere optimalt for pasientane.

Dersom tilvisingane ikkje er tydelege nok, eller manglar viktig informasjon, er helseføretaka plikta til å hente inn supplerande opplysingar. Dette kan ta tid og kan gjere at tidagarsfristen for å vurdere tilvisinga ikkje let seg halde. For å nå kravet er det derfor kritisk at tilvisingane er så utfyllande og opplysande som mogleg, slik at klinikararane våre kan gjere ei god og fagleg forsvarleg prioritering og planlegging.

Eit eksempel:

Dersom samtidig parallell tilvising blir sendt til helseføretak og privat røntgenleverandør, manglar det informasjon for klinikarane som skal vurdere tilvisinga.  Pasienten har framleis ikkje teke nødvendige røntgenundersøkingar.  Tidagarsfristen gjekk, og kollegaene våre i sjukehusa fortviler over situasjonen. Dei har faktisk bede oss innstendig om å peike på at dei blir sette sjakk matt i dei tilfella der det skjer parallelle samtidige tilvisingar.

Resultatet blir ei dårleg løysing for pasientane. For, som klinikarane seier;  for å vere heilt sikre på at vi ikkje gjer feil, så gir vi pasienten time på poliklinikken sjølv om resultatet av undersøkinga ikkje er klar. For mange pasientar vil dette vere eit heilt unødig møte med spesialisthelsetenesta og dei vil oppleve det som om vi ikkje har kontroll på det vi gjer. I tillegg fører det til at ventetida for andre pasientar ikkje er så kort som det ho kunne ha vore.

Eg vil sende ei stor takk til klinikarane våre i sjukehusa som faktisk deler viktig informasjon  med «Alle møter»-prosjektet.  Berre ved å få desse utfordringane lagt på bordet kan vi jobbe fram konkrete løysingar, til det betre for pasientane.

Det er gjort solide førebuingar i sjukehusa for å møte krava som ligg i dei nye pasient- og brukarrettane. Våre kollegaer har endra arbeidsprosessar og tilnærma seg den «nye verda» med stort engasjement. Og alt no ser vi resultat.

Tilvisingane blir vurderte fortløpande ved mottak.  Gjennomsnittleg vurderingstid frå vi tek imot tilvisingane til dei er vurderte, er no  4,2 dagar, medianen er på 2 dagar.  Det er langt under kravet, men viktig og rett for å støtte andre delar av arbeidsprosessane.

Skal vi få til god og langsiktig planlegging må alle oppgåver gjerast kvar dag. Skippertak ein gong i veka vil berre føre til at også andre oppgåver blir hengande etter.

I tillegg får pasientane i større grad enn før tildelt time til poliklinikk i det første brevet dei får frå sjukehuset. Dette gjeld for mellom 80 og 90 prosent av tilvisingane, og det er no før kravet trer i kraft 1. november 2015.  Dette har bidrege til at det no er mellom to og tre tusen fleire pasientar som møter til timane sine, kvar månad.

Så er det nokre utfordringar som framleis står att. Men det er vår oppgåve å hjelpe til og bidra med det vi kan for å løyse desse. Vi har stor tru på at dei kliniske fagmiljøa våre gjer sitt yttarste for leve opp til forventningane og krava som ligg i dei nye pasient- og brukarrettane.  Og jammen skal vi hjelpe til så godt vi kan frå alle leiarnivå.

«Alle møter»-prosjektet har hatt gleda av gode møte i alle helseføretaka i haust. Gode møte der det er nok høgde under taket til å løfte fram det som går bra og det som er krevjande.  Først med tillitsbaserte relasjonar er det mogleg å bane veg, saman. Til det betre for pasientane våre.

Denne kronikken sto på trykk i Dagens Medisin 22. oktober 2015.

Mer tid til det viktigste

Thomas Harlem, overlege, Kirurgisk klinikk, Haraldsplass Diakonale Sykehus

 

 

 

 

 

 

Av Thomas Harlem, overlege, Kirurgisk klinikk, Haraldsplass Diakonale Sykehus

Mot slutten av legestudiet var jeg sikker på hva jeg ville bli. Jeg valgte meg ortopedisk kirurgi, et praktisk rettet fag med mye pasientkontakt. Og 15 år etter vet jeg at jeg valgte riktig. Det er en fantastisk følelse å kunne bidra til å bedre livskvaliteten og hverdagen til en pasient, ung eller gammel.

Ta for eksempel Guro på 17, som har skadet kneet sitt, og som skal begynne på idrettslinjen til høsten. For henne er det svært viktig å bli operert raskt, slik at hun rekker å trene seg opp igjen til skolestart.

Eller Håvard på 35, som jobber i Nordsjøen. Han har skadet skulderen sin, og har gått sykemeldt i 4 måneder, fordi han venter på operasjon.

Et tredje eksempel er Åse på 72 år, som har så vondt i hoften sin at hun ikke lengre kommer seg ut for å handle. Dagene blir lange i leiligheten.

Jeg ønsker å behandle pasientene mine så raskt som mulig, etter at nødvendig utredning er gjort. Men som mange andre i helsevesenet opplever jeg at kapasiteten ikke er stor nok til å møte pasientens behov og forventninger til riktig tidspunkt, og jeg opplever ofte det motsatte resultatet, nemlig at ventelistene øker.

Samtidig vet vi at det hvert år er 82 000 pasienter som ikke møter til timen sin. Og vi vet at det gjøres 160 000 re-planlegginger årlig.

Slik re-planlegging krever store ressurser og mye tid. Det er jo ikke bare min tid som må planlegges på nytt, ofte er det flere personer involvert i den enkelte pasients utredning og behandling, slik at det blir en dominoeffekt.

Denne tiden kunne vært brukt til å behandle flere pasienter, slik at Guro rakk skolestart, Håvard kom seg tilbake på jobb, og Åse slapp å sitte i leiligheten sin hele dagen.

Jeg har forståelse for at det ikke alltid er mulig å møte til tildelt time. Derfor er det så viktig at vi får et godt system for å melde fra og endre timen sin, slik at ingen timer står tomme.

Jeg håper og tror at mulighetene som nå tilbys på Vestlandspasienten.no kan medføre at flere pasienter møter til timen sin, slik at vi i helsevesenet kan bruke mindre tid på re-planlegging, og mer tid på det som er viktigst: nemlig å behandle pasienter.

Thomas Harlem

2014 – Eit godt år

Bloggivest_860x400_Terje_Vareberg

 

 

 

 

 

 

Av Terje Vareberg, styreleiar i Helse Vest RHF

Aldri før har vi behandla fleire pasientar i sjukehusa på Vestlandet. At dette skjer samtidig som ventetidene blir kortare er svært gledeleg. Det er tydeleg at satsing på god dialog mellom pasient og sjukehus, betre organisering, pasienttryggleik og felles systembygging gir resultat.

Det er først og fremst på kvaliteten på tenestene og pasienten si oppleving av desse at vi skal målast. Kvar dag gjer omlag 27 300 medarbeidarar ein strålande jobb og resultata frå dei nasjonale brukarerfaringsundersøkingane viser at vi skorar høgare på brukaropplevd kvalitet no enn tidligare. Satsinga på pasienttryggleiksarbeid viser tydelege resultat. Talet på pasientskadar går ned og vi ser at det ofte ikkje er mykje som skal til for at det skal ha ein effekt. Risikovurdering og bruk av sjekklister er eksempel på slike tiltak, og er god motivasjon til vidare forbetringsarbeid.

Satsinga på pasienttryggleik og arbeidet med HMS (helse, miljø og sikkerheit) er tett knytt saman. Eit godt og trygt arbeidsmiljø er avgjerande for å kunne tilby pasientane våre tenester av høg kvalitet. I 2014 gjennomførte vi ein omfattande medarbeidarundersøking i sjukehusa og resultata er oppløftande. Dette speglar seg også i sjukemeldingstala. Ved utgangen av året var det gjennomsnittlege sjukemeldte sjukefråværet i føretaksgruppa 5,4 prosent. Det er betre enn landssnittet til NAV for alle næringar og betydeleg betre enn det sjukemeldte sjukefråværet innanfor helse- og sosialtenester, som var på 7,6 prosent.

Det er likevel urovekkjande å sjå at talet på valdshandlingar retta mot medarbeidarane våre aukar. Dette må vi ta på alvor. For å kunne gjere ein god jobb er det viktig at vi kjenner oss trygge, både på veg til jobb, på jobb og på veg heim. Dette er eit viktig område vi må arbeide målretta med for å kunne møte behovet for gode pasienttenester i åra som kjem.

Helse Vest står ovanfor mange svært omfattande utbyggings- og renoveringsprosjekt ved alle dei største sjukehusa. Solid drift gir oss eit godt grunnlag for å gjennomføre nødvendige investeringar i, for eksempel, utstyr og bygg. Slik kjem det positive økonomiske resultatet pasientar og medarbeidarar til gode. For å kunne investere i framtida må vi oppretthalde solid drift og vise til positive økonomiske resultat også i åra som kjem.

Sjølv om vi i 2014 kunne hauste godt av det langsiktige arbeidet som er gjort både innanfor IKT-utvikling og systemstøtte er det framleis store oppgåver som skal løysast på ein god måte. Dette gjeld blant anna i arbeidet med å skape pasientens helseteneste, ta i bruk mangfaldet ved å innføre fritt behandlingsval, sørgje for raskare diagnose og redusert ventetid for kreftpasientar, og auke kapasiteten innanfor rus og psykiatri. Vi er godt på veg innanfor alle desse områda og 2015 vil gjere det mogleg for oss å vise at vi også her kan vise til gode resultat.

Eg vil nytte høvet til å takke alle dei engasjerte og arbeidsame medarbeidarane som jo har æra for dei gode resultata vi har sett i 2014. Gjennom det arbeidet som er gjort, har vi lagt eit godt grunnlag for året som kjem. Med felles innsats er eg ikkje i tvil om at vi vil nå dei måla vi har sett oss.

Terje Vareberg
Styreleiar

Det store bildet

Bloggivest_860x400_DoddoSlutt! Det er nok nå. Jeg gidder ikke å jatte med deg lenger, jeg orker ikke å høre på sytet. Glasset er ikke halvtomt. Det er ikke halvfullt heller, for den saks skyld. Hvis vi ser det i historisk perspektiv, hvis vi sammenligner med andre land, er glasset fullt, det holder på å renne over.

Av: Gjestebloggar Eduardo (Doddo) Andersen, skribent og musikkar.

Sykehusene har aldri gitt bedre behandling til sine pasienter enn det de gjør akkurat nå. De redder flere liv og helbreder flere enn de noen gang har gjort. Tilstanden har aldri vært bedre, og likevel klager du?

Prøv å se det store bildet, det er bagateller du har hengt deg opp i.

Joda, kanskje burde din far i etterkant av inngrepet fått mer informasjon, men glem nå ikke det viktigste, han har det bra. På 1960- og 1970-tallet var et hjerteinfarkt dødelig. De fleste strøk med. Det gjør de ikke i dag, bare spør din far. Behandlingen og kompetansen til dem på hjerteavdelingen er helt unik. De er høyspesialisert. Det finnes hjerteleger som bare arbeider med å åpne tette arterier. Det finnes hjerteleger som bare jobber med å legge inn pacemakere, og det finnes hjerteleger som bare driver med åpen hjertekirurgi. Legene som arbeider der, har studert i årevis for å bli så kompetente, og det går nesten ikke en dag uten at de må jobbe overtid. Sykehuset gjør ikke forskjell på Jørgen Hattemaker og Kong Salomo, og de gjør ikke forskjell på ung eller gammel. I forrige uke hjerteopererte de en kvinne på 103.

Sykehuset reddet livet til din far, og så velger du å fokusere på at informasjonen ikke var god nok?

Joda, det er beklagelig at din tante måtte vente et ekstra døgn før hun ble operert i beinet, men hvorfor sier du ingenting om hvor fort hun kom seg igjen? Tenk på den utviklingen ortopedisk avdeling har vært gjennom. Det er ingen pasienter som må ligge med foten i strekk lenger. Det var det som var vanlig ved bruddbehandling før. Ved et lårbeinsbrudd ble beinet holdt rett ved at det ble strukket i to retninger, gjerne med tunge lodd festet til sengen. Det var en sjelden tålmodighetsprøve for pasientene, de ble liggende på sykehus i uker og måneder. I dag blir det slått inn en nagle i beinet, og pasienten blir på sykehuset i få dager. Resultatet blir bedre, pasienten slipper å være innlagt en halv evighet, og sykehuset sparer penger – som de kan bruke på andre pasienter. Forstår du? At din tante måtte vente et døgn før operasjonen, er en bitte liten sak som knapt nok er verd å nevne.

I Norge har vi 957 ortopeder til å ta vare på våre knekte bein. Vet du hvor mange ortopeder det er ved Kamuzu Central Hospital i Malawis hovedstad, et sykehus som har et nedslagsfelt på 5,5 millioner mennesker? To! Den ene av dem er på utlån fra vårt sykehus.

Ideelt sett skulle du selvfølgelig hatt en egen seng da din datter var innlagt på barneklinikken. Men hun ble frisk, ble hun ikke? Du skal være glad du ikke var forelder på 1950- og 60- og 70-tallet. Da fikk ikke foreldrene besøke barnet de første dagene etter innleggelsen. Visittiden var kun om onsdagene og søndagene fra klokken 14.00 til 15.00. Foreldrene fikk bare bli der én time.

Og er du egentlig klar over hvor heldig din bestefar var som fikk fjernet prostata med robotkirurgi? På begynnelsen av 1980-tallet, da den første prostataen ble fjernet etter nye prinsipper, tok operasjonen over åtte timer, og det ble brukt litervis med blod. Etter operasjonen måtte pasienten ligge på sykehuset i fjorten dager. I dag fjernes prostata i de aller fleste tilfeller ved en kikkhulloperasjon. Det er omtrent ikke behov for ekstra blod, og pasienten skrives ut fra sykehuset neste dag.

Se det store bildet, og se det i farger. Dette er ikke svart-hvitt, dette er ikke så enkelt som du vil ha det til. Nei, det er ikke bare å øke budsjettet og ansette flere. Hvis veksten fortsetter slik den har gjort de tjue siste årene, vil det til slutt ikke være helsepersonell nok. Det er allerede mangel på kvalifiserte helsearbeidere, og vi importerer allerede arbeidskraft fra andre land. Dessuten må det være noen igjen til å skape verdier i resten av samfunnet. Alle kan ikke jobbe i helsevesenet, hvilket alle må gjøre i 2050 hvis veksten fortsetter.

Til orientering: På kirurgisk avdeling opererer de nesten 6000 mennesker årlig, på patologisk avdeling blir 37 000 vevsprøver analysert årlig, og på radiologisk avdeling – der du finner kostbare og ressurskrevende røntgenmaskiner som MR-, CT- og PET-skannere – gjør de 220 000 undersøkelser hvert år.

Dette er et komplett sykehus med en komplett behandlingskjede. På dette sykehuset får for eksempel en kreftpasient alltid den behandlingen som kreves, om det så er stråling, cellegift eller kirurgi. Hvis pasienten ikke er fra byen, kan han eller hun hvile ut mellom slagene på sykehusets eget hotell. Pasienten kan få nye perspektiver hos en psykolog, søke trøst hos en prest og trene seg opp på sykehusets eget treningssenter.

Det er et gigantisk og velfungerende maskineri. På sykehuset produseres 3000 porsjoner mat daglig, og maten – og avfallet og tøyet og de sterile varene – fraktes automatisk på skinner mellom alle avdelingene i et underjordisk system.

Ikke heng deg opp i de høye parkeringsprisene eller den lille egenandelen som du må betale. Tenk heller på dette: Aldri har pasientene hatt så lite vondt, aldri har så mange hjertepasienter overlevd, og aldri har så mange pasienter blitt fulgt opp og kalt inn til etterkontroller. Aldri har så mange kreftpasienter blitt kreftfrie, aldri har så mange pasienter med hjerneslag trent seg opp igjen, og aldri har så mange fødende kvinner hatt så få komplikasjoner.

Aldri har sykehuset fungert bedre enn akkurat nå.

Hører du?

Eduardo (Doddo) Andersen

 

Fakta

Eduardo (Doddo) Andersen blei kjend som frontmann i kultbandet Unge Frustrerte Menn, bandet bak hiten «Jeg vil bare ha en mann». Han har vore kåsør i NRK P2, skrive revytekstar, spelt kabaret saman med Odd Nordstoga og bloggar dagleg på bt.no om Sportsklubben Brann. Han har skrive fire bøker. Hausten 2012 kom «Mitt Haukeland – En nær livet-opplevelse» ut. Boka handlar om Haukeland universitetssjukehus og er gitt ut i samband med sjukehuset sitt hundreårsjubileum. Blogginnlegget du no har lese, stod nett på trykk i siste utgåva av magasinet Helse i vest.

Raskare behandling med fritt sjukehusval!

Jan Edvard Gjersvoll_210x300Om fleire brukar retten til fritt sjukehusval kan det føre til vesentleg reduksjon i ventetid for mange pasientar. Vi er her for å hjelpe!

Av Jan Edvard Gjersvoll, pasientrettleiar i Helse Vest

Fritt sjukehusval er ein lovfesta rett som gjeld all planlagt behandling i sjukehus. Skal du tilvisast til sjukehus er det det viktig å ta opp spørsmålet om sjukehusval så tidleg som mogeleg. Helst hos fastlegen din, slik at tilvisinga kan sendast der ventetida er kortast. Om du ikkje vel sjukehus hos fastlegen er det fullt mogeleg å flytte tilvisinga til eit anna sjukehus seinare.

Informasjon om sjukehustenester og ventetider finst på nettstaden www.frittsykehusvalg.no På informasjonstelefonen for fritt sjukehusval 800 41 004 kan du få rettleiing om du treng det. Vi som arbeidar på telefonen skal svare på det som er uklart etter eit besøk på nettstaden og gi tips om korleis du kan gå fram for å komme til målet. I dei fleste tilfelle kan du gjere alt som skal til sjølv.

Nettstaden inneheld i dag oversikt over ventetid for rundt 110 ulike tenester i sjukehus. Frå og med oktober 2013 får nettstaden ei stor utviding av informasjonsgrunnlaget og kjem opp i rundt 190 tenester med tilhøyrande ventetidsinformasjon. I fleire år har vi registrert brukarane sine spørsmål systematisk. Informasjonsgrunnlaget er derfor utvida i tråd med brukarane sine behov. Psykisk helse og rusbehandling har vi hatt med på nettstaden sidan 2007. Frå 1. januar 2014 vil ventetider for røntgeninstitutt som har avtale med det offentlege, også inngå i www.frittsykehusvalg.no.

Ofte finst det sjukehus innan rimeleg reiseavstand som kan gi deg kortare ventetid. Av og til må ein reise langt for å finne eit alternativ. Då vert reisa dekt med fråtrekk av eigendel. Høgare eigendel på reise med 400 kroner kvar veg kjem til bruk om du reiser til sjukehus utanfor Helse Vest sitt ansvarsområde. Helse Vest har ansvar for fylka Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane. Reiserekning sender du på vanleg måte til www.pasientreiser.no.

Retten til fritt sjukehusval kan vere til hjelp for mange. Døme på tenester der det kan vere mykje å hente er kikholsoperasjonar i kne og skulder og operasjoner for lyskebrokk. Ved større operasjonar som innsetjing av kunstig kne- og hofteledd og nokre typar ryggoperasjonar kan bruk av fritt sjukehusval korte ventetida. På andre område er det mindre å hente. Operasjonskapasiteten for dei som skal ha behandling for sjukleg overvekt er eit døme på at fritt sjukehusval ikkje gir utteljing i alle tilfelle. Sjekk på nettstaden eller ring informasjonstelefonen. For mange kan det vere nyttig å få stadfesta at ein ikkje går glipp av noko viktig andre stader.

Det som er ein flaskehals i dag treng ikkje vere det i morgon. Oppdatert informasjon får du døgnet rundt på www.frittsykehusvalg.no.

Eg er ein av fleire som gjerne hjelper deg med å finne fram til den raskaste behandlinga på telefon 800 41 004.

Helsing

Jan Edvard Gjersvoll

Om alle møtte…

Hilde ChristiansenSjukehusa på Vestlandet hadde det siste året 82 000 avtalar som pasientane ikkje møtte til. Kva om alle møter eller melder frå i god tid? Kva om vi i sjukehusa organiserer oss betre? Då kan planlegginga bli både enklare og betre og ventetidene kortare.

Av Hilde Christiansen, personal- og organisasjonsdirektør, Helse Vest

I Helse Vest er vi i gang med eit grundig arbeid knytt til korleis vi kan korte ventetidene og unngå fristbrot for pasientane i sjukehusa. I løpet av året skal ventetidene vere under 65 dagar i gjennomsnitt og vi skal ikkje ha fristbrot. Når vi no veit at vi har 82 000 avtalar som det ikkje blir møtt til i poliklinikkane våre på eit år og at vi må planlegge om 430 000 gonger, gir det oss eit grunnlag for å sjå kor og korleis vi kan bli betre. For ordens skuld, poliklinikkar er dei avdelingane kor du får time for utgreiing og behandling utan at du blir lagt inn på sjukehuset.

Vi må betre kommunikasjonen mellom sjukehusa og pasientar og pårørande. Informasjonen du får frå oss skal vere god, enkel og forståeleg, enten det dreier seg om kva vi seier eller kva vi skriv. Vi skal sende både brev og SMS i tide, og i ein form kor du lett forstår kva innkallinga og informasjonen elles tyder.

Som pasient skal sjukehusa møte deg på same måte, likt og føreseieleg på heile Vestlandet, uavhengig av kva sjukehus du blir tilvist og får avtale ved. For oss som arbeider i helsetenesta ligg det store moglegheiter i å dele kompetanse, læring og ressursar på tvers i helseregionen vår.

Og så må vi sjå på korleis vi organiserer oss med god planlegging og god leiing. God planlegging betyr at du kan møte det same helsepersonellet ved kontrollar, at du får time ved tilvising og ny time til neste kontakt før du går frå sjukehuset, enten du blir skriven ut etter innlegging eller har vært på poliklinikken. Målet er klart og ikkje så langt frå oss. Du skal få time den første gongen du blir tilvist og godt innanfor fristen fagfolka set for utgreiing og behandling.

Mykje godt arbeid blir gjort allereie i dag, men endrar vi ikkje tilnærminga vår til korleis vi planlegg, får vi ikkje bukt med utfordringane. Ein kan ofte lese kritikk frå fagfolk som meiner ein har for lite tid til pasientbehandlinga. Organiserer vi oss godt kan medarbeidarane våre få eit større handlingsrom og konsentrere seg om deira møte med pasientane.  Målet med å fokusere innsatsen på det som kan nytte er klart: Vi blir endå betre rusta for å vareta pasientane sine behov og dei helsefaglege fristane. God organisering av arbeidet er også nødvendig for at sjukehusa skal kunne møte det venta auka behovet for tenester, utan at vi kan vente ei tilsvarande auking i ressursar.

Om vi samtidig fornyar oss i kommunikasjonen med deg som pasient kan vi, saman, unngå å måtte planlegge på nytt for så mange avtalar.  Får vi dette til, vil ventetidene bli betydeleg reduserte og fristbrota kvitta.

I fall du lurer på omgrepa vi brukar ofte i sjukhusa, slik som ventetider og fristbrot: Dei aller fleste som kjem inn på sjukehusa treng øyeblikkeleg hjelp, landet over er talet her om lag 70 prosent. Desse får sjølvsagt hjelp med ein gong. Ventetider blir då rekna for dei 30 prosenta som blir tilviste frå fastlege eller andre institusjonar. Når det gjeld fristbrot, oppstår dette når du er lova ein time innan ein gitt frist frå sjukehuset og du ikkje kjem til innan fristen.

Vi jobbar raskt med fokusområda for å nå måla for ventetider og fristbrot. Vi legg fram fleire tiltak for styret i Helse Vest før sommaren.

Så kva trur du? Kva meiner du sjukehusa kan gjere for at du skal hugse timen din?

Hilde Christiansen
Personal-  og organisasjonsdirektør

Ambisiøse helsemål

Herlof Nilssen10 år etter innføringa av helsereforma, er sjukehusa på Vestlandet best drifta i landet. Eit ypparleg utgangspunkt for å legge lista på øvste hakk for kvaliteten på pasientbehandlinga.

Av Herlof Nilssen, administrerande direktør

Eitt tal er viktigare å ha med seg enn alle andre frå sjukehusåret vi har lagt bak oss.

14 prosent.

Så stor del  av behandlingane ved sjukehusa på Vestlandet fører til skade på pasienten grunna behandling eller mangel på behandling. Omrekna betyr det 69 pasientskadar kvar dag. Ifølgje fagfolk kunne halvparten – 35 skadar kvar dag – vore unngått. Tiltaka kjenner vi: Betre rutinar, høgare kompetanse og tettare samarbeid.

Lukkelegvis har ingen region betre føresetnader enn Helse Vest for å lukkast.

Sjukehusa på Vestlandet er samla sett anten best, eller blant dei aller fremste, på ventetider, fristbrot,  behandlingsaktivitet, sjukefråvær, forsking, IKT, investeringar og økonomisk drift.
Desse prestasjonane gir oss eit unikt fundament for å nå vårt verkeleg hårete mål for åra fram mot 2020: Ei storstilt satsing på heving av kvaliteten på behandlinga – til pasientane på Vestlandet sitt beste.

Etter å ha vore i emning i nokre år, blir kvalitetssatsinga i Helse Vest rulla ut på brei front i 2012. Ei lang rekkje forskingsbaserte tiltak er utprøvd og no klare for å bli sette i verk på sjukehus frå Egersund i sør til Eid i nord.

Kva målet er? Gitt den imponerande framgangen sjukehusa på Vestlandet har oppnådd dei siste 10 åra, meiner eg at vi – 26.000 medarbeidarar – bør ha sjølvtillit til å utfordre kvarandre på følgjande:

  • Klarer vi innan fem år å halvere talet på alle pasientskadar som kunne vore forhindra?
  • Klarer vi innan fem år å heilt unngå pasientdødsfall som kunne vore forhindra?
  • Klarer vi samtidig å gjera alle ventetider til historie, og i staden skape eit system der pasienten får oppgitt konkret behandlingsdato i det han eller ho blir tilvist til sjukehus?

Sjølv veit eg at vi har medarbeidarane, kompetansen, driftssystema og pasientfokuset til å lukkast med vårt ambisiøse mål: Å unngå 17 pasientskadar kvar dag – 6.500 kvart år.

Eg gler meg til å ta fatt på oppgåva saman med alle medarbeidarane!

Vennleg helsing Herlof Nilssen, administrerande direktør, Helse Vest RHF.

Tidlegare publisert 14. mars 2012