Årets sommarjobb 2012: En gylden mulighet

Emblem Sommarjobb 2012Som de fleste studenter betyr sommerferie jobbetid. Ved å være ferievikar får man en gylden mulighet til å få en smakebit på hva arbeidslivet har å by på, både på godt og vondt. Er man heldig, og ikke minst tidlig ute, kan man skaffe seg en sommerjobb tilknyttet ens eget utdanningsløp. Så heldig var jeg denne sommeren.

Av Kaisa Haugland, 3.års medisinstudent ved UiB

Rett fra eksamen gikk jeg klar og motivert for å ta fatt på sommerjobben min ved Stavanger universitetssjukehus. At dette skulle bli en smakebit på hva arbeidslivet hadde å by på, kom klart fram etter bare et par dager i jobb.
 
Helt siden jeg var 15 år har jeg hatt en jobb ved siden av skolen og jobbet i ferier. Jeg har vært innom både klesforretninger, glassmagasin, bank og sykehus. Fra disse stedene har jeg fått med meg en god og bred erfaring samt møtt mange ulike mennesker på veien. I tillegg til at jeg har lært meg å kjenne ulike yrker og bransjer. Dette har gitt meg en god og solid ryggsekk, som jeg vil få mye nytte av som yrkesaktiv. Et sykehus er et komplekst arbeidssted og huser ufattelig mange ulike yrkesgrupper. Hver og en av disse ulike gruppene er unike og nødvendige for å drifte og holde i gang sykehuset. Å kunne bli en del av dette komplekset puslespillet i et par uker, vil gi meg ytterligere tyngde å ta med meg i ryggsekken som jeg skal bære på min vei til å bli lege.
 
I år har jeg vikariert som sekretær på Akutt mottaket, og dette har, helt klart, ikke vært en hvilken som helst sekretærstilling. Oppgavene mine har vært mange. Jeg har tatt i mot pasienter, registrert meldte pasienter samt bistått med det jeg kan. Gjennom disse oppgavene har jeg fått et godt innblikk i helsesektorens logistikk og læringskurven min har vært bratt! Jeg har fått nær kjennskap til hele pasientforløpet, fra man kommer inn til sin fastlege eller legevakt, til pasienten legges inn på den endelige avdelingen. Dette er noe som har gitt meg en større forståelse for hvordan sykehuset er bygget opp og hvordan veien inn til sykehuset går.
 
Som alle andre steder er det både bra og noe mindre bra som skjer og blir gjort. Dette har jeg vært bevisst på og jeg håper på å ta med meg videre det som er bra. For å kunne utføre en god jobb på sykehuset mener jeg det er viktig å ha en forståelse for hvordan ting fungere og hvordan de ulike gruppene på sykehuset jobber. Alfa omega for at ansatte arbeider bra, er et godt arbeidsmiljø. I mine øyne er et godt miljø assosiert med respekt for hverandre. Den beste måten å få respekt for hverandre på, er ved å kjenne til de ulike yrkesgruppenes arbeidsoppgaver og rutiner. Jeg anser det derfor som svært nyttig og relevant for meg at jeg gjennom denne jobben har fått innblikk i, og kjennskap til, hvordan både sekretærene, sykepleierne, renholdspersonalet og portørene utøver sine oppgaver for å få Akutt mottaket til å gå rundt (legens oppgaver får jeg forhåpentligvis nok kunnskap til på skolen).
 
Kort oppsummert har min sommerjobb gitt meg masse. Jeg har blitt en reser på DIPS og Akutt databasen, samt en fast følger av AMIS. Jeg har forbedret telefonstemmen min, fått øvd fram mitt fineste smil og hyggeligste «hei». Navnelapper og midlertidige P-bevis skriver jeg ut på null komma niks. Kaffe har jeg endelig lært meg og drikke og forstått nytten av, spesielt med 5 nattevakter på 1 uke. Jeg har registrert meg hvilke leger som er hyppige i å melde pasienter, og hvem som ikke er. Jeg har sett hvor ulike reaksjoner den enkelte pasienter har på en øyeblikkelig hjelp innleggelse. Jeg har lært meg hvilke diagnoser som jeg automatisk må forstå har rød hastegrad, og hvilke som absolutt ikke har det! At pasienter med mistanke om DVT skal først til venografi og må ha med seg Well-score og D-dimer er noe som også sitter spikret. Sist, men ikke minst, har jeg forstått at jeg tross alt bare er en ferievikar – men jeg lover, jeg har iallfall gjort så godt jeg kan hele løpet ut!

Takk for denne gang, SUS, og på gjensyn!
 
Kaisa Haugland, 3.års medisinstudent ved UiB

Dette er eit av bidraga til konkurransen vår Årets sommarjobb 2012. Vi publiserer sju av innlegga:

Årets sommarjobb 2012: To fantastiske somre!

Emblem Sommarjobb 2012To sommerferier på rad har jeg jobbet som ferievikar på avdeling for patologi ved Stavanger Universitetssjukehus. Det har vært to fantastiske somrer, og det er litt trist å si farvel til alle på avdelingen.

Av Hilsen Eirild Espeseth, 4. års medisinerstudent Århus Universitet i Danmark

I dag har jeg min siste arbeidsdag, siste 10-møte, og om en uke er jeg tilbake i et halvmørkt auditorium til tørre forelesninger. Heldigvis har jeg en åpen invitasjon, så jeg kan komme på besøk hver gang jeg er hjemme.

Jeg er en ganske normal medisinstudent på 22 år. Jeg er oppvokst i Stavanger, men trengte forandring etter videregående og endte derfor opp på medisinstudiet ved Århus Universitet i Danmark. Men som en hver student, synes jeg det er herlig å komme hjem til mammas kjøttkaker og gamle venninner i sommerferien.  Jeg er nok litt den typen som ikke kan sitte i ro, så jeg var nødt til å skaffe meg en sommerjobb. Etter et raskt søk på Webcruiter, viste jeg hvilken sommerjobb jeg skulle søke på. Jeg har alltid likt å arbeide med hendene og er over gjennomsnittet interessert i anatomi. Det var ingen tvil, det måtte bli jobb hos patologen. Andre året jeg søkte ble drømmejobben min.

Så stod jeg der, som den første kvinnelige obduksjonsteknikeren ved Stavanger Universitetssjukehus. De andre teknikerne var litt skeptiske i starten. Det er tunge løft flere ganger til dagen og det er et tøft yrke ikke bare fysisk, men også psykisk. Det gikk overraskende bra. Mine arbeidsoppgaver var å hjelpe patologen med utvendig undersøkelse, skjære opp, ta ut organblokken og hjernen, som ble videre undersøkt av en patolog. Jeg kler avdøde, legger dem opp i kister, gjør klar til visning og jeg møter pårørende. Jeg synes det viktigste er at jeg behandler dem som kommer inn som de skulle være noen av mine egne.

Størsteparten av arbeidet handler og død og sykdom. Vi har både rettslige og sykehusobduksjoner. Det har gitt meg et stort innblikk i både sykdomslære og rettsmedisin, men det viktigste og mest lærerike har vært å møte de pårørende. Bare ved å sitte og lytte er man til stor hjelp. Det er mange triste historier og man møter pårørende i krise og sorg.
Det er sjeldent, faktisk aldri, hastverk og stress blant obduksjonsteknikerne, så jeg hadde god tid til å ta meg av de pårørende. På veggen utenfor obduksjonssalen henger det et skilt med påskriften: ” Hic locus est ubi mors gaudet succurrere vitae”. Det betyr: ”Dette er stedet hvor døden gleder å hjelpe livet ”. Jeg syns det er fint. Det gir mening både til døden og arbeidet vårt.

Jeg har ofte blitt møtt med skepsis fra venner og familie som ikke kan forstå at det å være obduksjonstekniker i sommerferien er min drømmejobb. For meg finnes det ikke en bedre sommerjobb, enn å være ferievikar på avdeling for patologi. Og gjennom jobben har jeg fått nyttige erfaringer og kunnskaper om hvordan sykehus sitt indre ”liv” fungerer. Disse kunnskapene gleder jeg til å ta med meg når jeg om et par år skal begynne på legegjerningen.

Nå som sommerferien er ferdig vet jeg at jeg kommer til å savne avdelingen, det gode arbeidsmiljøet og mine fantastiske kollegaer. Da er det fint å tenke på at jeg alltid har en åpen invitasjon.

Hilsen Eirild Espeseth, 4. års medisinerstudent

Dette er eit av bidraga til konkurransen vår Årets sommarjobb 2012. Les nokre av dei andre her:

Årets sommarjobb 2012: Viktig lærdom fra Haukeland

Emblem Sommarjobb 2012Når sommeren kom, og første år på sykepleierstudiet var vel fullført, så benyttet jeg anledningen til å søke på en stilling som sommervikar på nevrokirurgisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus. At jeg fikk jobben, gjorde meg veldig glad!

Av Steffen Fløysand Berland, sykepleierstudent og helsefagarbeider

Uten helt å vite hva som skulle møte meg på sykehuset, som var en ny arena for min del, var jeg veldig spent i forkant av de første vaktene mine. Første vakten kom, og jeg ble svært godt tatt i mot. Meget hyggelige kollegaer, en veldig trivelig avdeling og spennende faglige utfordringer gav meg potensiale til å lære enormt mye nytt! Som sykepleierstudent fikk jeg også være med å observere sykepleieroppgaver når det var anledning til det. Jeg kunne på den måten opparbeide meg erfaring og kompetanse som jeg kan nyte godt av videre i studiene.

Som Helsefagarbeider ved nevrokirurgiskavdeling, møter jeg pasienter i alle aldre. Med svært mange forskjellige diagnoser. Personer i helt ulike situasjoner. Det er et svært givende arbeid å få følge disse pasientene, og å få lov til å forsøke å gjøre sykehusoppholdet deres til en litt bedre opplevelse. Det, sammen med den uvurderlige erfaringen og læringen jeg tjener på dette, er vel så viktig som lønnen jeg får i kroner.

Møtet med Helse Bergen har på mange måter vært fantastisk bra for min del. Jeg får brukt min tidligere utdanning som Helsefagarbeider på en god og nyttig måte. Jeg får bruke, og utfylle min pågående sykepleierutdanning. Og jeg får utrolig viktig lærdom med meg videre, både som sykepleier og senere lege. Det er jeg helt overbevist om!

Etter å ha jobbet på Haukeland universitetssjukehus i sommer, gleder jeg meg nå enda mer til å begynne i sykehuspraksis når andre år på sykepleierstudiet etter hvert kommer i gang. Og jeg gleder meg til å fortsette å arbeide – og lære mye – i Helse Bergen, som vikar ved siden av studiene.

Tusen takk for muligheten!

Vennlig hilsen Steffen Fløysand Berland Sykepleierstudent /Helsefagarbeider

Dette er eit av bidraga til konkurransen vår Årets sommarjobb 2012. Les nokre av dei andre her:

Årets sommarjobb 2012: – Viss du bommar så skrik eg…

Emblem Sommarjobb 2012Før eg bestemte meg for høgare utdanning var eg så heldig å få privat omvising på laboratoriet på Førde sentralsjukehus.

Av Kristina Apalseth, bioingeniørstudent ved Høgskulen i Bergen

Gjennom ei tante, som sjølv er sjukepleiar ved sjukehuset, fekk eg møte ein kjekk bioingeniør som engasjert viste og fortalte om bioingeniørars ulike arbeidsoppgåver.  Dette ekstraordinære møtet, gjorde valet av utdanning enklare. Vidare ville eg utforske arbeidsmiljøet og moglegheitene for jobb kring heimstaden; og søkestaden for sommarjobb vart difor Førde.

Det første ”skikkelege” møte med laboratoriet på Førde Sentralsjukehus var likevel i fjor sommar; sommarjobben som lab-assistent gav så meirsmak at nasa vendte tilbake i år også. Årsaka var enkel; eg likte meg så utruleg godt i det inkluderande arbeidsmiljøet. Etter å ha fullført 2. året på bioingeniørutdanning på Høgskulen i Bergen var eg no klar til å setje mine føter på laboratoriets poliklinikk. Og det skulle vise seg at dei 6 vekene som sommarvikar her, skulle bli den beste og mest innsiktsvekkande sommarjobb-opplevinga nokon gong!

Etter kvart i studiet, men og i samband med praksis og sommarjobb, har eg kjent på at bioingeniørar er for ”gøymt” i helseføretak; dei fleste er uvitande om viktigheita kring jobben denne yrkesgruppa utøver.  Alle veit kva legar og sjukepleiarar gjer; og at dette er viktig arbeid. Folks manglande innsikt om vår jobb gjer at eg ofte sit att med spørsmålet; er bioingeniørar så viktige då? Utgjer vi ein forskjell i andre menneskes kvardag, når dei ikkje ein gong veit kva vi gjer? Eg vil jo ha ein jobb der eg veit eg kan ha innverknad; ha ein betyding, på ein positiv måte.

Når menneske kring meg spør meg om kva eg studerer til, svarar eg kort og godt;  ”bioingeniør”; og svaret eg får er eit tydeleg uforståande og lite overbevisande: ”Ååååååjaaa, akkurat ja”. Eg har og hørt kommentarar som ”der kjem vampyrane som ikkje gjer noko anna enn å tappe oss for blod”. Etter jobberfaringa denne sommaren har eg heldigvis fått kjent på og forstått at det bioingeniørar gjer verkeleg betyr noko også; noko eg kunne tenkt med å setje meir i søkelyset framover.

Ikkje berre var arbeidet i poliklinikken utfordrande og interessant, men den gav meg kjensla om at eg og arbeidet eg gjorde hadde ei betyding; ei herleg fornemming å gå heim att med etter ein dag på jobb. Menneska eg møtte her var ei salig blanding; alt frå nyfødde til gamle, friske og veldig sjuke, klåre og utilreknelege, uredde og vettskremde, glade og triste, kvikke og slitne, pratsame og stumme, rolege og hastige, bekymringslause og engstelege. Med opptil 60 ulike pasientar for dagen flaug arbeidstimane, og inntrykka vart mange.

I poliklinikken sat eg og tok blodprøver; eg stakk med nål og fylte blod på glas for analysering, slik at diagnosar kunne stillast og/eller behandling kunne følgjast. Folk kan kanskje tenke: Nei-og-nei, for ein kjedeleg og ufyseleg jobb; berre drive å stikke og gjere andre vondt. Men kvar og ein av pasientane var forskjellige, med ulike situasjonar og med ulike utgangspunkt for å kunne fås blod av.  Dette prega kvar og ein av dei på individuelle måtar. Den meistrings- og godheitkjensla ein etter kvart får etter å ha ”truffe” ein pasient; både i stikk- og møtesamanheng, den er ubeskriveleg. Det kan høyres absurd ut, men det er heilt sant. Både det å få bruke det ein har lært i utdanning og ikkje minst møte pasientar på ein trygg og god måte; er særs tilfredsstillande.

Det var tydeleg at denne instansen, poliklinikken, kunne vere ein stor del av pasientanes kvardag; og kor bra kjendes det ikkje å få lov å ta del i dette på ein skikkeleg måte. Når dette gjekk opp for meg skjønte eg verkeleg bioingeniørens betyding for pasientane, i alle fall på det pre-analytiske planet. No gjenstår det berre å formidle og understreke kva vi gjer med prøvene og kva betydinga av vår analysering av prøvene har for kvart einskilde menneske. Men også å få fram kor mykje forskjellig arbeid som blir gjort på laboratoriet; alt i frå aktivititetar i blodbank og på mikrobiologisk- og patologisk avdeling.

– Eg ser du er sommarvikar; er du flink? Du er flink! Dette kjende eg ikkje i det heile.
– I dag er eg sliten; eg orkar snart ikkje meir. Jammen skal ein vere frisk for å vere sjuk.
– Eg har sprøyteskrekk! Eg trur ikkje eg klarar dette her.
– Eg kjenner det svartnar litt for meg no.
– Eg berre seier det med ein gong; eg er vanskeleg! Nei, er du ferdig alt? Dette var ikkje mykje til eit stikk. Då gler eg meg til å komme tilbake neste gong; vi sjåast neste veke.
– Viss du bommar så skrik eg.
– Eg er berre 5 år, men eg har gjort dette kjempe mange gangar; eg er her nesten kvar dag.
– Eg har vore sprøytenarkoman, men har vore ”nyktern” i snart 1 år. Eg kan vise deg kvar som er bra å stikke.
– Eg er så lei av desse prøvene! Eg har fått påvist to typar kreft, og fekk prognosen i dag.
– Så var det meg og deg igjen.

Eg kunne ikkje byrja å ramse opp alle situasjonar og alt det eg har lært; både yrkesmessig, om det å vere profesjonell, om meg sjølv og ikkje minst om det å vere medmenneske; det ville tatt mange timar. Men ein ting må eg ha sagt; på same måte som pasientar set att eit sterkt inntrykk i oss, set vi att eit sterkt inntrykk i dei. Det er mange kommentarar som varmar og andre som knusar. Og måten ein opptrer og svarar på kan ha alt å seie for dagen til desse individa; akkurat som dei utgjer dagen vår.

Det gjeld også dei ein jobbar saman med! ”Du seier tida går fort, no som du har jobba fire veker, men eg føler du har vore her lenger; du sklir rett inn. Du er jo ein del av oss”.  Arbeidsoppgåvene denne sommaren har ikkje berre vore supre, men også arbeidskollegar har hatt alt å seie for trivsel og heilskapsinntrykk.  Kjensla av å høyre til; vere ein del av eit team, er heilt utruleg. Alle var imøtekomande og ærleg interesserte, og dette skapte ein trygg og god atmosfære med høg trivselsfaktor.

Mi oppmoding til Helse Vest er difor: Korleis synleggjere bioingeniørane og verdien av arbeidet deira i helseføretaka?
Takk for meg, og takk for ein minnerik sommar hjå Helse Førde!

Kristina Apalseth

Dette er eit av bidraga til konkurransen vår Årets sommarjobb 2012. Les nokre av dei andre her:

Årets sommarjobb 2012: Ingen sitte-i-ro-jobb

Emblem Sommarjobb 2012

Av Carina Schmidt

Jeg begynner å fly mellom kjøkkenet og oppholdsrommet der maten serveres, for å utføre mine daglige gjøremål. Hvor mange ganger jeg går fram og tilbake her er det ingen som orker å telle en gang. For dette er ingen «sitte i ro»- jobb. Mellom oppskjæring av tomater og agurker, mimrer jeg tilbake til mine første dager her på sykehuset. Sjefen viste meg rundt, og gav meg informasjon om hvordan jobben skulle løses, og jeg husker at hun la tydelig vekt på hva som var viktig av hygiene, unngåelse av bakteriefremvekst, og hvordan jeg best skulle ta vare på meg selv, med gode sko og lignende.

Jeg ble plassert på en avdeling sammen med den faste postverten, og jeg fikk bli med henne i tre dager, hvor jeg slukte hvert eneste tips og hver eneste viktige detalj. Da jeg hjalp henne, var tilbakemeldingen konkret, både når jeg gjorde noe feil, og jeg gjorde noe riktig. Da min første dag alene kom, var jeg utrolig nervøs for å gjøre noe feil. Men frykten var forgjeves, for plutselig stod sjefen i døra og spurte meg: «Går det bra? Jeg skal finne en som kan hjelpe deg, jeg!» Jeg fikk god oppfølging de neste dagene, og selv nå, et år etter min første jobbdag, får jeg fortsatt spørsmålet: «Går det bra?». Det er med god grunn at dette er sommerjobben min andre år på rad.

Noe av det som gjør denne jobben bra og meningsfull, er at det er en enmannsjobb, men at jeg samtidig får god kontakt med pasienter. Det er fordi min arbeidsplass er der hvor de friskeste oppholder seg. Det har oppstått mange gode samtaler, med gamle og unge, noe jeg husker tilbake på som det beste med jobben. Selv om jobben som postvert kan virkelig litt ensformig, er dagene aldri like. Nye pasienter kommer inn, noen ganger altfor mange, noen gang få. Noen dager har jeg bare tid til de viktigste arbeidsoppgavene, andre dager har jeg tid til å bake til pasienter og pleiere.

Jeg våkner fra drømmeverdenen. Allerede er det tid for å ta ut middagen av ovnen, og servere den. Mens jeg står her og fyller tallerken på tallerken med god mat, ser jeg på sykepleierne som snakker med pasientene her i oppholdsrommet. Det er imponerende hvordan de viser at de bryr seg, de husker den enkelte, og hjelper så godt de kan. Ja, jeg får virkelig innsikt i hvordan en hverdag som sykepleier er her, på godt og vondt. Noen har kommet med hodet først inn døra, klar til å stupe i seng etter en lang nattevakt, andre suser plystrende inn og ut med bretter fylt av godt tilberedte matvarer. De smiler hver gang de går forbi meg, og har alltid, og da mener jeg alltid, tid til å stoppe for å svare på spørsmål, eller hjelpe med henvendelser jeg har fått av pasienter. Jeg vet at jeg er en avlastning for sykepleierne, at uten meg hadde det vært mer av det praktiske å gjøre for dem. Og det å vite at jeg er en hjelp som settes pris på (noe jeg også har fått høre), er meningsfullt nok for meg.

I det jeg vasker bordene, hører jeg en pasient som «uff»-er seg i oppholdsrommet. «Går det bra?» spør jeg, «Jeg skal finne en som kan hjelpe deg, jeg!»

Vennlig hilsen

Carina Schmidt

Dette er eit av bidraga til konkurransen vår Årets sommarjobb 2012. Les nokre av dei andre her:

Årets sommarjobb 2012: Verdens kjekkeste sommerjobb

Emblem Sommarjobb 2012Det aller første jeg kan si er at jeg har hatt verdens kjekkeste jobb denne sommeren! Jeg har vært så heldig å få jobbe i ambulansetjenesten i Helse Fonna som ambulansearbeider (vikar). Min arbeidsplass har vært ved Ølen ambulansestasjon i Vindafjord kommune. Dette er en helt fantastisk plass med mange kjekke kollegaer.

Av Hege Bratland Hølland

Grunnen til at jeg valgte å søke sommerjobb i ambulansetjenesten var fordi jeg i vinter tok et ambulanse – vikarkurs gjennom Helse Stavanger og Helse Fonna. Jeg ville utforske mer om hvordan det er å jobbe pre-hospitalt, samt å få oppleve det å kunne være til hjelp for andre som trenger det. Det er en stor ære å få kunne hjelpe de som ikke alltid har det så bra, er syke og trenger hjelp. Det gir meg en god følelse å vite at jobben jeg gjør er til stor nytte. Noen ganger kan kun en hjelpende hånd og gode ord være den beste hjelp, og hva er vell ikke kjekkere enn det?

Det har vært variert arbeid,  og nettopp det gjør jobben spennende. Du vet aldri hva som skjer og hva som venter deg. Noen ganger er det ulykker hvor folk blir skadet, eller noen blir alvorlig syke og trenger hjelp og behandling for det. Andre ganger er det noen som trenger transport med ambulansen for å komme seg hjem eller til et sykehjem. Jobben vi gjør er uansett viktig og vi vil alltid det beste for pasientene.

På arbeidsplassen ble jeg veldig godt mottatt. Det er en fantastisk gjeng som jobber der, og de har en helt spesiell imøtekommende atferd for nye mennesker. De står virkelig med åpne armer for oss nye, noe som betyr utrolig mye. Jeg følte meg velkommen med en gang og de gav mye av seg selv. At dette er en gjeng med et godt arbeidsmiljø rundt seg er det ingen tvil om. Jeg har hatt det helt fantastisk kjekt sammen med alle og vil svært gjerne komme tilbake!

Vennlig hilsen

Hege Bratland Hølland

Dette er eit av bidraga til konkurransen vår Årets sommarjobb 2012. Les nokre av dei andre her:

Årets sommarjobb 2012: Med en drøm om å bli jordmor

Jeg har hatt mange forskjellige småjobber i løpet av ungdomsskolen og videregående. Male hus, stå i klesbutikk, i cafe på Galleriet, men ikke noe innen helse.

Av Amalie Aase Boge, sykepleierstudent ved Høgskolen i Bergen

Jeg bestemte meg for å bli sykepleier (med drøm om jordmor i bakhodet) og begynte på sykepleien i august 2011 ved Høgskolen i Bergen. Til min overraskelse var dette faget enda mer spennende og gripende enn forventet. Da jeg fikk sommerjobb på Haukeland, og da til og med som barnepleiervikar på barselavdeling ble jeg veldig glad og jeg føler meg privilegert som får jobbe på en slik avdeling som student!

Jeg hadde skyhøye forventninger da jeg kom på jobb første gang! Og jeg ble ikke skuffet. Jeg ble tatt godt imot i avdelingen og fikk fotfølge en av de flinke barnepleierne de første dagene. Der lærte avdelingens rutiner og hvordan man som barnepleier må se an situasjonen. Det var fokus på hvordan vi skulle gå inn med stor varsomhet når man skal hjelpe og veilede en mor med sitt barn. Jeg fikk fort stor respekt for barnepleiernes håndlag og prøvde så godt jeg kunne og lære deres flotte teknikker når det kom til amming, ta temperaturen, badestell, hørselstester, bilirubinsjekker osv. Det har vært spennende å få et innblikk i de forskjellige kulturene både norske og utenlandske kvinner tar med seg og hvordan dette gjør forholdet mellom mor og barn unikt og varierende i karakter fra familie til familie. Det samme gjelder når besøket kommer. Er det bare far som besøker? Eller kommer hele familien med sine barn og ektefeller, fettere og kusiner?

Det er spesielt mange av førstegangsforeldrene jeg kommer til å huske. De som har lest seg opp hjemme og kommer med et vell av varierende spørsmål. Det er fantastisk å møte mennesker med en slik iver og interesse for den kunnskapen man selv sitter inne med. Spesielt givende er det å møte mennesker som med glede smaker på nye ord og roller som ”familie, min sønn/ datter, mamma og pappa”.

I tillegg til alle solskinnshistoriene er det mange situasjoner som blant annet får meg til å tenke over eget liv og egen situasjon. Jeg kvepper litt til når jeg ser at jenta som sitter foran meg allerede har fått sitt andre eller tredje barn, og er like gammel som meg selv, 20 år. Det er også tankevekkende når det allerede under barnelegeundersøkelsen blir funnet problemer eller utfordringer som kommer til å prege den lilles liv i kanskje år fremover. Møte med mor som runder sin trettiende time våken fordi at den lille har vondt i magen eller er urolig, eller mammas fortvilelse over at barnet ikke tar brystet enda, gjør at jeg tvinges til å tenke over egne grenser, og hvordan man må øve seg på å ta ned situasjonen best mulig.

Som barnepleierassistent hadde jeg blant annet i oppgave for å gi veiledning, støtte og omsorg til mor, brette tøy, rydde i skapene, rydde på avdelingens kjøkken og ha et overblikk ute i avdelingen. Noe av det mest utfordrende var å gi veiledning ved amming, som krever lang erfaring og høy kompetanse. Det er vanskelig å skulle gi noen en fasit på noe så intimt og individuelt. Det er også utfordrende å komme som barnløs 20-åring og skulle gi veiledning slik at det blir troverdig og uten et teoretisk preg. Heldigvis var dette noe jeg fikk masse oppfølging på, og som det gikk greit å lære av både jordmor og barnepleierne. Jeg ble også inspirert av alle de flotte jordmødrene og det overskuddet mange har i en travel situasjon. Det er spennende å se hvordan mange takler press der de tar på seg en rolig maske, selv om det stormer rundt dem.

Det har vært en fantastisk opplevelse å jobbe for Helse Bergen denne sommeren. Jeg føler at jeg kommer tilbake på skolen som en sterkere student og at denne erfaringen har inspirert meg til å finne ut hva jeg skal bli videre. Tusen takk!

Hilsen Amalie Aase Boge

Dette er eit av bidraga til konkurransen vår Årets sommarjobb 2012. Les nokre av dei andre her: