Takk for at du tar min sikkerhet på alvor!

God pasientsikkerhet gir trygghet. Og trygghet er helt essensielt for å fremme god helse. Tusen takk til alle dere som bidrar og tar pasientsikkerhet og HMS på alvor, hver dag. Det betyr utrolig mye for oss som besøker dere.

Av Linn Bæra, leiar av regionalt brukarutval i Helse Vest

Som pasient trenger jeg å oppleve trygghet i møte med helsevesenet. Som pasient- og pårørende representant i det regionale brukerutvalget i Helse Vest, har jeg fått følge dette arbeidet både fra innsiden, som pasient, og fra systemnivå, altså hvordan det jobbes med dette i regionen som helhet. En ting jeg har lagt merke til, er at medarbeiderne i sykehusene tar pasientsikkerhet på alvor.

Pasientsikkerhet handler ofte om de handlingene som gjøres hver dag i sykehusene. Det handler om de små tingene og det handler om kultur. Dette gjelder både for medarbeiderne og for pasientene. Personalets arbeidsmiljø og opplevelse av trygghet henger sammen med og påvirker pasientsikkerheten. Et godt arbeidsmiljø med forutsigbare, riktige og gode rammer, både fysiske, sosiale og psykiske, reduserer sjansen for at det blir gjort feil som kan resultere i pasientskader.

Ved en anledning ble jeg som pasient sittende å vente i en travel sykehusgang. En lege passerte meg flere ganger mens jeg ventet. Plutselig stopper han, ser på meg og spør om det er noen som vet at jeg er her og om det er noen som ivaretar meg. Dette er trygghet. Det er medarbeiderne; sykepleierne, psykologene, renholdspersonalet, lederne, legene, driftspersonalet, teknikerne, hjelpepleierne og andre, som skaper denne tryggheten. Som hver dag gjør små og store handlinger som i sum ivaretar tryggheten, sikkerheten og god helse for pasienter, pårørende og sine kollegaer.

Og det gleder meg å kunne si at det i Helse Vest er mange av disse menneskene! Pasientsikkerhet og HMS er en naturlig del av arbeidsdagen, og gjør at jeg som pasient kjenner meg trygg hos dere. Det er ingen selvfølge. Som regional brukerrepresentant sitter jeg i styringsgruppen for det regionale pasienttryggleiks programmet i Helse Vest, og jeg vet at det ligger mye hardt arbeid bak resultatene.

I Helse Vest er det mange eksempler på at det nytter å arbeide målrettet med å bedre pasientsikkerheten og kvaliteten på tjenestene. Det nytter å sette fokus på det vi ønsker å gjøre noe med. Høy overlevelse, få sykehusinfeksjoner og god kommunikasjon er noe av det som bidrog til bedre kvalitet i 2016.

Bruk av scoringsverktøy ved Trygg gastro har hatt betydningsfull effekt på håndteringen av komplikasjoner i forbindelse med operasjon, som igjen har stor betydning for utfallet for pasienten. Arbeidet med å skape Trygge fødsler ble nominert til Helsedirektoratets forbedringspris 2016, og arbeidet med å unngå trykksår og urinveisinfeksjoner har gitt gjentatte rekorder med null trykksår og urinveisinfeksjoner på flere avdelinger. Det er lagt ned mye godt arbeid for å få dette til, og det er mange som har bidratt over tid. Dere fortjener all honnør og jeg vil takke dere alle for at dere tar min sikkerhet på alvor.

Jeg vil takke alle som spør. Alle som tar seg tid til å spørre hvordan det går med meg. Som spør om hva som er viktig for meg, spør om det er noe mer jeg lurer på eller bekymrer meg for. Alle som tar seg tid til å sette seg ned ved sengen min, snur seg bort fra datamaskinen, som ser meg i øynene og som lytter til det jeg har å si.

For ved disse små, enkle handlingene, som er så ubeskrivelig betydningsfulle for pasientene, ivaretas også pasientsikkerheten. Slik fanges det blant annet opp om pasienten ikke har all nødvendig informasjon, om pasienten tar de nødvendige medisinene, og ikke minst om pasienten får rett behandling. Enkle spørsmål som kan redde liv. For noen enkel spørsmål eller en gjennomgang av en sjekkliste, kan fange opp komplikasjoner ved medisinering, forverring av en tilstand eller selvmordsfare.

Takk til alle dere som tar dere tid til å se den enkelte pasient og til å spørre! Jeg håper at du som leser dette innlegget tar deg tid til å stoppe opp, og lar betydningen av det du gjør få synke inn.

Et smil, et spørsmål, et IKT-system som fungerer, et meldt avvik, en fjernet ring, en gjennomført sjekkliste, et mindre trykksår. Alt dette har enormt stor betydning for oss som besøker dere.

Takk for din innsats, ditt engasjement og din omsorg.

Hilsen Linn

Åpenhetens pris – og åpenhetens muligheter

allemoter_0552_860

Av Pål Iden, ass. fagdirektør i Helse Vest RHF

Det er en viktig debatt som reises av Jana Midelfart Hoff, nevrolog og fraksjonsleder (H) i Helse- og sosialkomiteen, Bergen i Dagens Medisin 13.01.2017. Midelfart Hoff er bekymret for de virkningene pasientens direkte lesetilgang til egen sykehusjournal kan ha på journalføring og dermed kvaliteten i helsetjenesten.

Pasientens digitale lesetilgang til egen pasientjournal vil nok føre til endringer i pasient-behandler-relasjonen. Men: dersom man benytter de mulighetene som ligger i nyvinningen, vil både pasient og behandler komme styrket ut av det.

Gjennom mange års erfaring som praktiserende lege har jeg utelukkende positiv erfaring med å involvere pasienten i mine vurderinger rundt symptomer og funn. Ofte er pasientens uro større enn min egen profesjonelle bekymring, og jeg kan berolige pasienten og avgrense helsehjelpen til at vi ser det hele an sammen. Noen ganger faller min profesjonelle bekymring sammen med pasientens egen uro, og vi enes om å gå videre med utredning eller supplerende vurderinger hos en kollega med mer spisset kompetanse.

Det hender endog at jeg i blant er mer bekymret enn pasienten selv. Men alltid tar jeg med meg pasienten i mine bekymringer, og informerer der og da. «Jeg har ikke grunnlag for å stille noen sikker diagnose hos deg, men er bekymret, og vi må utelukke at det kan være alvorlig sykdom som er årsak til blødningene dine. Du har ingen andre tegn til kreft, men det er viktig at vi gjør en grundig undersøkelse, slik at også dette kan utelukkes».

Min erfaring er at pasienten uten unntak beroliges av denne typen kommunikasjon. Hun har jo oppsøkt meg på grunn av egen bekymring og kjenner seg tatt på alvor når jeg ikke slår meg til ro eller avfeier det hele med en lettvint, beroligende forklaring.pal-iden

Jeg har også ti års erfaring som fylkeslege, og har behandlet utallige klager fra fortvilte pasienter og pårørende. Ingen av disse klagene har dreid seg om at legen har eksponert sin egen tvil eller bekymring. Derimot har mange klager gått på at pasienten ikke føler at hennes uro er blitt møtt, eller at hun har fått en diagnose som hun ikke kjenner seg igjen i. God kommunikasjon i konsultasjonen og et journalnotat som samsvarer med konsultasjonen, gir økt presisjon i det kliniske arbeidet, bygger tillit og forebygger økt bekymring og unødvendige viderehenvisninger. Klage har også kommet fra pasienter som ikke har forstått viktigheten av å møte til videre undersøkelser, fordi legen har unnlatt å formidle at utredningen er begrunnet i en faglig bekymring. («Legen sa han bare henviste meg for sikkerhets skyld, og fortalte ikke at han var sterkt bekymret for alvorlig sykdom»)

Og her er mange fallgruver: Jeg pratet nylig med en pasient som hadde kommet hjem og lest følgende i sin egen journal: «Helt sikker Cancer Prostata, men pasienten selv er ennå ikke informert om dette» (Det hører med til historien at den bombastiske kliniske diagnosen ble avkreftet gjennom videre undersøkelser).

Jana Midelfart Hoff foreslår å slutte å nedtegne sine bekymringer og tentative diagnoser i journalen, for ikke å bekymre pasienten. Dette er feil strategi. Ikke bare fordi det bryter med de lovmessige kravene som påhviler helsepersonell, men også fordi det er dårlig klinisk praksis. Nei: Del dine bekymringer med pasienten i konsultasjonen, eksponer din tvil og du vil oppleve at det bygger tillit.

Jeg arbeider i dag i Helse Vest og er bl.a. engasjert i å rulle ut «min Pasientjournal» i Vestlandspasienten.no og på Helsenorge.no.

Nye digitale løsninger gir økt innsyn og dermed makt til pasienten. Dette er vi i Helse Vest tilhengere av. Åpenhet gir bedre helsetjenester og tryggere helsetjenester, og følger opp helseminister Bent Høies mantra: «Intet om meg, uten med meg!»

Åpenhet vil dessuten styrke helsepersonell-rollen i en tid der lettvinte og ofte feilaktige svar kan hentes på nettet, eller i alternativ-sjappa på hjørnet.

Hilsen Pål Iden

Dette blogginnlegget ble også publisert som en kronikk i Dagens Medisin 9.2.2017

Foto toppbilde: Thor Brødreskift

Pasientsikkerhet – de små, enkle ting!

Helsepersonell vasker hender

Foto: Helse Stavanger

Vi gjør alle feil fra tid til annen, det ligger i den menneskelige natur. Erkjennelsen av at mennesket alene ikke alltid er til å stole på, all sin kunnskap og erfaring til tross, er bakteppet for enhver sikkerhetstenkning. Vi må bygge barrierer og rutiner som gjør det enkelt å gjøre ting riktig!

Av Karin Jensvold, Rådgiver innenfor kvalitet og pasientsikkerhet og konstituert leder for Pasientsikkerhetsprogrammet ved Stavanger universitetssjukehus.

Etter iherdig innsats over lang tid er det fortsatt en realitet at pasienter skades som følge av medisinsk behandling. Ulike studier anslår at omkring halvparten av alle pasientskader ikke kunne vært unngått. Risikofylt behandling vil fortsatt være en del av det medisinske tilbudet, da alternativene kan gi enda større risiko. Likevel er det et faktum at flere pasientskader kunne vært unngått om vi hadde hatt bedre rutiner og system. Spørsmål som må stilles er hvordan forebygge det forebygg-bare, hvordan flytte tankesett og ressurser til å iverksette tiltak som kan fungere som sikkerhetsnett?

Helsetjenesten har lang tradisjon for å øve på kompliserte rutiner og prosedyrer, på traumebehandling og hjertestans. Her er det god handlingsberedskap og kompetanse.
Men ikke sjeldent er det de enkle, dagligdagse gjøremål som glipper, oppgaver uten en umiddelbar og åpenlys risiko.

Pasientsikkerhetsarbeidet handler i stor grad om en økt bevissthet rundt hvilken stor og viktig forskjell de enkle, ofte kjente og effektive tiltak, kan utgjøre. Det handler også om samhandling og kommunikasjon mellom ulike aktører og pasienten selv. Et tverrfaglig behandlingsteam i tett samarbeid med m er nødvendig for å levere trygge tjenester av god kvalitet. Enkeltpersoners kompetanse, erfaring og innsats er avgjørende, men ingen kan være god på alt.

karin-jensvold-200

Karin Jensvold

Funn etter tilsyn og revisjoner, klagesaker, saker fra Norsk pasientskade register (NPE), journalgranskninger og hendelsesanalyser, er alle ulike kilder til informasjon om hvor det er risiko for pasientskader og hvor kvaliteten på helsetjenesten bør bedres. Det finnes også mye kunnskap om effektive tiltak som kan forebygge flere skader og forbedre kvaliteten, samt kunnskap om forbedringsmetodikk som kan tas i bruk for å iverksette disse tiltakene. Det er på ingen måte ett tiltak som er nøkkelen til en forbedret helsetjeneste, men snarere et sett med ulike tiltak som kan og bør prøves ut og justeres.

Noen av disse tiltakene er super enkle, helt gratis og minimalt tidkrevende. I tillegg kan de utgjøre en betydelig forskjell. Selvsagt er det viktig at årsaker til enkelthendelser og avdekking av risikoområder fortsatt kartlegges, men helsetjenesten må nå i enda større grad agere på den kunnskapen som finnes.

Den dagen jeg selv blir pasient eller pårørende, ønsker jeg å bli møtt av et kompetent behandlingsteam som kommuniserer og samarbeider godt, både med hverandre og med meg. Det er avgjørende for at jeg kan være delaktig og følge opp min egen behandling.

Men, jeg forventer også at de ansatte gjennomfører de enkle rutinene som sjekk av min identitet, gir meg riktig medisin og har rene hender!

Hilsen Karin

 

Avtrykk frå mangeårig satsing på rusfeltet

Bloggivest_860x400_Brita_Mauritzen_Næss

Av Brita Mauritzen Næss, rådgivar tverrfagleg spesialisert rusbehandling, Helse Vest

Har du høyrt politikarar over fleire år seie at menneske med rusproblem skal få betre hjelp eller raskare tilgang på hjelpen dei ønskjer? Du har kanskje fått med deg at fleire hundretals millionar kroner er blitt løyvde for å få til nettopp dette. Så, kva er status på styrkinga av rusfeltet?

Hovudmåla i oppdraget til Helse Vest frå Bent Høie er å:

  1. Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttinga
  2. Prioritere psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling
  3. Betre kvalitet og pasienttryggleik

Rusområdet, eller tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB), vil eg frimodig seie er «innanfor» på alle desse områda i Helse Vest.

Tre gonger så mange behandlingsplassar
Til eksempel har talet på behandlingsplasser auka nesten tre gonger frå 131 døgnplassar i 2004, til 361 døgnplassar i 2016. Talet på polikliniske konsultasjonar har auka nesten fem gonger frå 30 466 konsultasjonar i 2004, til 143 672 konsultasjonar i 2015.

Auken i kapasitet har både redusert ventetidene for behandling og gjort utbygginga av betre tenester mogleg. Særleg er det lagt vekt på eit meir differensiert behandlingstilbod som kan støtte opp om pasienten sine behov i ulike fasar i eit behandlingsforløp, anten det er oppsøkande hjelp i heimen, utgreiing, kartlegging, eller døgntilbod av ulik varigheit.

Mindre ventetid innanfor rusfeltet
Sidan 2010 har ventetida på behandlingstenester innanfor TSB blitt redusert med nesten 50 dagar i Helse Vest, frå 86 dagar i 2010 til 37 dagar i januar 2016. Helse Vest har óg den lågaste gjennomsnittlege ventetida i landet innanfor TSB (frå å ha den lengste ventetida i i 2010!).

Private leverandørar med avtale med Helse Vest (åtte behandlingstilbod fordelt på sju leverandørar) står for ein stor del av behandlinga i regionen, omlag 60 prosent av all døgnbehandling og omlag 25 prosent av all poliklinisk aktivitet i 2015.

Beste standard kjem av gode tiltak
I kjølvatnet av reformane i helseføretaka og på rusfeltet i starten av 2000-tallet har det vakse fram beste standard av behandling på fleire fagområde, også TSB. Først og fremst i form av faglege retningslinjer følgt av ulike former for kunnskapsbasert behandling, kvalitetsregister for behandling og nå i desse dagar pakkeforløp. Pakkeforløp gir god planlegging, og du veit kva du kan kan vente deg av behandlinga.

For TSB er det utarbeidd fem nasjonale faglege retningslinjer. Det er gjennomført brukarerfaringsundersøkingar i døgneiningar som har resultert i tre nasjonale kvalitetsindikatorar på TSB som skal følgjast opp. Det er oppretta to nasjonale kompetansetenester og fleire forskingsmiljø, blant anna vårt eige i Helse Vest, Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforsking i Helse Vest (KORFOR). Det er også etablert ein spesialitet for legar i rus- og avhengigheitsmedisin.

Det er eit mål i Nasjonal helse- og sykehusplan (2016-2019) at eit kvalitetsregister innanfor rusfeltet blir etablert, og vårt eige kompetansesenter, KORFOR, er godt i gang med nettopp å utvikle eit slikt register.

«Pasientens helseteneste»

Denne nasjonale satsinga på rusfeltet har også ført med seg ei satsing regionalt og lokalt ved kvart føretak og private leverandørar med lokale kvalitetsutviklingsprosjekt og vektlegging av betre kvalitet i tenesta.

Stikkord for styrking av kvaliteten er meir reell brukarmedverknad, betre heilskap, meir fleksibilitet og «skreddarsøm» i behandlingstilboda, betre samhandling og kontinuitet, pasienten si helseteneste!

Men kven er pasienten?

  • Vi veit at hovedtyngden av pasientane er i alderen 30-49 år, at delen av yngre i behandling blir redusert, mens dei eldre aldersgruppene aukar.
  • Vi veit at omlag to tredjedelar av pasientane i rusbehandling også har problem med den psykiske helsa.
  • Vi veit at om lag fire av ti innlagt i døgneining i 2015 hadde alvorlege somatiske lidingar.
  • Vi veit også at pasientar med alvorleg psykiske lidingar lever 15 – 20 år kortare enn normalbefolkninga.
  • Vi veit at omlag ein femdel av dei med alvorleg misbruk av dei tyngste rusmidla, også slit med å halde på bustaden og å betale rekningar.

Det er derfor kvalitet i rusbehandlinga så mykje handlar om at behandlinga må tilpassast den enkelte pasienten sin situasjon og at ein må spele på samarbeidspartnarar når det trengst.

Tverrfagleg samarbeid
Det slår meg som heilt typisk for TSB at dette feltet dei siste åra har utvikla ein skog med nettverk og samhandlingsarenaar på tvers av fag og sektorar. Eksempla er mange, det er samarbeid med kommunar, NAV-kontor, ungdomsskular, barnevern, kriminalomsorg, Husbanken, fastlegar og pårørendeorgansiasjonar. For ikkje å snakke om samhandlinga internt, mellom psykisk helsevern og TSB og somatiske einingar. Samhandlinga er ikkje eit mål i seg sjølv, men eit verkemiddel for meir koordinert og heilskapleg behandling og tilbod til pasienten.

Eg ser også ein klar kulturendring i tenesta der helseføretaka tilset likemenn, menneske med eigen erfaring frå hjelpeapparatet, som eit supplement til dei profesjonelle hjelparane. Ofte kan ein likemann fungere som ein rollemodell for at det er mogleg å bli frisk, og kan stå fram som ein formidlar av håp for pasientane. TSB samhandlar også med brukarorganisasjonar og har som mål å skape reell brukarmedverknad i tilboda.

Men vi stoppar ikkje her. Ein opptrappingsplan for rusfeltet, med tilhøyrande 2,4 milliardar kroner, blei vedteken i Stortinget i april 2016. Helse Vest vil vidareutvikle kvaliteten i tenestetilbod til menneske med rusproblem, og det får vi best til saman med andre aktørar og helst av alt, med pasienten sjølv!

Døme på kvalitetsutviklingsprosjekt og samhandlingsarena

Helsing Brita

Livsviktig kommunikasjon

Bloggivest_860x400_Ineke_HogenEsch

Av Ineke HogenEsch, overlege og seksjonsleiar nevrologisk seksjon, Helse Fonna

Visste du at den saka du delte på Facebook truleg har redda liv? Du veit, den med bildet av han som prøver å smile, men har heilt skeivt ansikt. Dei siste åra har vi i sjukehusa på Vestlandet gjort ein ekstra innsats for å auke kunnskapen om symptom på hjerneslag, og at du alltid skal ringje 113 ved mistanke om hjerneslag. Eitt av tiltaka har vore omfattande informasjonskampanjar, mellom anna i sosiale medium.

Vi kan med glede melde at den livsviktige bodskapen har nådd fram.

Auka kunnskap gir betre behandling
Ein studie i Helse Vest viser at 50 prosent fleire blei behandla etter hjerneslagkampanjen vår i mai 2014. I studien dokumenterer førsteforfattar Rajiv Advani ved Stavanger universitetssjukehus ein auke i trombolysebruk og ein auke i mistenkte tilfelle av slag.

  • Før kampanjen registrerte sjukehusa på Vestlandet 37,3 pasientar med mistanke om hjerneslag i månaden. Etter kampanjen var talet 72,8.
  • Før kampanjen fekk 7,3 pasientar i månaden den anbefalte behandlinga trombolyse. Dette auka til 11,3 pasientar i månaden etterpå.

Trombolyse er ei medisinsk behandling som kan løyse opp blodproppen i hjernen. Det er avgjerande å komme raskt til sjukehus for å få effekt av denne behandlinga, det er derfor du skal ringje 113.

Bring kunnskapen vidare

For oss som til dagleg arbeider med slagpasientar, er det givande å sjå korleis samarbeid internt i sjukehusa og med innbyggjarane gir resultat. I Helse Fonna har vi auka talet på trombolysebehandlingar frå 12 prosent i 2012 til ein topp på 21,2 prosent i 2014. Undersøkingar viser òg at 50 prosent av dei som bur i vårt område, har fått med seg hjerneslagskampanjen, har lært seg symptoma og veit at dei skal ringe 113. Dette reknar eg ikkje som ein tilfeldig samanheng. I eit godt samarbeid med kommunikasjonseininga vår har vi nådd ut med bodskap i aviser og fjernsyn, i sosiale medium, på kjøpesenter, fotballkamp og i kommunestyrer for å nemne noko.

Innsatsen løner seg i form av betra pasientbehandling, til riktig tid. For den enkelte pasient kan vi berre ane forskjellen på å kunne spasere heim frå sjukehuset i staden for å bli trilla til vidare pleie.

Dei gode resultata inspirerer oss til vidare arbeid. Når vi og du deler kunnskap om hjerneslag, kan vi redde liv og redusere skadeomfanget for dei som får hjerneslag. Få med deg den livsviktige kunnskapen, og del han med dei du bryr deg om.

Helsing Ineke

2015: Pasienten i sentrum

Bloggivest_860x400_Terje_Vareberg

 

 

 

 

 

 

2015 var eit år med gode resultat både når det gjeld kvalitet og økonomi, to viktige føresetnader for trygge og gode helsetenester. Satsing på god dialog mellom pasient og sjukehus, betre organisering, pasienttryggleik og felles systembygging har prega året, og har for alvor bidrege til å styrkje pasientens helseteneste.

At vi har fått dette til, er det alle dei dyktige medarbeidarane i føretaksgruppa som skal ha æra for. Kvar dag gjer dei sitt yttarste for å sikre pasientane på Vestlandet den beste behandlinga vi kan gi. I 2015 fekk fleire pasientar enn nokon gong behandling ved sjukehusa i Helse Vest. Det skjer samtidig som ventetidene er korta og talet på fristbrot er redusert. Det er tydeleg at satsing på kvalitet, systembygging og gode tekniske løysingar har gitt resultat.

For pasientane har dette ført til fleire og betre digitale løysingar, som gjer at dei enklare får informasjon om og kan medverke i eiga behandling. Det er lagt til rette for betre dialog med sjukehuset som, for eksempel, kurs for klinikarar i betre kommunikasjon, ringesenter, varsel om sjukehustimen på SMS og moglegheit til tovegskommunikasjon mellom pasient og sjukehus via vestlandspasienten.no. Frå mai 2016 vil pasientane òg få tilgang til journalen sin på nett. Vi har innført pakkeforløp for kreft, auka kapasiteten innanfor rusbehandling og psykiatri og innført fritt val av behandlingsstad.

For medarbeidarane i sjukehusa har dette betydd betre arbeidsprosessar, lengre planleggingshorisontar og betre arbeidsstøtte. Vi har i 2015 lagt eit godt planarbeid for innføring av nye og betre elektroniske støtteprosessar. Elektronisk kurve og legemiddelsamstemming, digitalt mediearkiv og støtte til samhandling med fastlegar og kommunehelsetenesta, vil gi betydelege gevinstar for medarbeidarane i form av meir brukarvennlege og effektive arbeidsverktøy.

Vi ser ein framgang i alle helseføretaka og i IKT-selskapet. For pasientane betyr eit positivt økonomisk resultat at sjukehusa har handlingsrom til å investere i tiltak som gir betre behandling. Det er lagt ambisiøse planar for utbygging i alle helseføretaka. Dei største prosjekta er nytt sjukehusbygg i Stavanger, vidare arbeid med barne- og ungdomssjukehuset i Bergen, og større utbyggingsprosjekt i Førde og Fonna. Når drifta er god og kvaliteten på tenestene vi leverer er god, gir det inspirasjon til organisasjonen. Medarbeidarane ser at dei får noko igjen for all innsatsen og arbeidet som er lagt ned. Vi ser betre kvalitet og pasienttryggleik i praksis i form av sjekklista for trygg kirurgi, måling av urinvegsinfeksjonar og trykksår, for å nemne nokre av initiativa som gir synlege resultat og er til inspirasjon for andre.

Så er det kjekt å sjå at vi har eit rekordlågt sjukefråvær i organisasjonen. Vi er på linje med landssnittet for alle næringar og er betydeleg betre enn for helse- og sosialsektoren samla. Eit godt arbeidsmiljø er ein føresetnad for god pasienttryggleik. Eit godt arbeidsmiljø må aldri takast for gitt. Det er noko det må arbeidast med kvar dag. Alle har eit ansvar, men leiinga må gå i front. Det er ein siger som må vinnast kvar dag.

At vi lukkast i det arbeidet vi gjer, speglar seg òg i pasienten si oppleving av sjukehustilbodet. Resultatet frå befolkningsundersøkinga på Vestlandet er klar: Innbyggjarane er godt nøgde med sjukehuset sitt og har styrkt tillit til at dei får den behandlinga dei skal ha når dei treng det. Det er dette som er den eigentlege testen. Det er her vi ser om vi lukkast eller ei. La oss halde fram det gode arbeidet i året som kjem.

Terje Vareberg
Styreleiar

Kan det gå tomt for viktig medisin?

Bloggivest_860x400_Christer_B_Frantzen

Ved nokre høve kan det bli mangel på medisin. Korfor hender det og korleis sørgjer Sjukehusapoteka Vest for at sjukehusa på Vestlandet får dei legemidla dei treng til ein kvar tid?

Medisinar er eit av dei viktigaste verktøya helsetenesta har for å gjere folk friske, lindre sjukdom og betre livskvalitet. Anten det er snakk om antibiotika, hjarte- eller kreftmedisin, så kan medisinen for nokre av oss bety eit skilje mellom liv og død. For oss som arbeider for å verne om liv og helse er det såleis eit mål at alle pasientar til ei kvar tid skal få best mogleg behandling, og ein naturleg del av dette er stabil og god tilgjenge på medisinar.

Auke i mangelsituasjonar
Dei siste åra har det i følgje Statens Legemiddelverk vore ein auke i talet på mangelsituasjonar som følgje av svikt i levering frå produsent av legemiddel frå 34 i 2008 til over 140 i 2015. Marknaden for legemiddel er global og tilgjenge er avhengig av ei rekkje faktorar. Først av alt kan oppbløming av sjukdom eller endring i behandling for ei gruppe pasientar ge auke i etterspurnad som tømer lagra før produsenten rekk å lage ny forsyning.

Samstundes har utviklinga i legemiddelindustrien gjort at det i liten grad blir lagra legemiddel eller råvare til beredskapsføremål hos produsentane. Fabrikkane som lagar medisinar, er høgt spesialiserte anlegg med strenge krav til kvalitet som det ofte berre finst eitt av i verda for kvar sort. Om desse anlegga må stenge produksjonen, til dømes på grunn av skade på bygg, mangel på råvare, eller etter tilsyn, kan lagra fort gå tomme.

Tiltak for å tryggje levering
Sjukehusapoteka Vest er eigd av Helse Vest og leverer medisinar til sjukehusa i regionen. Utfordringane med tilgjenge på medisin blir møtt på fleire vis. Legemiddelgrossistane har plikt til å levere legemiddel i løpet av 24 timar. Regionhelseføretaka og sjukehusapoteka i Noreg styrkjer no nasjonalt samarbeid for å førebyggje svikt i leveringa av legemiddel gjennom å etablere eining ved Oslo universitetssjukehus.

Eininga skal mellom anna følgje med på utviklinga av leveringssituasjonen for å kunne førebyggje at svikt i levering utviklar seg til alvorleg mangel. Farmasøytar og legar samarbeider om vurderinga og om det er nødvendig å setje i verk tiltak. Erfaring frå mangelsituasjonar dei siste åra viser at det er viktig å reagere raskt og involvere dei aktuelle fagmiljøa slik at dei får tid til å områ seg og finne gode alternativ.

Ved alvorlege mangeltilfelle kan det vere aktuelt å gå over til andre medisinar med tilsvarande verknad. Ved nokre tilfelle kan det òg bli sett til side medisin til kritisk sjuke pasientar. I tillegg er det etablert eit nasjonalt beredskapslager for enkelte kritiske legemiddel. Sjukehusføretaka i Helse Vest og Sjukehusapoteka Vest samarbeider om lokale beredskapslager for kritiske legemiddel i vest.

Nokre pasientar kan få anna medisin som gir same verknad som andre medisinar. For andre pasientar kan situasjonen fort bli meir kritisk – det siste året (2015) har det vore mangel på fleire viktige legemiddel mellom anna for pasientar med kreft og infeksjonssjukdom. Felles innsats frå fagmiljøa i sjukehus og sjukehusapotek har så langt sørgd for at gode alternativ har vore tilgjengelege.

I tillegg til å følgje utviklinga på legemiddelmarknaden samarbeider Sjukehusapoteka Vest og sjukehusa om å ha lager av enkelte viktige legemiddel både nasjonalt og lokalt ved kvart enkelt sjukehus.

Sjukehusapoteka Vest legg stor vekt på å fylle sjukehusa sine behov for legemiddel i alle situasjonar. I samarbeid med sjukehusa skal vi arbeide kontinuerleg med å sikre pasientane best mogleg tilgang på livsviktige medisinar, og sikre at det er tydelege rutinar for prioritering ved svikt i levering og at det så langt som mogleg blir skaffa eit fullgodt alternativ.

Både sjukehus og sjukehusapotek prioriterer arbeid med å tryggje forsyning av legemiddel.

Christer Bakke Frantzen,
Konstituert sjukehusapotekar,
Sjukehusapoteket i Bergen, Sjukehusapoteka Vest HF