Nye nettsider, kva synest du?


Bloggivest_BenteAae_860x400Sjukehusa på Vestlandet lanserer no nye nettsider. Sidene er utvikla med solid innsats frå flinke fagfolk og betre kunnskap om kva du ønskjer å finne på sidene. Klikk innom, og fortel oss kva du meiner!

Av Bente Aae, kommunikasjonsdirektør i Helse Vest RHF

Dei aller, aller fleste av oss er på nett, og vi veit alle at nettbruken er noko som utviklar seg heile tida. Nettsidene våre er ikkje lenger berre ein kanal for å leggje ut informasjon. Dei er for dei fleste sjølve informasjonsstaden og ein sjølvsagt del av kontakten med sjukehuset, på lik linje med samtalar og besøk elles.

Derfor legg vi vekt på å vere like tilgjengelege på mobil og nettbrett som på PC, vi forenklar og gjer informasjonen tydelegare, vi legg vekt på kva du som brukar av nettsidene til ei kvar tid vil ha og, saman med vestlandspasienten.no, legg vi til rette for betre dialog med sjukehuset på nett.

God kunnskap er ein føresetnad for å lage nye, gode nettsider. Sjukehusa på Vestlandet, Sjukehusapoteka Vest, Helse Vest IKT og Helse Vest RHF har til saman over 3 millionar besøk på nettsidene på eitt år. Over 50 prosent av dei som besøkjer oss her allereie brukar mobil eller nettbrett når dei går inn på sidene.

Vi har hatt samtalar med både pasientar og pårørande, helsepersonell og andre, for å finne meir ut kven det er som brukar sidene, kva dei ønskjer å finne på sidene våre og kva tenester dei vil ha. Brukarane har altså lagt premissa for dei nye løysingane.

Vi lovar å følgje med i utviklinga framover og stadig legge til rette for den gode kommunikasjonen. For oss handlar det først og fremst om å vere tilgjengeleg for deg, når du treng informasjon frå, og kommunikasjon med, oss.

Det handlar om å kunne gi pasientar og pårørande, jobbsøkjarar og studentar, journalistar og fagfolk i eller utanfor sjukehusa, den best moglege informasjonen. Det handlar om å vere til stades 24 timar i døgnet. Og så handlar det om universell utforming, å gjere nettsidene tilgjengelege for alle.

Frå 1. juli 2014 må alle nye nettsider følgje forskrifta om universell utforming. Det vil seie at alle skal ha lik tilgang på informasjon og tenester på nett. Universell utforming er heilt nødvendig for nokre personar – og nyttig for alle. Her snakkar vi om at sidene er enkle å lese, at synshemma kan sjå alle bokstavar og skjøne kva som blir vist i eit bilde, at sidene skal vere tilgjengelege for alle, uavhengig av funksjonsevna. Og som nemnd, dei er også tilpassa mobil og nettbrett. Det er kanskje det du brukar når du les dette?

Tidlegare i år lanserte vi Vestlandspasienten, der kan du logge deg på for å finne utvalde timeavtalar du har ved sjukehuset. Du kan sende ei elektronisk melding til sjukehuset dersom du ønskjer å endre time, eller om du har andre spørsmål. Den elektroniske kvardagen vår endrar seg heile tida.

Velkommen til å ta ein titt på http://www.helse-vest.no. Der finn du også lenkjer til sjukehusa våre og til Sjukehusapoteka Vest og Helse Vest IKT.

Test oss! Og om du vil si oss meininga di, ser vi fram til å høyre frå deg.

Bente Aae
Vil du lese meir om trendar på nett anbefalar vi eit besøk på baksida av helsenoreg.no

Paradigmeskifte i helsevesenet

ErikHansen_Gjestebloggeren_210x300Skal helsepersonell kunne yte behandling av god kvalitet, må de ha tilgang til all relevant helseinformasjon om pasienten. Med lovendringen som er på trappene kan helsevesenet moderniseres.

Av Erik M. Hansen, administrerende direktør i Helse Vest IKT

Jeg utfordret våre politiske myndigheter, blant annet, gjennom en kronikk om helsefarlig informasjonssvikt i Dagens Næringsliv 29. mai 2012. Informasjonen må følge pasienten på ferden gjennom de ulike virksomhetene i helsevesenet. I dag er dette ikke tilfellet på grunn av gjeldende lovgivning. Gapet mellom hvilken informasjon pasientene forventer at helsepersonell har tilgang til, og hvilke opplysninger helsepersonell faktisk har tilgang til, er stort og økende. Dagens oppstykkede løsning med mange lokale IKT-systemer som kommuniserer dårlig med hverandre er en stor trussel mot pasientsikkerheten i helsevesenet og et enormt ressurssluk. Stortinget må nå velge: Enten endre lovverket eller organiseringen av helsevesenet – eller akseptere at moderniseringen av samhandlingen i helsevesenet stanser opp.

I 2012 ble Stortingsmelding nr. 9 (2012 – 2013) om «En innbygger – en journal» lagt frem. Meldingen anbefalte en bred gjennomgang av Helseregisterloven, slik at pasienten settes i sentrum for informasjonen, ikke virksomhetene, som i dag. Stortinget gav, ved sin behandling av meldingen i mars 2013, en bred tilslutning til hovedtrekkene anbefalingen. Det lover bra!

Stortingsmeldingen ble i juni 2013 fulgt opp med to nye lover sendt ut på høring; Pasientjournalloven og ny helseregisterlov.

I forslag til lov om pasientjournaler foreslår nå helse- og omsorgsdepartementet at to eller flere virksomheter (§ 9) kan samarbeide om behandlingsrettede helseregistre (elektronisk pasientjournalsystem). Dette er mest aktuelt innad i helseregionen, all tid de aller fleste pasientene behandles i egen region. Det kan for eksempel være alle helseforetakene i en helseregion eller det kan være samarbeid mellom helseforetak og kommunene i helseforetakets område om elektronisk pasientjournal. Aktørene i samarbeidet kan være privateide virksomheter, så vel som offentlige virksomheter, fastleger og avtalespesialister.

Det er også foreslått en ny bestemmelse i loven (§ 19) som åpner for tilgang på tvers av juridiske enheter. Dette åpner altså igjen for en mer effektiv samhandling elektronisk. Disse lovendringene vil være et paradigmeskifte for den digitale moderniseringen av helse- og omsorgssektoren.

Overlege Eivind Solheim ved Haukeland Universitetssykehus sier til magasinet D:mag i mai 2013 at sykehusleger må etterforske seg frem til livsviktig informasjon fra journaler fra andre sykehus. «All tilgjengelig informasjon får du neppe noen gang. Men det er frustrerende at det er jussen som skal hindre oss i å gjøre en bedre jobb. Selvsagt skal du ikke få lese en pasientjournal med mindre du er behandler, og det er helt riktig at kontrollen over hvem som kan lese hva skal være streng. Men pasientene tar det som en selvfølge at vi har fått samme informasjon som det legene på lokalsykehuset har. De forstår ikke hvorfor ikke vi får oppdatere oss i den elektroniske journalen før vi skal behandle dem.»

Direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet skriver i Dagens Næringsliv 14. august 2013 om «Personvernutfordringer i kø». Han peker på at «En innbygger – en journal» kan løse noen av de utfordringene helse- og omsorgssektoren står over for. Direktøren i Datatilsynet forutsetter; «svært høy sikkerhet, god tilgangsstyring, logging av oppslag i journal, logganalyse og innsyn i hvem som har gjort oppslag». Disse forutsetningene er jeg helt enig i! Dette er løsninger som sektoren benytter og som sektoren vil innarbeide også for en innbygger – en journal.

Departementet har tatt viktige grep for å gi helsepersonell tilgang til nødvendig informasjon for å yte god helsehjelp. Følger den nye regjeringen dette opp og vedtar Stortinget disse viktige lovendringene vil pasienten endelig settes i sentrum for informasjon om egen helse.

Helse Vest arbeider nå med å samle 2 millioner pasientjournaler, med mer enn 50 millioner journaldokumenter i et pasientjournalsystem med god tilgangsstyring og logging av oppslag. Samtidig samles alle medisinske bilder i et digitalt mediearkiv, og disse bildene kobles til pasientjournalene. Dermed vil vi i Helse Vest sørge for «En Vestlending – en sykehusjournal». Dette blir et viktig bidrag til arbeidet frem mot «En innbygger – en journal».

Hilsen Erik Hansen

Dette blogginnlegget blei første gong publisert 8. november 2013. Tilvising til paragrafer er oppdaterte 25.04.2014, jf. forslag til Stortinget.

Godt nytt år!

Herlof Nilssen 210x500_til tekst– 2014 blir eit krevjande og spennande år, sa statsråd Bent Høie i sin tale til oss i sjukehusa sist tysdag. Han la fram seks punkt for å forbetre og utvikle sjukehusa. Kva står vi framfor i 2014?

2013 var eit godt år for Helse Vest. Vi har mange dyktige og engasjerte medarbeidarar på alle nivå i organisasjonen. Vi har auka aktiviteten i 2013, med om lag 50 000 nye konsultasjonar. Ei vidareføring av auken tidlegare år. Det betyr at stadig fleire pasientar får hjelp raskt. I 2014 skal vi byggje vidare på det gode arbeidet vi er inne i – og samtidig ta grep der det er behov for det.

Av dei seks løysingane helseministeren skisserer, er det noko vi allereie er godt i gong med. Anna er nytt. Nytt er fritt behandlingsval. Pasientane har i dag allereie rett til å velje behandling blant dei offentlege sjukehusa og dei private som har avtale med det offentlege. Det nye er at pasientar skal kunne velje fritt blant dei private tilboda. Den nye retninga som regjeringa peikar ut, betyr i det store og heile at vi vil sjå auka bruk av private, både ideelle og kommersielle aktørar.

Og sjølv om vi i mange år har sett ruspasientar og psykisk helsevern i høgsetet, så er det no, med statsrådens signal i bakhovudet, behov for eit ytterlegare løft for desse sårbare pasientgruppene. Vi skal finne dei beste løysingane og halde fokus på dei ambisiøse måla som er sett.

Det er også gledeleg at helseministeren er oppteken av raskare kreftbehandling, pasienttryggleik og IKT. Dette er område vi har jobba intenst med dei siste åra. Det forventar vi å sjå gode resultat av i 2014. Det gjeld ikkje minst Helse Vest sine tre satsingsområde: program for pasienttryggleik, prosjektet «Alle møter» og systembygginga innanfor IKT og teknologi.

Gode resultat på alle desse områda er ein føresetnad for å betre kvaliteten på tenestene våre, redusere ventetidene og tryggje pasientane. Og ikkje minst, leggje forholda godt til rette for pasientinformasjon og –involvering.

Helse Vest er godt rigga for å møte det nye året.

Eg ønskjer deg eit framgangsrikt år!

Herlof Nilssen

Paradigmeskifte i helsevesenet

ErikHansen_Gjestebloggeren_210x300Skal helsepersonell kunne yte behandling av god kvalitet, må de ha tilgang til all relevant helseinformasjon om pasienten. Med lovendringen som er på trappene kan helsevesenet moderniseres.

Av Erik M. Hansen, administrerende direktør i Helse Vest IKT

Jeg utfordret våre politiske myndigheter, blant annet, gjennom en kronikk om helsefarlig informasjonssvikt i Dagens Næringsliv 29. mai 2012. Informasjonen må følge pasienten på ferden gjennom de ulike virksomhetene i helsevesenet. I dag er dette ikke tilfellet på grunn av gjeldende lovgivning. Gapet mellom hvilken informasjon pasientene forventer at helsepersonell har tilgang til, og hvilke opplysninger helsepersonell faktisk har tilgang til, er stort og økende. Dagens oppstykkede løsning med mange lokale IKT-systemer som kommuniserer dårlig med hverandre er en stor trussel mot pasientsikkerheten i helsevesenet og et enormt ressurssluk. Stortinget må nå velge: Enten endre lovverket eller organiseringen av helsevesenet – eller akseptere at moderniseringen av samhandlingen i helsevesenet stanser opp.

I 2012 ble Stortingsmelding nr. 9 (2012 – 2013) om «En innbygger – en journal» lagt frem. Meldingen anbefalte en bred gjennomgang av Helseregisterloven, slik at pasienten settes i sentrum for informasjonen, ikke virksomhetene, som i dag. Stortinget gav, ved sin behandling av meldingen i mars 2013, en bred tilslutning til hovedtrekkene anbefalingen. Det lover bra!

Stortingsmeldingen ble i juni 2013 fulgt opp med to nye lover sendt ut på høring; Pasientjournalloven og ny helseregisterlov.

I forslag til lov om pasientjournaler foreslår nå helse- og omsorgsdepartementet at to eller flere virksomheter (§7) kan samarbeide om behandlingsrettede helseregistre (elektronisk pasientjournalsystem). Dette er mest aktuelt innad i helseregionen, all tid de aller fleste pasientene behandles i egen region. Det kan for eksempel være alle helseforetakene i en helseregion eller det kan være samarbeid mellom helseforetak og kommunene i helseforetakets område om elektronisk pasientjournal. Aktørene i samarbeidet kan være privateide virksomheter, så vel som offentlige virksomheter, fastleger og avtalespesialister.

Det er også foreslått en ny bestemmelse i loven (§ 16) som åpner for tilgang på tvers av juridiske enheter. Dette åpner altså igjen for en mer effektiv samhandling elektronisk. Disse lovendringene vil være et paradigmeskifte for den digitale moderniseringen av helse- og omsorgssektoren.

Overlege Eivind Solheim ved Haukeland Universitetssykehus sier til magasinet D:mag i mai 2013 at sykehusleger må etterforske seg frem til livsviktig informasjon fra journaler fra andre sykehus. «All tilgjengelig informasjon får du neppe noen gang. Men det er frustrerende at det er jussen som skal hindre oss i å gjøre en bedre jobb. Selvsagt skal du ikke få lese en pasientjournal med mindre du er behandler, og det er helt riktig at kontrollen over hvem som kan lese hva skal være streng. Men pasientene tar det som en selvfølge at vi har fått samme informasjon som det legene på lokalsykehuset har. De forstår ikke hvorfor ikke vi får oppdatere oss i den elektroniske journalen før vi skal behandle dem.»

Direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet skriver i Dagens Næringsliv 14. august 2013 om «Personvernutfordringer i kø». Han peker på at «En innbygger – en journal» kan løse noen av de utfordringene helse- og omsorgssektoren står over for. Direktøren i Datatilsynet forutsetter; «svært høy sikkerhet, god tilgangsstyring, logging av oppslag i journal, logganalyse og innsyn i hvem som har gjort oppslag». Disse forutsetningene er jeg helt enig i! Dette er løsninger som sektoren benytter og som sektoren vil innarbeide også for en innbygger – en journal.

Departementet har tatt viktige grep for å gi helsepersonell tilgang til nødvendig informasjon for å yte god helsehjelp. Følger den nye regjeringen dette opp og vedtar Stortinget disse viktige lovendringene vil pasienten endelig settes i sentrum for informasjon om egen helse.

Helse Vest arbeider nå med å samle 2 millioner pasientjournaler, med mer enn 50 millioner journaldokumenter i et pasientjournalsystem med god tilgangsstyring og logging av oppslag. Samtidig samles alle medisinske bilder i et digitalt mediearkiv, og disse bildene kobles til pasientjournalene. Dermed vil vi i Helse Vest sørge for «En Vestlending – en sykehusjournal». Dette blir et viktig bidrag til arbeidet frem mot «En innbygger – en journal».

Hilsen Erik Hansen

Teknologi gir auka tryggleik

Johnny HeggestadHelse Vest er fremst i løypa når det gjeld systembygging. Ein ny teknologiplan og gode løysingar skal gi støtte til endå betre sjukehustenester framover.

Av Johnny Heggestad, prosjektdirektør i Helse Vest

Utviklinga av tilbod og behandling i sjukehusa våre er knytt til fleire område, blant anna flinke og engasjerte fagfolk, god drift og satsing på forsking og innovasjon. Teknologi er grunnleggande og viktig for at vi skal lukkast på alle område, og treff oss enten vi er pasientar eller vi arbeider på eit sjukehus.

Teknologi blir ein stadig viktigare del av sjukehuskvardagen. Slik er det og slik må det vere. I mange år har Helse Vest satsa på, og lukkast med, systembygging for sikker pasientbehandling, for å gjere kvardagen enklare, både for pasientar og medarbeidarar. No lanserer vi ein ny regional teknologiplan for satsinga vidare. Planen er utarbeidd med brei deltaking og semje frå sjukehusa på Vestlandet og skal gi retning i teknologiske vegval, val og prioriteringar framover.

Overskriftene ein les i media svartmålar ofte bildet og ein skal ikkje tru alt ein les. Det er ikkje slik at vi køyrer røntgenbilete i taxi, det er ikkje slik at felles system mellom sjukehusa ikkje finst og ikkje blir utvikla. Felles elektronisk pasientjournal er eit eksempel på ei felles løysing på Vestlandet, ei stor satsing dei siste åra. Røntgen og bildelagring er døme på eit av områda der vi førebur felles løysing. E-resept er snart klar til bruk, og fleire løysingar kjem på plass dei kommande åra fram mot 2020.

Teknologi er eit omfattande område. Teknologiplanen vår vidarefører IKT-strategien i Helse Vest ut frå erkjenninga av at ulike teknologiar som informasjonsteknologi, medisinsk-teknisk utstyr, tele, signal og video smeltar meir og meir saman til eit heile. Då er det også viktig å sjå det heile i samanheng, både på Vestlandet og nasjonalt.  Vi skal effektivisere og systematisere verksemda gjennom bruk av betre teknologi og gode løysingar.

Eit viktig utgangpunkt for teknologiplanen vår er Ein innbyggjar, ein journal. Eit heilskapleg pasientforløp betyr at informasjonen om pasienten skal følgje pasienten, same kor ho eller han blir behandla. For å få til dette har vi altså eit felles journalsystem og arbeider med eit felles bildearkiv kor røntgenbilete ligg. På den måten blir det enklare for pasienten, sidan journalane og bilda finst i eitt register. Det blir også lettare for personen som behandlar pasienten, enten ho arbeider i kommune eller sjukehus. Informasjonen blir lettare tilgjengeleg for dei som skal ha han.

Over tid kan slike system også brukast på nasjonalt nivå. Ein føresetnad for å bruke systema på nasjonalt nivå, er at det først fungerer bra på regionalt nivå. Ein meir overordna teknologiplan kan vere med på å auke kvaliteten i behandlinga, i tillegg til tryggleiken for pasienten. Er systema effektive og gode, gir dette gevinst både for pasient og sjukehus.

Innovasjon er eit eige tema i planen som no er lagt fram. Det er stort potensial for å tenke nytt. Her må vi trekke på all god kunnskap hos medarbeidarane våre, men innovasjon og utvikling føreset også godt samarbeid med omverda.  Dette gjeld blant anna ved nye anskaffingar. Vi vil ikkje lykkast framover utan leverandørar som forstår dei behova vi har og som evnar å levere.

Helse Vest ligg fremst i løypa når det gjeld systembygging og med planen som no er lagt fram har vi ein god strategi å følgje for vegen vidare.

Ha ein fin dag vidare!

Johnny Heggestad

Blogg_i_Vest_116x116

Nærsynt mediebilde – et demokratisk problem

Lars VorlandLegeforeningens leder fortsetter å bruke eksempler fra sykehus hun kan ta trikken til for å beskrive IKT-situasjonen i norske sykehus. Det er et alvorlig problem for debatten om spesialisthelsetjenesten at fjellene nordover og vestover synes å skygge for alt utsyn fra meningsbærere i Oslofjordbotn, skriver administrerende direktør i Helse Nord RHF, Lars Vorland i denne ukens blogg.

Av Lars H. Vorland, Helse Nord

Igjen bruker media at røntgenbilder fraktes med drosje og at informasjon sendes med faks som bilde på at IKT-situasjonen i norsk helsetjeneste er på steinaldernivå. Situasjonen i Oslosykehusene er overhodet ikke representativ for situasjonen på Vestlandet, i Midt-Norge og hos oss i nord. Informasjon med kommunehelsetjenesten utveksles, røntgenbilder sendes elektronisk, og hos oss har sykehusene felles datasystemer på de aller fleste områder og enda bedre skal det bli.

I front
De neste fire årene skal vi i Helse Nord investere nærmere én milliard kroner i utvikling av en helt ny elektronisk pasientjournal som vil bringe oss i front i Europa på dette feltet. Dette finansierer vi over egne budsjetter ved å ha en sunn økonomisk drift fordi våre medarbeidere gjør en kjempejobb hver dag året rundt.  I arbeidet med å skape den nye journalen vil flere hundre medarbeidere i helseforetakene være involvert i dette omfattende utviklingsarbeidet. Den nye journalen vil også ha et innhold som gir klinikeren informasjon om behandlingsvalg på en rekke ulike områder. Slik skal vi bidra til at det blir enda mer sikkert at nordlendingen får den beste og lik behandling for like problemer.

Den store og altoverskyggende utfordringen er det lovverk som eksisterer med hensyn til å dele informasjon på tvers av juridiske enheter. Slik det er i dag kan vi ikke ha én pasientjournal for hele Helse Nord. Journalen er knyttet til det helseforetak hvor pasienten er behandlet. Dette spørsmålet er det bare politikerne som kan løse, og det handler ikke om en eneste krone.

Nærsynt blikk
Nok om IKT i denne omgang. En annen utfordring med meningene som kommer fram i norsk offentlighet, og som debatten om spesialisthelsetjenesten er full av, er generelle vurderinger av situasjonen basert på et nærsynt overblikk over situasjonen i Oslo. Det er et betydelig problem med potensielt store konsekvenser for beslutninger om den framtidige utvikling. Sterke meningsbærere fra en rekke samfunnsområder og mange politikere synes å basere sine vurderinger og premisser for framtidige beslutninger på situasjon omkring Oslosykehusene uten å skjele til at resten av norsk spesialisthelsetjeneste i stort går godt.

Skal ikke gi opp
Jeg synes det er bedrøvelig at vi ikke på en bedre måte greier å få fram resultatene av det gode arbeidet de mange tusen som arbeider i spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge gjør. Det er en utfordring for den demokratiske debatt at ulike aktører, ut fra veldig forskjellige motiver, bruker en krevende situasjon i Oslo til å svartmale en helsetjeneste som i all hovedsak bedrer folks helse mer enn noen gang. At nasjonale media heller ikke bidrar er ikke til å forundres over når så mange takknemlige intervjuobjekt stiller opp med tabloide og forenklede virkelighetsbilder.

Jeg kan love at vi ikke skal gi opp våre forsøk på å få fram et mer nyansert bilde som reflekterer både problemer og alt det gode arbeid som gjøres.

Lars H. Vorland
Administrerende direktør, Helse Nord RHF

Denne bloggen er tidlegare publisert (2. november 2012) i «Direktørens fredagsbrev» på Helse Nord sin nettstad.

Smått ikke alltid godt

Erik M. HansenTusenvis av små og store it-systemer i helsevesenet truer både personvernet og pasientsikkerheten. Vi må samle pasientinformasjonen og bedre sikkerheten.

Av Erik M. Hansen, administrerende direktør i Helse Vest IKT

Moderne teknologier må brukes bedre i det norske helsevesenet, for å øke pasientsikkerheten og støtte opp om effektiv pasientbehandling.

Rammene ligger først og fremst i lovgivningen. For det første må Stortinget endre Helseregisterloven, slik at pasientinformasjonen kan deles mellom juridiske enheter og dermed lettere følge pasienten, for eksempel fra et sykehus til et sykehjem.

Som pasient må du få en sammenhengende elektronisk journal som gir deg tilgang til hele journalen din. Noe du ikke får i dag.
 
IKT må bidra til god pasientsikkerhet, og dette må selvsagt gjøres på en slik måte at også personvernet ivaretas. Mange tror at personvernet svekkes ved å samle informasjonen mer.  Men vet vi at dagens situasjon med tusenvis av små og store IKT-systemer fordelt på landets sykehus, sykehjem og legekontor gir godt personvern?

Konfidensialiteten ivaretas i beste fall fordi færre har tilgang til informasjonen. Noe som er en svakhet når flere har behov for informasjonen for å gi deg god behandling. I tillegg er de små enhetene kjennetegnet av lav kompetanse og små ressurser til å ivareta sikkerhet. Mer samling av informasjonen gir anledning til mye bedre sikkerhet.

Samlet sett gir dagens situasjon svekket pasientsikkerhet, fordi helsepersonell ikke alltid får den informasjon de trenger for å gi helsehjelp til pasientene. Personvern handler òg om at informasjonen er korrekt og tilgjengelig for den som trenger den.

Etter min vurdering skaper dagens oppstykkede IKT i helsesektoren også et svekket personvern.

En konsekvens av å samle informasjonen mer kan være at det etableres monopoler. Noen ganger er det nødvendig. Vi kan bestille flybilletter til hele verden via Internett fordi alle billettene er samlet i den sentrale databasen Amadeus. Ved å etablere et monopol, har flyindustrien lagt grunnlaget for en effektiv konkurranse.

Tilsvarende gjør Nets (tidligere BBS) at norske banker kan samhandle effektivt elektronisk. Et monopol har gjort det lettere for kundene å bruke banktjenestene, og å skifte bank.

Sykehusreformen fra 2002 samlet spesialisthelsetjenesten i fire regionale helseforetak. Primærhelsetjenesten er fordelt på landets 429 kommuner. De fleste pasienter har over tid kontakt med både primær- og spesialisthelsetjenesten. Men fordi alle de juridiske enhetene har sine egne IKT-systemer, er helsesektorens evne til å sørge for at informasjonen følger pasienten dårlig.

Endringene som nå må til må ta utgangspunkt i pasientforløp på tvers av sykehus og kommuner, helsepersonells behov for lovlig tilgang til relevant medisinsk informasjon, og pasientens behov for å settes i sentrum for informasjonen om egen helse.

Pågående arbeid med nasjonal helseportal (www.helsenorge.no), kjernejournal og eResept er viktige steg på veien mot å sette pasienten i sentrum for informasjon om egen helse. I tillegg må pasientinformasjonen i mye større grad samles innenfor og på tvers av primær- og spesialisthelsetjenesten.

Samler vi pasientinformasjonen mer og bruker moderne teknologier for samhandling, frigjøres ressurser og effektiviteten øker, men ikke minst styrker vi pasientsikkerheten og gir pasienten mer innflytelse.

Erik M. Hansen, administrerende direktør i Helse Vest IKT

Bloggen var også publisert som ein kronikk i Dagens Næringsliv Papir tirsdag 6. november 2012