Hva er god kvalitet og hvem har definisjonsmakten?

Illustrasjonsfoto: Svein Lunde, Stavanger universitetssjukehus

Begrepet «Kvalitet» kan være lettere å forstå intuitivt enn å definere. Det dreier seg om en helhet av egenskaper og kjennetegn ved et produkt eller en tjeneste, og det er knyttet til forventninger. Kvalitet er ikke enten eller, men en skalert størrelse. Pasientene må delta når mål skal identifiseres.

Av Anne Grimstvedt Kvalvik, dr.med og tidligere leder av Program for pasienttryggleik i Helse Vest

Kvalitet er knyttet til forventninger. Vi oppfatter at et produkt eller en tjeneste har høy kvalitet dersom våre forventninger blir innfridd. Så vel pasienter, medarbeidere, ledere og samfunnet som helhet har forventninger eller krav til tjenestene. De ulike partenes forventninger kan være samstemte, men de trenger ikke å være det.

I helsevesenet har vi behov for å operasjonalisere kvalitetsbegrepet; identifisere sider ved tjenestene som kan brukes for å definere mål og for å evaluere måloppnåelse. Kvalitetsindikatorer har slike oppgaver.

En indikator sier noe om ett aspekt ved et produkt eller en tjeneste. I helsevesenet er det behov for å evaluere flere sider av tjenestene. Det er vanlig å kombinere indikatorer for behandlingsprosessen, strukturen tjenestene tilbys innenfor og resultatet eller effekten av tjenesten.

«The Proof of the Pudding is in the Eating» – Resultatet er det viktigste. Men ofte er ikke resultatet synlig før lang tid er gått. Overlevelse er et slikt eksempel. Derfor kan det være nyttig å måle noe som vi vet påvirker det langsiktige målet. For leddgikt er det vist at behandling som reduserer eller eliminerer sykdomsaktiviteten, er gunstig for smerter og leddhevelse på kort sikt og for yrkesaktivitet og overlevelse på lang sikt. Andelen pasienter som får behandling i samsvar med retningslinjene, kan tjene som pekepinn – indikator for behandling av god kvalitet.

Kvalitet er ikke enten/eller, men en skalert størrelse. Ofte snakker vi om en forsvarlig eller optimal kvalitet og mener da den minste akseptable eller den høyest tenkelige verdi. God nok eller ønsket kvalitet er gjerne et sted i mellom disse punktene. Gapet mellom den oppnådde verdi og den ønskede, representerer en mulighet for kvalitetsforbedring.

Hva er det som karakteriserer tjenester av høy kvalitet?
I Helsedirektoratets strategi for kvalitetsforbedring av Sosial- og helsetjensten – «…og bedre skal det bli» –  heter det «Tjenester av god kvalitet er virkningsfulle, er trygge og sikre, involverer brukerne og gir dem innflytelse, er samordnet og preget av kontinuitet, utnytter ressursene på en god måte, og er tilgjengelig og rettferdig fordelt».

I hvilken grad tjenestene er «virkningsfulle, trygge og sikre tjenester» blir gjerne dokumentert gjennom forskning. Best utsagnskraft har forskningen når flere studier har samme resultat. Det forutsetter at det er enighet om hvilke symptomer og funn ved de ulike sykdommene som er viktigst å påvirke og som derfor skal følges. Det Europeiske revmatologmiljøet ble i 1992 enige om et knippe kjerneparametre som skulle inngå i utprøvingsstudier. Dette var et stort fremskritt, ikke minst fordi det da ble lettere å definere mål og å evaluere måloppnåelsen av ulike medikament og behandlingsmetoder. Slike evalueringer kan gjøres i tidsavgrensede utprøvingsstudier, i mer langsiktige sykdoms- og kvalitetsregistre og i lokalt forbedringsarbeid.

De revmatologiske kjerneparametrene ble besluttet av medisinsk personell og i tillegg til legens vurdering av leddaffeksjon omfattet de også pasientrapporterte data. Pasientene ble bedt om å vurdere omfanget av sykdommen og funksjonsnivået sitt på dertil egnede skåringsverktøy. Etter hvert ble det klart at pasienter kan verdsette andre sider ved behandlingen enn det medisinske fagmiljøet. Fra 2002 har pasientrepresentanter i økende grad vært med på å identifisere viktige konsekvenser av revmatiske sykdommer – og dermed på å bestemme hvilke symptomer som det er særlig viktig å påvirke ved behandling.

Moderne leddgiktbehandling er ambisiøs – målsettingen er ingen sykdomsaktivitet. En forskningsbasert undersøkelse har vist at pasientene mener at status for smerte, fatigue (tretthet/utmattelse) og uavhengighet må inngå i evalueringen av om av dette målet er nådd*.

Det ligger makt i å definere mål og i å bestemme hvordan måloppnåelse skal evalueres. Utvikling av begrepet «Pasientens helsetjeneste» innebærer maktoverføring til pasientene. OECD publiserte i januar 2017 anbefalinger rundt bruken av pasientrapporterte indikatorer. Her heter det: «Asking patients to assess the results of their care is perhaps the most important single step we can take to improve health care».

Jeg tror vi må spørre pasientene, og jeg ser fram til at brukere/pasienter skal bidra ikke bare med å rapportere sin situasjon på skåringsverktøy som fagmiljøene har laget, men også i arbeidet med å definere kvalitetsindikatorer til bruk i den videre utviklingen av en helsetjeneste av god kvalitet.

Ha en fin dag!
Hilsen Anne

 

*van Tuyl LHD, et al. Ann Rheum Dis 2016;0:1–7. doi:10.1136/annrheumdis-2016-209835

Takk for at du tar min sikkerhet på alvor!

God pasientsikkerhet gir trygghet. Og trygghet er helt essensielt for å fremme god helse. Tusen takk til alle dere som bidrar og tar pasientsikkerhet og HMS på alvor, hver dag. Det betyr utrolig mye for oss som besøker dere.

Av Linn Bæra, leiar av regionalt brukarutval i Helse Vest

Som pasient trenger jeg å oppleve trygghet i møte med helsevesenet. Som pasient- og pårørende representant i det regionale brukerutvalget i Helse Vest, har jeg fått følge dette arbeidet både fra innsiden, som pasient, og fra systemnivå, altså hvordan det jobbes med dette i regionen som helhet. En ting jeg har lagt merke til, er at medarbeiderne i sykehusene tar pasientsikkerhet på alvor.

Pasientsikkerhet handler ofte om de handlingene som gjøres hver dag i sykehusene. Det handler om de små tingene og det handler om kultur. Dette gjelder både for medarbeiderne og for pasientene. Personalets arbeidsmiljø og opplevelse av trygghet henger sammen med og påvirker pasientsikkerheten. Et godt arbeidsmiljø med forutsigbare, riktige og gode rammer, både fysiske, sosiale og psykiske, reduserer sjansen for at det blir gjort feil som kan resultere i pasientskader.

Ved en anledning ble jeg som pasient sittende å vente i en travel sykehusgang. En lege passerte meg flere ganger mens jeg ventet. Plutselig stopper han, ser på meg og spør om det er noen som vet at jeg er her og om det er noen som ivaretar meg. Dette er trygghet. Det er medarbeiderne; sykepleierne, psykologene, renholdspersonalet, lederne, legene, driftspersonalet, teknikerne, hjelpepleierne og andre, som skaper denne tryggheten. Som hver dag gjør små og store handlinger som i sum ivaretar tryggheten, sikkerheten og god helse for pasienter, pårørende og sine kollegaer.

Og det gleder meg å kunne si at det i Helse Vest er mange av disse menneskene! Pasientsikkerhet og HMS er en naturlig del av arbeidsdagen, og gjør at jeg som pasient kjenner meg trygg hos dere. Det er ingen selvfølge. Som regional brukerrepresentant sitter jeg i styringsgruppen for det regionale pasienttryggleiks programmet i Helse Vest, og jeg vet at det ligger mye hardt arbeid bak resultatene.

I Helse Vest er det mange eksempler på at det nytter å arbeide målrettet med å bedre pasientsikkerheten og kvaliteten på tjenestene. Det nytter å sette fokus på det vi ønsker å gjøre noe med. Høy overlevelse, få sykehusinfeksjoner og god kommunikasjon er noe av det som bidrog til bedre kvalitet i 2016.

Bruk av scoringsverktøy ved Trygg gastro har hatt betydningsfull effekt på håndteringen av komplikasjoner i forbindelse med operasjon, som igjen har stor betydning for utfallet for pasienten. Arbeidet med å skape Trygge fødsler ble nominert til Helsedirektoratets forbedringspris 2016, og arbeidet med å unngå trykksår og urinveisinfeksjoner har gitt gjentatte rekorder med null trykksår og urinveisinfeksjoner på flere avdelinger. Det er lagt ned mye godt arbeid for å få dette til, og det er mange som har bidratt over tid. Dere fortjener all honnør og jeg vil takke dere alle for at dere tar min sikkerhet på alvor.

Jeg vil takke alle som spør. Alle som tar seg tid til å spørre hvordan det går med meg. Som spør om hva som er viktig for meg, spør om det er noe mer jeg lurer på eller bekymrer meg for. Alle som tar seg tid til å sette seg ned ved sengen min, snur seg bort fra datamaskinen, som ser meg i øynene og som lytter til det jeg har å si.

For ved disse små, enkle handlingene, som er så ubeskrivelig betydningsfulle for pasientene, ivaretas også pasientsikkerheten. Slik fanges det blant annet opp om pasienten ikke har all nødvendig informasjon, om pasienten tar de nødvendige medisinene, og ikke minst om pasienten får rett behandling. Enkle spørsmål som kan redde liv. For noen enkel spørsmål eller en gjennomgang av en sjekkliste, kan fange opp komplikasjoner ved medisinering, forverring av en tilstand eller selvmordsfare.

Takk til alle dere som tar dere tid til å se den enkelte pasient og til å spørre! Jeg håper at du som leser dette innlegget tar deg tid til å stoppe opp, og lar betydningen av det du gjør få synke inn.

Et smil, et spørsmål, et IKT-system som fungerer, et meldt avvik, en fjernet ring, en gjennomført sjekkliste, et mindre trykksår. Alt dette har enormt stor betydning for oss som besøker dere.

Takk for din innsats, ditt engasjement og din omsorg.

Hilsen Linn

Pasientsikkerhet – de små, enkle ting!

Helsepersonell vasker hender

Foto: Helse Stavanger

Vi gjør alle feil fra tid til annen, det ligger i den menneskelige natur. Erkjennelsen av at mennesket alene ikke alltid er til å stole på, all sin kunnskap og erfaring til tross, er bakteppet for enhver sikkerhetstenkning. Vi må bygge barrierer og rutiner som gjør det enkelt å gjøre ting riktig!

Av Karin Jensvold, Rådgiver innenfor kvalitet og pasientsikkerhet og konstituert leder for Pasientsikkerhetsprogrammet ved Stavanger universitetssjukehus.

Etter iherdig innsats over lang tid er det fortsatt en realitet at pasienter skades som følge av medisinsk behandling. Ulike studier anslår at omkring halvparten av alle pasientskader ikke kunne vært unngått. Risikofylt behandling vil fortsatt være en del av det medisinske tilbudet, da alternativene kan gi enda større risiko. Likevel er det et faktum at flere pasientskader kunne vært unngått om vi hadde hatt bedre rutiner og system. Spørsmål som må stilles er hvordan forebygge det forebygg-bare, hvordan flytte tankesett og ressurser til å iverksette tiltak som kan fungere som sikkerhetsnett?

Helsetjenesten har lang tradisjon for å øve på kompliserte rutiner og prosedyrer, på traumebehandling og hjertestans. Her er det god handlingsberedskap og kompetanse.
Men ikke sjeldent er det de enkle, dagligdagse gjøremål som glipper, oppgaver uten en umiddelbar og åpenlys risiko.

Pasientsikkerhetsarbeidet handler i stor grad om en økt bevissthet rundt hvilken stor og viktig forskjell de enkle, ofte kjente og effektive tiltak, kan utgjøre. Det handler også om samhandling og kommunikasjon mellom ulike aktører og pasienten selv. Et tverrfaglig behandlingsteam i tett samarbeid med m er nødvendig for å levere trygge tjenester av god kvalitet. Enkeltpersoners kompetanse, erfaring og innsats er avgjørende, men ingen kan være god på alt.

karin-jensvold-200

Karin Jensvold

Funn etter tilsyn og revisjoner, klagesaker, saker fra Norsk pasientskade register (NPE), journalgranskninger og hendelsesanalyser, er alle ulike kilder til informasjon om hvor det er risiko for pasientskader og hvor kvaliteten på helsetjenesten bør bedres. Det finnes også mye kunnskap om effektive tiltak som kan forebygge flere skader og forbedre kvaliteten, samt kunnskap om forbedringsmetodikk som kan tas i bruk for å iverksette disse tiltakene. Det er på ingen måte ett tiltak som er nøkkelen til en forbedret helsetjeneste, men snarere et sett med ulike tiltak som kan og bør prøves ut og justeres.

Noen av disse tiltakene er super enkle, helt gratis og minimalt tidkrevende. I tillegg kan de utgjøre en betydelig forskjell. Selvsagt er det viktig at årsaker til enkelthendelser og avdekking av risikoområder fortsatt kartlegges, men helsetjenesten må nå i enda større grad agere på den kunnskapen som finnes.

Den dagen jeg selv blir pasient eller pårørende, ønsker jeg å bli møtt av et kompetent behandlingsteam som kommuniserer og samarbeider godt, både med hverandre og med meg. Det er avgjørende for at jeg kan være delaktig og følge opp min egen behandling.

Men, jeg forventer også at de ansatte gjennomfører de enkle rutinene som sjekk av min identitet, gir meg riktig medisin og har rene hender!

Hilsen Karin

 

Hvordan stoppe seksuelle overgrep mot barn?

hellekleive-betanien-250pxVi voksne må dra opp rullegardinen, og orke å se.

Helle Kleive, leder for ressursenheten V27, ved Betanien Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikk (Bup) i Bergen, www.betanien.no.

Jeg arbeider med barn og unge under 18 år som har begått seksuelle overgrep. Hos oss jobber vi med å lære disse unge hvordan de skal unngå å gjenta overgrep. For at det skal skje, må de også få et bedre liv. Derfor samarbeider vi tett med familien og mange instanser rundt den unge, blant annet skole, helsesøster og det lokale og statlige barnevernet.

I forbindelse med aksjonen «Dark Room», og politiets avsløring av pedofilinettverk på nettet, har jeg lyst til å gi litt håp til alle som kjenner på vemmelse og avmakt i kjølvannet av dette.

En tredjedel av alle seksuelle overgrep mot barn og unge blir begått av andre barn og unge. Hvis disse unge overgriperne ikke får behandling, er sjansen stor for at overgriperen fortsetter sine overgrep. Hva kan så du bidra med for å stoppe dette? Jo, du kan hjelpe til ved å våge å innse at seksuelle overgrep skjer, og at barn og ungdom faktisk kan gjøre dette.

Alle kan bidra. Hver og en av oss kan gjøre vår lille ting, som å tro på et barn når det forteller. Stole på magefølelsen din når du kjenner at «noe er galt». Vi kan tenke: La meg gjøre noe med det. La meg finne ut av dette. La meg ta vondt-i-magen-følelsen min på alvor. La meg finne ut av hva jeg kan gjøre for dette barnet.

I Helse Vest har vi noen som kan hjelpe deg med å hjelpe disse barn og unge. Barneverntjenesten koordinerer i mange kommuner såkalte tverrfaglige konsultasjonsteam og kan gi deg tid raskt for å drøfte bekymringen din. Dette er lavterskeltilbud som tar imot og gir råd til lærere, førskolelærere, helsesøstre, leger, psykologer, foreldre og andre som har mistanke om at barn er utsatt for seksuelle overgrep.

Vi må innse at overgripere finnes og at overgrep forekommer. Bare på den måten kan vi hjelpe ofrene, men også overgriperne. Gjennom å hjelpe de som begår overgrep, kan vi sørge for at overgrep ikke får fortsette.

Helle

Nå er vi i gang!

Av Marit Kobro, administrerende direktør, Pasientreiser ANS

1. oktober markerte vi overgangen til en digital hverdag for pasientreiser. Pasienter som har reist til behandling fra denne dagen kan sende sin søknad om refusjon av reiseutgifter elektronisk på helsenorge.no. Med dette er også vi i Pasientreiser bidragsytere til at helsenorge.no blir en felles portal med viktig helseinformasjon og innbyggertjenester som bidrar til en enklere hverdag for pasientene. Det er vi glade for.

pad_m_helsenorge_1200x630pix

Den digitale reisen har vært lang! Med mange involverte underleverandører har kontinuerlige avklaringer underveis vært viktig for å finne gode løsninger. Smidig utviklingsmetodikk har vært avgjørende for å få på plass løsningen som ligger på helsenorge.no i dag. Likevel er dette en førstegenerasjon. Nå er det mulig å søke om å få dekket reisen sin med en fast sats per reiste kilometer, men skal pasienten søke om å få dekket tilleggsutgifter som krever dokumentasjon, må papir fortsatt benyttes. Erfaringene vi gjør oss nå vil bli brukt i den videre utviklingen av løsningen, slik at det sterke fokuset på brukermedvirkning og brukervennlighet fortsatt ivaretas når det innen kort tid også blir mulig for flere brukergrupper å søke elektronisk.

Myndighetene har forenklet regelverket for pasientreiser. Den nye hovedregelen er at reisen dekkes 2,20 kroner per reiste kilometer, uansett hvilket transportmiddel som er brukt. Ved å gjenbruke informasjon på tvers i helsesektoren og tillate samhandling mellom offentlige registre, trenger ikke pasienten lenger å legge med bekreftelse på å ha møtt til behandlingen. Personopplysninger er allerede hentet inn fra folkeregisteret, når pasienten logger seg inn på den sikre digitale løsningen på helsenorge.no. For pasienten forenkler dette søknadsprosessen, det blir mer forutsigbart hva som dekkes og pasienten kan selv følge saken gjennom oppdaterte statuser på nettet. Dette er pasientens helsetjeneste!

Pasientreiser mottar nesten 2 millioner telefoner årlig. Brukerstøtte per telefon er tidkrevende både for innringer og forvaltning, og er ikke tilgjengelig hele døgnet. Det er derfor et mål å utvikle god informasjon som kan erstatte den informasjonen som gis på telefon i dag. Målinger fra SSB viser at nordmenn generelt bruker mye internett og vi har en godt utbygd infrastruktur for internett. I følge SSBs statistikk for bruk av IKT i husholdningene brukte 96 prosent av befolkningen internett 2. kvartal 2016.

Parallelt med utviklingen av den elektroniske løsningen har det derfor vært jobbet med å få samlet informasjon om pasientreiser på felles nettplattformer. Pasientrettet informasjon om området vårt ligger nå på helsenorge.no, sammen med annen verdifull pasientinformasjon. Informasjon til behandlere, transportører og andre samarbeidspartnere er overført til felles nettplattform for spesialisthelsetjenesten. Målet er å lage en sømløs overgang for alle som trenger informasjon om pasientreiseområdet i hverdagen, enten det gjelder privatpersoner eller offentlige instanser.

marit_kobro_bloggivest_800pxMange som enten jobber i Pasientreiser ANS eller ved ett av de lokale pasientreisekontorene har de siste to årene hatt en hverdag preget av arbeidet for å få denne løsningen på plass. Ulike kompetanseområder har arbeidet gruppevis med delleveranser i prosjektet. Ressurser fra lokale pasientreisekontor har blant annet bidratt til å videreutvikle saksbehandlingssystemet for å forenkle og automatisere behandlingen. Det har vært utført 12 organiserte brukertester underveis.

Disse brukertestene har hatt som mål å optimalisere brukervennligheten av den elektroniske løsningen. Brukere til testing er hentet inn via flere kanaler, men det har vært et viktig prinsipp å inkludere Pasientreiser ANS sitt brukerpanel. Tilbakemeldinger fra de som faktisk skal bruke systemet utgjør den viktigste referansen for utviklingen av en brukervennlig tjeneste. Det gjelder løsningen som ligger på helsenorge.no i dag, men det vil være like førende for all videreutvikling av denne tjenesten og ved utvikling og moderniseringen av andre områder innen pasientreiser.

I Pasientreiser ANS legger vi bak oss en tid med stort fokus på teknisk utvikling av denne løsningen. I det daglige arbeidet med fokus på god løsningsarkitektur, videreutvikling av IT-systemene for hele området og mål om å fortsette digitaliseringen, er dette verdifulle bidrag og erfaringer til en videre forbedring og fornying av området.

Blikket vårt skal fortsatt være på digitalisering av pasientreiseområdet slik at pasienter, behandlere og forvaltning er i stand til å møte fremtidens krav til en moderne helsetjeneste. Vi gleder oss til et fortsatt godt samarbeid med resten av Helse-Norge i dette arbeidet!

Ha en fin dag!

Hilsen Marit Kobro

Skjebner på et venterom

rbupblogg Selv med tolk kan det være vanskelig å forklare en nyankommet asylsøker eller flyktning hva den nye klientrollen som pasient innebærer. For ferske innbyggere vil deler av både somatisk og psykiatrisk helsetjeneste fremstå som lite gjenkjennbar, ispedd betydelig tvil og frykt rundt viktige bestanddeler som informasjonsdeling og taushetsplikt.

 

Av Hedwig Maria Kverneland Whyte Bogstad-Kvam, kontorleder ved transkulturelt senter, Stavanger universitetssjukehus

Min arbeidshverdag er ved Transkulturelt Senter. Vi skal bidra til at traumatiserte asylsøkere og flyktninger får et likeverdig helsetilbud, med spesielt fokus på tjenestene som ivaretar deres psykiske helse. Som kontorleder er jeg ansvarlig for å forvalte og definere velkomst, informasjonsflyt og klinikkens grenser, skriftlig og muntlig.

Det er jeg som svarer pasienter, pårørende og samarbeidende etater og instanser i telefonen. Jeg skriver brev, diktat, møter i døren, følger til busstoppet (!), passer på at tolken er på plass, trøster og passer barn ved behov. Min skranke kan senkes og heves, og jeg har fjorden og årstidene som utsikt.

rbupblogg2Andre trekker seg inn i de lune sofakrokene på venterommet. De kan synes det blir litt vel mye hav, for det er ikke mange månedene siden de selv satt i en overfylt gummibåt med skrik og bølger som overdøvet hverandre. Noen vil vente inne hos meg, noen vil vente i fred, noen kan norsk, noen har opphold og andre igjen har gått under jorden. De fleste vil ha både kaffen og kardemommeteen mye søtere enn «vi» er vant til.

Tolk, tid og tillit
Enkelte dager opplever vårt team, som består av fire behandlere og meg selv, en tks-gruppebildeoverveldende og felles følelse av å drive med «det umuliges kunst». Denne er både god og vond. Vi prøver å planlegge timer og plante håp hos papirløse vi ikke kan sende brev til eller nå per telefon. Vi deltar i ansvarsgruppemøter med stramt budsjett hva gjelder tolk, tid og tillit.

Disse dagene er likevel sammenvevd større glimt av både mestring og driv – en uskreven prosedyre om sammen å være godstog av vilje og engasjement (uten pekefinger!) for likeverdig og kultursensitiv tilnærming i helsehjelpen som tilbys. I vårt arbeid med og rundt asylsøkere- og flyktninger har vi fått en grundig drilling av rolle- og ansvarsfordelingen som skal være på plass rundt dem. Verge, fullmektig, advokat, flyktningkonsulent, saksbehandler og kontaktperson samler dokumenter i hver sin mappe, og med hvert sitt ansvar.

Det fremmede landet
I et poliklinisk behandlingsforløp innenfor psykisk helsevern tildeles asylsøkere og flyktninger en ny type klientrolle. Denne er det vanskelig å forklare hva innebærer (selv med tolk!).
For til forskjell fra de andrebilde-av-hillevagsveien-8 forløpene, der flyktningen og hans/hennes familie kan oppfatte seg som «nok en klient», kan en psykoterapeutisk relasjon til behandler i beste fall bidra til å gjøre pasientrollen til en individualiseringsprosess for den det gjelder. Et parallelt eksempel; asylintervjuer hos politiet tar også for seg menneskets individuelle livshistorie – men med helt andre mål.

Det handler om juridiske avklaringer og identitetsstadfestende, etterprøvbar og kronologisk dokumentasjon av bakgrunn, tilhørighet, fluktrute og rettigheter. For mennesker fra såkalte kollektivistiske samfunn (en etter hvert omdiskutert beskrivelse men åh-så-lett-og-ty-til i det man lager «flerkulturelle» eksempler som over) representerer dette en ny dimensjon ved helsehjehedwig-maria-kverneland-whyte-bogstad-kvamlpen i Norge, det fremmede landet.

Selv sitter jeg ikke i terapirommet der behandlingen skjer. Likevel opplever jeg å se dem godt gjennom ankomst og avskjed og i kontakt med alle mandatene rundt dem som vi fordrer et samarbeid med. De nyankomne. De langtidsboende. De små barna og de tidlig voksne ungdommene. De mange skjebnene. For til vårt venterom er det en jevn strøm. De bærer og tåler. Ikke alt bør pirkes borti, ikke alt virker mulig å fortelle, ikke alle får bli.  Det er mye sant i at det er de sterkeste som flykter, men det er like mye sannhet i at flukt og uviss venting ødelegger, splitter og skader på både kort og lang sikt. Den skaden vi etter hvert vet at selve transittiden står for skal vi også håpe på å kunne lege. Om så bare ved at nok et venterom, ved akkurat vår klinikk, til en forandring signaliserer; du er kommet til rett sted.

Hilsen Hedwig

  • Våren 2016 fullførte Hedwig Maria Kverneland Whyte Bogstad-Kvam RBUPs kontorfaglige videreutdanning del 1 og hun tar også en master i interkulturelt arbeid ved VID Misjonshøgskolen.
  • Til daglig er hun kontorleder ved Transkulturelt Senter, Stavanger universitetssjukehus
  • I blogginnlegget deler hun erfaringer fra sin arbeidshverdag ved senteret.

Hvordan snakke med ungdom om hvordan de egentlig har det?

Bloggivest_860x400_Kristin Hatløy

«Ungdommen nå til dags har aldri vært bedre» sto med store bokstaver i Stavanger Aftenblad for en tid tilbake.

Av Kristin Hatløy, psykiatrisk sykepleier, TIPS

Overskriften viste til resultater fra NOVA sin nasjonale Ungdatarapport der over 40 000 ungdomsskoleelever deltok:

  • 94 prosent svarer at de trives «nokså godt» eller «svært godt» på skolen
  • Over halvparten tror de kommer til å ta høyere utdanning
  • Tre av fire tror de kommer til å få et godt og lykkelig liv
  • 80 prosent er «litt eller svært fornøyd med mor og far»
  • 84 prosent har aldri røykt
  • 82 prosent har aldri brukt snus
  • Åtte av ti trener minst én gang i uken
  • 9 av 10 har minst én nær venn
  • To av tre er helt sikre på at de har minst én venn som de «kan stole fullstendig på og betro seg til om alt mulig»

De unge er altså i stor grad snille og veltilpasset og har det bedre enn noen gang før. Likevel er det mange som sliter. Opptil 10 prosent rapporterer om depressive symptomer. Rapporten viser at det er en klar sammenheng mellom dårlig råd i familien, rusmiddelbruk, kriminalitet, mobbing og vold.

Folkehelseinstituttet har også gjort en undersøkelse av 13-15-åringer som viser at kun 17 prosent av ungdommene med betydelige emosjonelle plager har vært i kontakt med fagpersonell for plagene.

Hva gjør vi hvis vi har en ungdom som kanskje sliter – og hva ser vi etter?

Det kan være en datter eller sønn, en elev, en venn eller nabo. Noen ganger er det andre som først legger merke til tegn på psykiske vansker. Det kan vise seg i tilbaketrekking, endret oppførsel eller skolefravær. Samtidig er ungdomstida en periode der vi endrer oss. Mange foreldre opplever at det er langt mellom de fortrolige samtalene, og spør vi hvordan ungdommene våre har det, svarer de «greit» og forsvinner bak en skjerm.

Flere voksne jeg har møtt som slet i ungdomstida forteller at det største sviket fra de voksne rundt dem var at ingen spurte hvordan de hadde det. – De må jo ha sett, eller forstått hvordan det sto til med meg. Men ingen spurte. Kanskje de ikke torde?

En kvinne fortalte meg at læreren en gang hadde spurt hvordan det sto til hjemme. Hun ble så perpleks at hun svarte «greit» selv om det var blank løgn. Hun tenkte at neste gang læreren spør, da skal jeg fortelle hvordan jeg egentlig har det, men læreren spurte aldri igjen.

Psykologspesialist Svein Øverland har laget en oppskrift på «bekymringssamtalen». Han gjorde det på oppfordring fra lærere som et hjelpemiddel for å tørre å spørre. Her er den:

Bekymringssamtalen:

  • Velg tid og sted
  • Si at du er bekymret
  • Si hva du er bekymret for
  • Si hva du bygger det på
  • Si at du kan ta feil
  • Ti stille!

Dersom svaret er JA:

  • Gi respekt
  • Ikke lov for mye
  • Finn støttepersoner
  • Tenk kortsiktig og langsiktig
  • Gjør noe konkret

Dersom svaret er NEI :

  • Si at du er fremdeles bekymret
  • Avslutt samtalen
  • Si at du vil ta kontakt igjen
  • Si at du håper han/hun vil ta kontakt før det
  • Sist, men ikke minst: Gi bare råd når noen ber om det, eller etter at du har spurt om de vil ha det, og de har svart JA TAKK.

Les også:

 

Hilsen Kristin