Er det eit problem at vi planlegg godt?

Bloggivest_860x400_Hilde_Christiansen_

Pågåande pasientforløp er ein konsekvens av at pasientar har ulike behov i sjukehusa. Somme har korte, andre har lange forløp. Det bør derfor ikkje vere eit problem at vi har mange pågåande pasientforløp. Tvert om er det manglande planlegging og etterleving av det som er planlagt vi må til livs.

Av Hilde Christiansen, direktør medarbeidar, organisasjon og teknologi, Helse Vest RHF

Det er med undring eg les debatten om den usynlege interne sjukehuskøen som har florert i ulike medium og tidsskrifter den siste tida. Vi har tillit til dei vurderingane legane gjer, kvar dag, når dei vurderer nye tilvisingar. Kvar einaste tilvising til spesialisthelsetenesta blir vurdert og behandla i tråd med gjeldande prioriteringsrettleiarar. Når ein har hatt første konsultasjon blir det beslutta vidare forløp. Enten det er behov for vidare utgreiing, eller at ein har fått avklart det som var nødvendig.

Vi må vere trygge på at dei slutningane som blir tekne, er dei rette for den einskilde pasienten. Det betyr, som eg òg har påpeikt tidlegare, at vi eigentleg ikkje har sjukehuskø i Noreg, men fagleg prioritert planlegging. Det er omgrep vi har nytta når vi no har gått i gjennom alle arbeidsprosessar for tildeling av timar for poliklinikk og dagbehandling i Helse Vest. Det gjeld enten det er utgreiing, behandling eller kontrollar. Det har òg vore viktig å leggje til rette for god planlegging og oppfølging i arbeidsprosessane for dei pasientane som skal i eit vidare behandlingsforløp for døgnbehandling.

Pakkeforløp for kreft er eit eksempel på at sjukehuset planlegg mange ulike aktivitetar og ikkje tar endeleg beslutning om vidare tiltak før ein er trygg på at det er det rette, eller at ein planlegg kirurgiske inngrep før alle nødvendige kliniske undersøkingar og vurderingar føreligg, sjølv om også dette går raskt for mange pasientar.

Det er synd at vi igjen skal ha ein debatt om at vi ikkje har fagleg prioritert planlegging i sjukehusa, enten det gjeld dag, døgn eller poliklinikk. Det har vore ein uting at ein planlegg med tentative timar, det er vi alle samde om. Det fører berre til mange planleggingsprosessar for kvart einskilt tiltak eller pasient. Vi har jobba mykje med dette dei siste åra gjennom programmet «Alle møter». Saman med fagmiljøa har vi støtta opp om nye arbeidsprosessar der det sjølvsagt er lagt premissar for korleis og korleis vi må planleggje for å unngå dette.

Det er lagt ned eit omfattande utviklingsarbeid og vi gler oss over at vi no nesten er i mål. Det er ikkje slik at det er tusenvis av pasientar der dato for kontakt har passert. Per i dag har vi 1 364 kontaktar der planlagt tidspunkt er passert, for alle fag og omsorgsnivå. Dette tar vi på alvor og målet er at ingen pasientar skal oppleve dette. Det er heller ikkje slik at vi har titusenvis av pasientar som ikkje har fått tildelt konkret tidspunkt for kontakt, men for dei det gjeld, er det svært viktig.

Akkurat i dag pågår det planlegging for om lag 5 000 pasientar. Dette talet må sjåast i samanheng med kor mange nye tilvisingar vi får kvar månad. Når vi får om lag 23 000 nye tilvisingar kvar månad, er det ikkje gjort på éin dag å planleggje for alle. At vi akkurat i dag har om lag 5 000 pasientar det pågår panlegging for speglar ganske så bra volumet av tilvisingar som blir mottekne kvar veke. I snitt tek det tre dagar frå vi mottek tilvisinga til ho er vurdert, medianen er éin dag. Nær 90 prosent får tildelt ein konkret time for første kontakt innan få dagar etter at tilvisinga er vurdert, med sms om time og informasjon om timen på Vestlandspasienten.no.

Det er etter kvart eit lite omfang i bruk av tentative timar. Det har vore omfattande analysar av ventetid, der mange pasientar som har opplevd at dato har passert, der mange som har tentativ time, enten det er for elektiv døgn, dag eller poliklinikk. Vi finn ikkje grunnlag for å seie at det finst skjulte interne ventelister, men at det kontinuerleg er ein del av befolkninga på Vestlandet som har planlagd kontakt med sjukehusa.

Vi har ønske om å vere opne om alle tal og kva vi skal bli betre på, men vi må òg evne å gi ros til medarbeidarar og leiarar som har stått på for at det på Vestlandet er utvikla ein god kultur for oppgåveplanlegging, som gir stor verdi for pasientane. Vi skal ikkje skjemmast over at vi har 270 000 pågåande pasientforløp. Det vil alltid vere ein del av befolkninga som har eit pasientforløp i sjukehusa. Det viktige er at det er oversikt og kontroll på at alle pasientane får den utgreiinga, behandlinga og oppfølginga dei skal ha, til rett tid og med rett kvalitet.

Eg er stolt over den innsatsen, engasjementet og tilslutnaden kring god planlegging som er i føretaka. Vi er på veg ned til null fristbrot og ingen tildeling av tentative timar. Pasientar skal heller ikkje oppleve at dato for tiltak er passert. For oss betyr det like mykje at vi planlegg alt like godt uavhengig om det gir fristbrot eller ikkje.

Dei 270 000 pasientane som til ei kvar tid har kontakt med sjukehusa på Vestlandet har for dei aller fleste planlagde forløp som blir følgde til punkt og prikke. At vi har mange pågåande pasientforløp er altså ikkje eit problem. Det er eit uttrykk for godt planlagd sjukehusdrift. Vi må vere samde om kva omgrep vi nyttar og kva som er gode mål. Berre slik kan vi ha ei god tilnærming til kva dette eigentleg handlar om. Fagmiljøa er opptekne av at vi må kommunisere tala, no har eg gjort det. Eg håpar at vi kan nytte planlagd prioritert planlegging og pågåande pasientforløp som omgrep, der alle kan leggje fram tal om kor mange pasientar som har tentativ time og kor mange pasientar der dato for tiltak er passert – på same måte som for fristbrot. Først då kan vi diskutere om planlegginga er god eller kva som må til for at det skal bli betre.

Hilde Christiansen

Dette blogginlegget har også stått på trykk i Dagens medisin og på nettsidene dagensmedisin.no

Tryggare pasientar, tryggare klinikarar

Bloggivest_860x400_Hilde_Christiansen_

I løpet av 2016 får pasientar i Helse Vest, over 16 år, tilgang til sjukehusjournalen sin på nett. Dette er eit løft ikkje berre for pasientane, men òg for klinikarane. Dette betyr nemleg også at det blir opna for tilgang på tvers av føretaka, noko som gjer at klinikarane kan stille betre førebudde til møtet med pasienten.

Retten til innsyn i eigen journal er ikkje ny – den retten har pasientane hatt sidan 1977. Det som er nytt er at pasientane no får tilgang til journaldokument, utan å måtte kontakte sjukehuset først. Tilgang blir gitt gjennom sikker pålogging på vestlandspasienten.no, som er kopla til helsenorge.no.

For pasientar innanfor somatikken er datoen 24. mai. For pasientar innanfor rus og psykisk helsevern er datoen 19. september. Det er godkjente journalnotat med hendingsdato etter 1. mars 2016 (somatikk) og 1. september 2016 (rus og psykisk helsevern) som vil visast. Foreldre og føresette kan sjå journalen til eigne barn under 12 år.

Kvifor gjer vi dette? Helse Vest ønskjer å leggje til rette for pasientens helseteneste. Med elektronisk tilgang til journaldokument, og i løpet av året sjukehusjournalen, vil pasientane vere meir oppdaterte og dermed kunne vere meir delaktige i eiga helse og eiga behandling. Det er òg nyttig når pasientane har kontakt både med spesialisthelsetenesta og fastlegane, eller mellom sjukehus. Dette er i tråd med Stortingsmelding 9 (2012-13)» Éin innbyggjar-éin journal», som tilrår at pasientar skal få elektronisk tilgang til journalen sin.

Journaldokument vil framleis vere arbeidsverktøyet for behandlaren. Sjukehusjournalen skal fortsatt vere behandlar sitt arbeidsverktøy, og ein skal ikkje endre på kva ein skriv i journalen, sjølv om ein bør prøve å bruke eit så godt og forståeleg språk som mogleg. Studiar frå andre land viser at pasientane ikkje ønskjer at behandlar skal halde tilbake informasjon i journalen, sjølv om dei no får enklare tilgang til å lese det som står der.

Når pasientane sjølve har moglegheit til å følgje opp saka si, betyr det auka pasienttryggleik og ein generell kvalitetsheving av tenesta. Helsetenesta på si side, kan frigjere ressursar som no blir brukte til mange andre viktige oppgåver og dermed styrkje anna kommunikasjon og dialog med pasientane.
Ta for eksempel pasientar som er inkluderte i eit pakkeforløp for kreft. Det gjeld for over 70 prosent av kreftpasientane i Helse Vest. Personar som har hyppig kontakt med helsetenesta har ofte behov for tilgang til journalen sin, moglegheit for å følgje opp tilvisingar og prøvesvar, og gjere nye avtalar. Det skapar tryggleik å kunne følje behandlingsplanen sin på denne måten.

Oversikt. Når ein pasient er del av eit pakkeforløp betyr det mellom anna at pasienten får oppnemnd ein eigen forløpskoordinator ved behandlingsstaden. Forløpskoordinatoren er pasienten sin kontakt på sjukehuset så lenge han eller ho er under utgreiing. I tillegg til at journalen no blir tilgjengeleg på nett vil pasienten også få tilgang til kven som er deira forløpskoordinator, få oversikt over når undersøking og behandling skal skje og få moglegheit til digital dialog med forløpskoordinatoren sin via vestlandspasienten.no.

Dersom pasienten har utgreiing og behandling i fleire føretak vil dei få oppnemnd forløpskoordinator i kvart av sjukehusa som alle blir viste med kontaktinformasjon på vestlandspasienten.no Vi har fått gode innspel frå brukarpanela våre at dette vil vere ei kjærkommen teneste. Med elektronisk tilgang til sjukehusjournalen, kan pasientane vere reelle samarbeidspartnarar med helsetenesta.

Tilgang på tvers av helseføretaka. Samtidig med at pasientane får tilgang til journaldokument på nett, får også behandlarane tilgang til journalen til pasientane på tvers av helseføretaka. Det vil seie at om ein pasient frå for eksempel Helse Førde kjem til Helse Bergen for vidare behandling, vil behandlaren kunne få digital tilgang til dei opplysningar og dokument som gjeld det vidare pasientforløpet. Før blei desse dokumenta sende i posten, og ein måtte ringje til kvarandre for å varsle og ta opp vidare pasientforløp. Vi trur framleis legane vil ha dialog med kvarandre, men det er viktig at alle prosessar er godt planlagde, går raskt og trygt og er til det beste for pasienten.

Dette er ei viktig og rett utvikling. Vi skal ikkje setje behandlar i forlegenheit ved at pasienten har betre tilgang til journaldokument enn det behandlaren har. Derfor har det vore viktig å få på plass denne tilgangen samtidig med at vi opnar for digital visning av journaldokument for pasientane.

Tryggleik. Og sjølvsagt er dette tilgangsstyrt. Det er berre sjukehuspersonell som behandlar pasienten som har tilgang til å sjå journalen. All innsyn i journal blir logga og denne loggen er tilgjengeleg for pasienten på førespurnad. Det er òg verd å merkje seg at vi framleis vil betene pasientane på skikkeleg vis dersom dei ønskjer innsyn i heile journalen. På sikt skal heile journalen bli tilgjengeleg via nett, men til vi er der må pasientar kontakte sjukehuset om dei skal ha innsyn i heile journalen.

Vi skal skunde oss trygt til å få heile journalen på nett. For pasientane og medarbeidarane i sjukehusa våre betyr dette betre samhandling og auka pasienttryggleik. Ein trygg pasient gir ein trygg klinikar.

Hilde Christiansen, Direktør medarbeidar, organisasjon og teknologi i Helse Vest RHF.

Dette blogginnlegget har tidlegare stått i Dagens medisin, både i trykka versjon og på nett.

2015: Pasienten i sentrum

Bloggivest_860x400_Terje_Vareberg

 

 

 

 

 

 

2015 var eit år med gode resultat både når det gjeld kvalitet og økonomi, to viktige føresetnader for trygge og gode helsetenester. Satsing på god dialog mellom pasient og sjukehus, betre organisering, pasienttryggleik og felles systembygging har prega året, og har for alvor bidrege til å styrkje pasientens helseteneste.

At vi har fått dette til, er det alle dei dyktige medarbeidarane i føretaksgruppa som skal ha æra for. Kvar dag gjer dei sitt yttarste for å sikre pasientane på Vestlandet den beste behandlinga vi kan gi. I 2015 fekk fleire pasientar enn nokon gong behandling ved sjukehusa i Helse Vest. Det skjer samtidig som ventetidene er korta og talet på fristbrot er redusert. Det er tydeleg at satsing på kvalitet, systembygging og gode tekniske løysingar har gitt resultat.

For pasientane har dette ført til fleire og betre digitale løysingar, som gjer at dei enklare får informasjon om og kan medverke i eiga behandling. Det er lagt til rette for betre dialog med sjukehuset som, for eksempel, kurs for klinikarar i betre kommunikasjon, ringesenter, varsel om sjukehustimen på SMS og moglegheit til tovegskommunikasjon mellom pasient og sjukehus via vestlandspasienten.no. Frå mai 2016 vil pasientane òg få tilgang til journalen sin på nett. Vi har innført pakkeforløp for kreft, auka kapasiteten innanfor rusbehandling og psykiatri og innført fritt val av behandlingsstad.

For medarbeidarane i sjukehusa har dette betydd betre arbeidsprosessar, lengre planleggingshorisontar og betre arbeidsstøtte. Vi har i 2015 lagt eit godt planarbeid for innføring av nye og betre elektroniske støtteprosessar. Elektronisk kurve og legemiddelsamstemming, digitalt mediearkiv og støtte til samhandling med fastlegar og kommunehelsetenesta, vil gi betydelege gevinstar for medarbeidarane i form av meir brukarvennlege og effektive arbeidsverktøy.

Vi ser ein framgang i alle helseføretaka og i IKT-selskapet. For pasientane betyr eit positivt økonomisk resultat at sjukehusa har handlingsrom til å investere i tiltak som gir betre behandling. Det er lagt ambisiøse planar for utbygging i alle helseføretaka. Dei største prosjekta er nytt sjukehusbygg i Stavanger, vidare arbeid med barne- og ungdomssjukehuset i Bergen, og større utbyggingsprosjekt i Førde og Fonna. Når drifta er god og kvaliteten på tenestene vi leverer er god, gir det inspirasjon til organisasjonen. Medarbeidarane ser at dei får noko igjen for all innsatsen og arbeidet som er lagt ned. Vi ser betre kvalitet og pasienttryggleik i praksis i form av sjekklista for trygg kirurgi, måling av urinvegsinfeksjonar og trykksår, for å nemne nokre av initiativa som gir synlege resultat og er til inspirasjon for andre.

Så er det kjekt å sjå at vi har eit rekordlågt sjukefråvær i organisasjonen. Vi er på linje med landssnittet for alle næringar og er betydeleg betre enn for helse- og sosialsektoren samla. Eit godt arbeidsmiljø er ein føresetnad for god pasienttryggleik. Eit godt arbeidsmiljø må aldri takast for gitt. Det er noko det må arbeidast med kvar dag. Alle har eit ansvar, men leiinga må gå i front. Det er ein siger som må vinnast kvar dag.

At vi lukkast i det arbeidet vi gjer, speglar seg òg i pasienten si oppleving av sjukehustilbodet. Resultatet frå befolkningsundersøkinga på Vestlandet er klar: Innbyggjarane er godt nøgde med sjukehuset sitt og har styrkt tillit til at dei får den behandlinga dei skal ha når dei treng det. Det er dette som er den eigentlege testen. Det er her vi ser om vi lukkast eller ei. La oss halde fram det gode arbeidet i året som kjem.

Terje Vareberg
Styreleiar

Derfor er Alle møter så viktig

Bloggivest_860x400_Linn_Bæra

Av Linn Bæra, leder i det regionale brukerutvalget i Helse Vest

Ikke vet du
At dine ord for alltid
synger i mitt hjerte
Dine ord
på en vanlig ettermiddag
da og nå
fyller meg.

Helsetjenesten i dag skal være pasientens helsetjeneste. Hva ligger egentlig i dette begrepet? Hvordan bygger vi pasientenes helsetjeneste?

Når jeg jobber med store tema liker jeg å finne frem til kjernen, hva handler dette egentlig om? Dersom helsetjenesten skal være bygget på pasientens behov mener jeg at kvalitet, tilgjengelighet og det gode møtet må være kjernen i helsetjenesten. Felles for disse er tid. Hjelp til rett tid. Nok tid til å hjelpe. Godt anvendt tid.

Alle møter-programmet i Helse Vest består av flere store prosjekter som legger til rette for det vi alle ønsker i helsetjenesten, som helsepersonell, pasient eller pårørende: nemlig tid. Som lege; nok tid til den enkelte pasient og som pasient; at du får tid (time) ved behov og nok (åpnings)tid til å få svar når du har spørsmål.

Som pasient- og pårørenderepresentant i helsetjenesten er det både spennende og viktig å følge med på disse prosjektene og se på hvordan de styrker pasientens helsetjeneste. Alle møter handler om mer enn at det er viktig at vi møter til timen vår. Prosjektets oppgaver påvirker kjernen i pasientens helsetjeneste:

Kvalitet handler om både overlevelse og opplevelse. Helse Vest skal sørge for rett behandling til rett tid for den enkelte. Her er Alle møter sentral for å få ned ventetiden på poliklinikken og for å gi pasientene en bedre opplevelse. Bedre organisering og langtidsplanlegging i poliklinikk gir bedre flyt og mindre stressbelastning for helsepersonellet og muliggjør det gode møtet.

Tilgjengelighet handler selvsagt om at de nødvendige helsetjenestene er innen rekkevidde, men i tillegg handler det om at vi som pasienter og pårørende opplever helsetjenesten som forståelig og at vi har mulighet til å få svar på det vi lurer på. Bedre pasientkommunikasjon muliggjør og fremmer tilgjengelighet ved mer brukervennlig kommunikasjon i brev, på vestlandspasienten.no, sms-varsel og ikke minst ved å gjøre telefontid lik åpningstid, slik at vi kan få informasjon og nå fram når vi trenger det.

På denne måten legger Alle møter til rette for det gode møtet. Enten det er brevet i posten, samtalen i skranken eller inne hos legen. I det gode møtet føler pasient og pårørende seg sett, hørt og ivaretatt. I det gode møtet er det tid til både de relevante blodprøvene og til den gode samtalen. Det gode møtet gir styrke i de vanskelige stundene. Som ung pasient opplevde jeg det gode møtet og det var med å gi meg motet til å ta kampen.

Ha en fin dag!

Hilsen Linn

Vi skal kommunisere godt. Kva betyr det?

Bloggivest_BenteAae_860x400

 

 

 

 

 

 

Av Bente Aae, kommunikasjonsdirektør i Helse Vest RHF

Sjukehusa har mange måtar å kommunisere med pasientar og pårørande på: Vi har innkallingsbreva som alle får i posten når dei får tildelt ein time på sjukehuset, vi har SMS-ar med påminning om time, vi har vestlandspasienten.no, kor du kan logge deg inn og sjå informasjon om timen din, og sende melding om du lurer på noko, vi har nettsidene våre, kor du kan få all mogleg praktisk informasjon. Telefonen er framleis i hyppig bruk. Og sist, men ikkje minst, den viktige ein-til ein-kommunikasjonen i møtet mellom pasient og behandlar.

Les også: Å lytte er å høyre også det som ikkje blir sagt

Alt dette skal sørgje for god informasjon frå oss til pasientane, og god kommunikasjon mellom pasientar og pårørande og sjukehuset.

Mye informasjon og mange måtar å nå pasientane på er ikkje nok i seg sjølve. Mange påminningar på SMS er ikkje noko poeng om det ikkje kjem klart og tydeleg fram kvar du skal møte og når. Eit langt brev med mange ord er ingen vits om innhaldet er uklårt og du likevel må ringe for å forstå.

I Helse Vest har vi lenge vore opptekne av at vi skal kommunisere godt med pasientane våre. Med det meiner vi at vi skal informere på ein enkel måte med eit forståeleg språk, vi skal sørgje for at informasjonen vi gir ut til ei kvar tid er oppdatert og korrekt, og vi skal vere tilgjengelege.

Vi meiner at du som pasient skal sleppe å leite etter den informasjonen du treng. Vi skal leite for deg, og presentere han for deg på ein lettfatteleg måte. Og lurer du på noko meir, står vi klare til å svare.

Derfor har vi kvitta oss med telefontider på sjukehusa. No kan du ringje til alle avdelingane i heile opningstida deira, og du skal få svar med ein gong.

Derfor har vi laga nye og betre innkallingsbrev. Breva er kortare og enklare å forstå, men inneheld all den informasjon du treng når du skal førebu deg til timen din.

Derfor får du SMS, ikkje berre som påminning rett før timen din, men også i det timen din blir tildelt, slik at du kan leggje han rett i kalenderen din.

Derfor utviklar vi vestlandspasienten.no til å bli enda betre, slik at du får all den informasjonen du treng om timen din og kan kommunisere med sjukehuset akkurat når det passer for deg.

Derfor lager vi ein app, som du kan laste ned på mobilen din, slik at du har all informasjonen du treng om timen din, i di eiga lomme.

Derfor lager vi heilt nye og mykje betre nettsider for alle sjukehusa, slik at du lettare skal kunne finne den informasjonen du treng før, under og etter ei behandling, enten det er informasjon om behandlinga du skal gjennom, om sjukdommen generelt – eller praktisk informasjon, for eksempel om kor du kan parkere.

Og derfor har vi eit godt samarbeid med helsenorge.no, slik at du lett får tilgang til Mine reseptar, Mine vaksiner, Digital dialog med fastlegen, Kjernejournal, og mykje meir…

Det er dette vi meiner med god kommunikasjon. Er du einig?

Les også: Faguttrykk er ingen ressurs for god kommunikasjon

Helsing Bente Aae

Nye rettar til det betre for pasientane

Bloggivest_860x400_Hilde_Christiansen

 

 

 

 

 

 

Nye pasient- og brukarrettar er eit løft for pasientane og er ønskt velkomne frå fagmiljøa. Men, dei byr òg på utfordringar. Slik er det alltid i ein overgang. Det er krevjande å forlate noko for å etterleve nye reglar.

Av Hilde Christiansen, personal- og organisasjonsdirektør i Helse Vest

Dei nye pasient- og brukarrettane trer i kraft frå 1. november 2015. Dei inneber blant anna at nye tilvisingar skal vurderast innan ti dagar. Samtidig skal dei pasientane som blir vurderte til å ha rett til helsehjelp, få informasjon med konkret oppmøtetid. Ved hjelp av vestlandspasienten.no får pasientane denne informasjonen med ein gong timen er tildelt. Dette er til det beste for pasientane, pårørande og for fagfolka.

Det er ikkje slik at det er motstand mot dette i dei kliniske fagmiljøa, men det må vere lov å løfte blikket, og stemmen, og seie at for mange blir dette ein krevjande overgang. Vi har rett nok fått anledning til å trene på dette, men det er framleis nokre utfordringar vi må kna på plass for at dei nye rettane skal fungere optimalt for pasientane.

Dersom tilvisingane ikkje er tydelege nok, eller manglar viktig informasjon, er helseføretaka plikta til å hente inn supplerande opplysingar. Dette kan ta tid og kan gjere at tidagarsfristen for å vurdere tilvisinga ikkje let seg halde. For å nå kravet er det derfor kritisk at tilvisingane er så utfyllande og opplysande som mogleg, slik at klinikararane våre kan gjere ei god og fagleg forsvarleg prioritering og planlegging.

Eit eksempel:

Dersom samtidig parallell tilvising blir sendt til helseføretak og privat røntgenleverandør, manglar det informasjon for klinikarane som skal vurdere tilvisinga.  Pasienten har framleis ikkje teke nødvendige røntgenundersøkingar.  Tidagarsfristen gjekk, og kollegaene våre i sjukehusa fortviler over situasjonen. Dei har faktisk bede oss innstendig om å peike på at dei blir sette sjakk matt i dei tilfella der det skjer parallelle samtidige tilvisingar.

Resultatet blir ei dårleg løysing for pasientane. For, som klinikarane seier;  for å vere heilt sikre på at vi ikkje gjer feil, så gir vi pasienten time på poliklinikken sjølv om resultatet av undersøkinga ikkje er klar. For mange pasientar vil dette vere eit heilt unødig møte med spesialisthelsetenesta og dei vil oppleve det som om vi ikkje har kontroll på det vi gjer. I tillegg fører det til at ventetida for andre pasientar ikkje er så kort som det ho kunne ha vore.

Eg vil sende ei stor takk til klinikarane våre i sjukehusa som faktisk deler viktig informasjon  med «Alle møter»-prosjektet.  Berre ved å få desse utfordringane lagt på bordet kan vi jobbe fram konkrete løysingar, til det betre for pasientane.

Det er gjort solide førebuingar i sjukehusa for å møte krava som ligg i dei nye pasient- og brukarrettane. Våre kollegaer har endra arbeidsprosessar og tilnærma seg den «nye verda» med stort engasjement. Og alt no ser vi resultat.

Tilvisingane blir vurderte fortløpande ved mottak.  Gjennomsnittleg vurderingstid frå vi tek imot tilvisingane til dei er vurderte, er no  4,2 dagar, medianen er på 2 dagar.  Det er langt under kravet, men viktig og rett for å støtte andre delar av arbeidsprosessane.

Skal vi få til god og langsiktig planlegging må alle oppgåver gjerast kvar dag. Skippertak ein gong i veka vil berre føre til at også andre oppgåver blir hengande etter.

I tillegg får pasientane i større grad enn før tildelt time til poliklinikk i det første brevet dei får frå sjukehuset. Dette gjeld for mellom 80 og 90 prosent av tilvisingane, og det er no før kravet trer i kraft 1. november 2015.  Dette har bidrege til at det no er mellom to og tre tusen fleire pasientar som møter til timane sine, kvar månad.

Så er det nokre utfordringar som framleis står att. Men det er vår oppgåve å hjelpe til og bidra med det vi kan for å løyse desse. Vi har stor tru på at dei kliniske fagmiljøa våre gjer sitt yttarste for leve opp til forventningane og krava som ligg i dei nye pasient- og brukarrettane.  Og jammen skal vi hjelpe til så godt vi kan frå alle leiarnivå.

«Alle møter»-prosjektet har hatt gleda av gode møte i alle helseføretaka i haust. Gode møte der det er nok høgde under taket til å løfte fram det som går bra og det som er krevjande.  Først med tillitsbaserte relasjonar er det mogleg å bane veg, saman. Til det betre for pasientane våre.

Denne kronikken sto på trykk i Dagens Medisin 22. oktober 2015.

Mer tid til det viktigste

Thomas Harlem, overlege, Kirurgisk klinikk, Haraldsplass Diakonale Sykehus

 

 

 

 

 

 

Av Thomas Harlem, overlege, Kirurgisk klinikk, Haraldsplass Diakonale Sykehus

Mot slutten av legestudiet var jeg sikker på hva jeg ville bli. Jeg valgte meg ortopedisk kirurgi, et praktisk rettet fag med mye pasientkontakt. Og 15 år etter vet jeg at jeg valgte riktig. Det er en fantastisk følelse å kunne bidra til å bedre livskvaliteten og hverdagen til en pasient, ung eller gammel.

Ta for eksempel Guro på 17, som har skadet kneet sitt, og som skal begynne på idrettslinjen til høsten. For henne er det svært viktig å bli operert raskt, slik at hun rekker å trene seg opp igjen til skolestart.

Eller Håvard på 35, som jobber i Nordsjøen. Han har skadet skulderen sin, og har gått sykemeldt i 4 måneder, fordi han venter på operasjon.

Et tredje eksempel er Åse på 72 år, som har så vondt i hoften sin at hun ikke lengre kommer seg ut for å handle. Dagene blir lange i leiligheten.

Jeg ønsker å behandle pasientene mine så raskt som mulig, etter at nødvendig utredning er gjort. Men som mange andre i helsevesenet opplever jeg at kapasiteten ikke er stor nok til å møte pasientens behov og forventninger til riktig tidspunkt, og jeg opplever ofte det motsatte resultatet, nemlig at ventelistene øker.

Samtidig vet vi at det hvert år er 82 000 pasienter som ikke møter til timen sin. Og vi vet at det gjøres 160 000 re-planlegginger årlig.

Slik re-planlegging krever store ressurser og mye tid. Det er jo ikke bare min tid som må planlegges på nytt, ofte er det flere personer involvert i den enkelte pasients utredning og behandling, slik at det blir en dominoeffekt.

Denne tiden kunne vært brukt til å behandle flere pasienter, slik at Guro rakk skolestart, Håvard kom seg tilbake på jobb, og Åse slapp å sitte i leiligheten sin hele dagen.

Jeg har forståelse for at det ikke alltid er mulig å møte til tildelt time. Derfor er det så viktig at vi får et godt system for å melde fra og endre timen sin, slik at ingen timer står tomme.

Jeg håper og tror at mulighetene som nå tilbys på Vestlandspasienten.no kan medføre at flere pasienter møter til timen sin, slik at vi i helsevesenet kan bruke mindre tid på re-planlegging, og mer tid på det som er viktigst: nemlig å behandle pasienter.

Thomas Harlem