Legemidler, avtaler og åpenhet

Arkivfoto: Eivind Senneset

Bergens Tidende har den siste uken satt søkelys på legemiddelavtaler som er unntatt offentlighet. Det synes vi er bra. Åpenhet rundt slike avtaler er absolutt ønskelig, men dette var ikke mulig for brystkreftmedikamentet pertuzumab (Perjeta). Vi kan ikke kommentere innhold, eller påstander om innhold, i en avtale som er unntatt offentlighet, men vi kan si noe om bakgrunnen for akkurat denne avtalen.

Av Baard-Christian Schem, Fagdirektør, Helse Vest RHF , Jan Frich, Fagdirektør, Helse Sør-Øst RHF

Da avtalen med legemiddelselskapet Roche ble fremforhandlet av helseforetakene (RHF-ene), var det et sterkt ønske om å kunne tilby pertuzumab ved brystkreft. Roche, som har monopol på dette medikamentet, tilbød en åpen pris som ville gitt et uakseptabelt forhold mellom behandlingens nytte og kostnad.

Prisnivået ville det være umulig for helseforetakene å følge for tallrike nye legemidler og behandlingsformer vi visste ville komme, uten uakseptable kutt på andre områder. Aksept av en så høy pris, ville vært et signal til den farmasøytiske industri om at man kunne fortsette å drive prisspiralen på nye medikamenter ytterligere oppover.

De regionale helseforetakene stod i realiteten overfor et valg om å si nei til legemiddelet eller å tilby pasientene dette ved å inngå en avtale med rabatt unntatt offentlighet. Hensynet til pasientene ble vektlagt. BT’s kritikk bygger på at det skulle finnes en virkelighet der de regionale helseforetakene kan diktere internasjonale farmasiselskaper med monopol på gitte medikamenter hvordan kjøpsavtalene for disse medikamenter skal være. Denne virkelighetsbeskrivelsen er feil.

Mediedekningen om nye og kostbare legemidler har vært dominert av beretninger om pasienter og leger som med god grunn er fortvilet over at de beste medisiner ikke er tilgjengelige. Derimot har mediene kun unntaksvis rettet kritisk søkelys mot problemets årsak:

Den voldsomme prisøkningen farmasøytisk industri prøver å tvinge på plass for nye medisiner. Mediene spiller dermed – sannsynligvis utilsiktet – rolle som nyttig talerør og hjelper for farmasøytisk industri for at de skal få aksept for sine høye priser.

Om avtalene kan følges bedre opp i det enkelte helseforetak er en høyst relevant problemstilling. Roche har gitt et utsatt frist for å melde refusjonskrav, noe som reduserer sjansen for tap grunnet manglende oppfølging av avtalen. Vi kjenner oss likevel ikke igjen i de store summene BT har beregnet at helseforetakene ikke får refusjon for.

I denne debatten er det viktig å skille mellom det å ha prinsipielle synspunkter på hvordan regler og avtaler for legemidler burde ha vært i en ideell verden, og helseforetakenes situasjon, som er å ha ansvar for om alvorlig syke får eller ikke behandling her og nå. Vi forholder oss til en ufullkommen verden der viktige medisiner leveres av monopolister.

Vi ser ingen grunn til å beklage de vurderinger de regionale helseforetakene gjorde da avtalen om kjøp av pertuzumab ble inngått, der dette ble gjort for sikre alvorlig syke mennesker som alt hadde ventet lenge, den beste, og i mange tilfelle den eneste mulige behandling.

Baard-Christian Schem og Jan Frich

 

Innlegget stod på trykk i Bergens Tidende måndag 20. august, under ei anna overskrift, som avisa valde å bruke.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s