Hjerneslag: Det forsinkende leddet

Det hjelper lite å ha et topp tilbud på sykehuset når pasientene venter for lenge før de ringer 113 ved mistanke om hjerneslag. Ring heller 113 en gang for mye enn en gang for lite.

Av Martin Kurz, seksjonsoverlege ved Nevrologisk avdeling, Stavanger universitetssjukehus.

Slagbehandlingen har hatt en formidabel utvikling de siste årene og vi har blitt bedre på alle områder i Helse Vest. Det akutte tilbudet for hjerneslagpasientene har blitt betydelig bedre og trombektomi (trombefisking) er nå etablert i alle helseregioner. Samarbeid i behandlingskjeden har utviklet seg enormt og vi jobber i lag for å utvikle tilbudet og sykehusene kontinuerlig videre.

Men det hjelper lite å ha et topp tilbud på sykehusene når pasienten kommer for sent!

Behandling av hjerneslag er svært tidskritisk og skaden kan kun opprettes i de første timene etter hjerneslaget. Jo flere minutter som går før pasienten får behandling, jo større blir skadeomfang og invalidisering.

Hvert sekund teller. Redd hjernen – ring 113
Den største utfordringen sykehusene møter er tidsforsinkelsen fra hjerneslaget inntreffer til pasientene kommer inn til sykehusene. Mange er redde for å være til bry og istedenfor å ringe 113 så avventer de og ser situasjonen litt an. Men husk på at det kan bli mye mer bry om du ringer for seint.

Når du ringer 113 er det spesialtrent helsepersonell som svarer. Når du forteller hva som har hendt, vil de bedømme hvor alvorlig situasjonen er, og hvilke helseressurser som eventuelt skal sendes, f.eks. lege, ambulanse eller luftambulanse. For å kunne avgjøre dette, er det viktig både med tidlig kontakt og at helsepersonellet får svar på de spørsmålene de har. Ring heller en gang for mye enn en gang for lite.

Tegn på hjerneslag og riktig respons kan læres
For å sikre at pasienter og pårørende kjenner igjen symptomene på hjerneslag og vet hva de skal gjøre må kompetansen i befolkningen økes. Informasjonskampanjer har vist seg å være effektive til å informere befolkningen om symptomer på hjerneslag. Derfor har vi i Helse Vest kjørt flere folkeopplysningskampanjer for å informere om tegn på hjerneslag og hvor viktig det er å ringe 113 med en gang ved mistanke.

Effekten er formidabel. 50 prosent flere pasienter fikk behandling med trombolyse og dobbelt så mange ringte 113 og ble sendt til akuttmottaket ved Stavanger universitetssjukehus med symptomer på hjerneslag i månedene etter opplysningskampanjen. Før kampanjen hadde 66 prosent kjennskap til ett eller flere tegn på hjerneslag, mens etter kampanjen hadde 75 prosent slik kjennskap. Kampanjen var såpass vellykket at den ble utgangspunkt for en nasjonale informasjonskampanje i 2016.

Tegn på hjerneslag og riktig respons kan altså læres. Men informasjon må gjentas. Effekten av slike informasjonskampanjer har begrenset varighet. Erfaringer viser at kampanjeeffekten avtar etter ca. 6 måneder. Derfor kjører Helse Vest nå, på initiativ fra Helse Fonna, en ny oppfriskingsrunde av hjerneslagkampanjen for å minne om symptomene på hjerneslag. Og viktigst av alt: Det er ikke farlig å ringe til 113 dersom du er usikker.

Denne gangen foregår folkeopplysningskampanjen hovedsakelig i sosiale medier. Så dersom du er innom Facebook er sjansen stor for at du får med deg kampanjen og kan snappe opp nyttig informasjon.

Om noen plutselig får problemer med å prate tydelig, smile eller løfte hendene over hodet, må du ringe 113 så fort som mulig – da kan det være hjerneslag.

Vær en del av kampanjen du også og hjelp oss å spre budskapet. Det kan redde liv.

Vi har ingen å miste!

Hilsen Martin Kurz

Innovasjon er et «serious game»

Blodforgiftning (sepsis) er en vanlig tilstand i spesialisthelsetjenesten og dødeligheten er høy. Kampen mot sepsis er ingen lek, men kan bruk av læringsspill støtte målet om tidligere behandling?

Av Eva C. Backer, sykepleier med master i Helseinformatikk, innovasjonsrådgiver i Helse Vest IKT, prosjektleder for Stopp sepsis

Alle typer pasienter kan utvikle sepsis. Helsepersonell i ulike deler av helsetjenesten bør derfor ha grunnleggende kunnskap om tidlig oppdagelse og behandling av tilstanden. Å sikre kunnskapsbasert praksis beskrives av amerikanske The National Patient Safety Foundation som ett av de fem mest kritiske områdene for å oppnå økt pasientsikkerhet i helsetjenesten. Med dagens store kunnskapsutvikling på helseområdet er behovet for god formidling av kunnskap presserende.

Da jeg jobbet på sengepost underviste jeg i infeksjonssykepleie på medisinsk avdeling sine regelmessige internundervisninger. Utfordringen med denne type læringsverktøy var åpenbar: Helsepersonell har stadig mindre tid til å forlate pasientene og samles til undervisning.

Andre læringsmetoder som e-læring har derfor blomstret i spesialisthelsetjenesten de siste årene, ofte i kombinasjon med tradisjonell undervisning. Via Læringsportalen kan helsepersonell i Helse Vest, på rolige stunder på vakten eller hjemmefra, lære om alt fra Office-pakken og brannvern, til Hjerte-lunge-redning og multiresistente bakterier.

Simulatorløsninger hvor brukeren kan trene på spesifikke oppgaver som for eksempel kirurgiske prosedyrer, er heller ikke noe nytt i helsetjenesten. For å kunne kalle løsningen for et læringsspill, på engelsk serious game, må e-læringen derimot ha en helt spesifikk egenskap: Brukeren skal også underholdes.

Læringsspill: e-læring som er gøy
En mandag i november 2015 skulle 180 pasienter, 27 legemiddellager, en mengde medisin-teknisk utstyr og 20 000 pappesker flyttes fra det gamle sykehuset i Fredrikstad til det nye sykehuset i Østfold. For å forberede de i underkant 5000 ansatte som fra dag én, skulle behandle pasientene like effektivt og trygt i helt nye lokaler, ble en fullskalavirtuell kopi av sykehuset konvertert til et dataspill.

Før innflytting til sykehuset måtte helsepersonell, portører, renholdere og andre yrkesgrupper «spille» seg kjent bygningen. Foruten å gjøre seg kjent, måtte spilleren også trene på spesifikke prosedyrer, motivert av poeng som tikket inn når spilleren gjorde riktige valg. Erfaringen med bruk av spillteknologi beskrives som god. Av 2300 spurte sa over 75 prosent av de ansatte at dette var en god måte å lære på.

Det er foreløpig svært få norske læringsspill for helsepersonell. Med læringsspill har man muligheten for å nå svært mange brukere, både gjennom nyhetspotensialet et nytt læringsspill vil kunne ha, og muligheten for å bruke motiverende teknikker som eksempelvis konkurranse, belønninger, overraskelser, spenning og humor. At man lærer best når læring er knyttet til positive følelser, er velkjent og har også en biologisk forklaring. Oppnår man mange brukere, vil spill i tillegg kunne være et rimelig læringsverktøy.

Internasjonal litteratur beskriver at spill høyst sannsynlig vil ha en framtid som en av mange måter å lære på. Derimot vil mer erfaring være nødvendig for å vurdere læringsspill sin faktiske utbredelse og plass i undervisning, i innøving av prosedyrer, og i positiv påvirkning av adferd. Ett av målene med Helse Vest sitt nye læringsspill Stopp sepsis er nettopp å utprøve spillteknologi som læringsverktøy.

Eva C. backer

Eva C. Backer

Læringsspillet Stopp sepsis
Målgruppen for Stopp sepsis er i utgangspunktet helsepersonell, studenter og helsefagelever. Samtidig kan kunnskap om vanlige symptomer på sepsis blant ikke-helsepersonell også være nyttig, da 50 prosent av sepsistilfellene opptrer utenfor sykehus. Rask identifisering av tilstanden og rask behandling er like viktig for disse.

Med tegneserie-design fra Tegnehanne, bruk av ordspill og kjente metaforer, har vi ønsket å lage noe morsomt og annerledes. Brukeren kan spille både på mobil, nettbrett og PC, og fra spillet: Dele direkte på Facebook. Med dette har spillet potensial til å nå svært mange, og foreløpig er tallene gode, første døgnet hadde Stopp sepsis hele 20 000 spillere.

Spillet alene vil ikke gjøre noen til en sepsis-ekspert. Spillet skal gi grunnleggende kunnskap om tilstanden, pirre nysgjerrigheten rundt et viktig tema og lede spilleren til relevante kunnskapskilder. Og sist, men ikke minst, håper vi at Helse Vest sitt nye læringsspill vil inspirere til mange gode diskusjoner om sepsis på den enkelte arbeidsplass!

Har du ikke testet spillet ennå? Sjekk om du har kunnskapen som skal til for å redde liv og kan smykke deg med tittelen sepsis superagent ;-).

Spill spillet på stoppsepsis.no.

Hilsen Eva C. Backer

 

FAKTA OM STOPP SEPSIS

Stopp sepsis er et læringsspill for helsepersonell,  laget av Helse Vest IKT sammen med helsepersonell i Helse Vest, helsepersonell tilknyttet Pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24/7», Høgskulen på Vestlandet og Norsk kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten.

Læringsinnholdet bygger på Pasientsikkerhetsprogrammet sin Tiltakspakke for tidlig oppdagelse og behandling av sepsis.

Spillet er finansiert med innovasjonsmidler fra Helse Vest, og ble lansert 4 april 2018.

Kontaktadresse: stoppsepsis@helse-vest-ikt.no.

Spillet er tilgjengelig gjennom: