Øving gjer meister, eller?

I slutten av august 2016 blei avdeling 5E på Stavanger universitetssjukehus fullstendig røyklagt, som del av ei storskala brannøving, der både brann, politi og naudmeldesentralane deltok. Stavanger universitetssjukhus var med dette det første store sjukehuset i Noreg som arrangerte ei fullskala brannøving. Kva lærer vi av øving på beredskap, i og utanfor sjukehusa?

Av Ingvill Skogseth, seniorrådgievar og beredskapsansvarleg i Helse Vest RHF

beredskapsovelse_hst_3

Dramatisk brannøving
Beredskap er noko vi alltid tek på alvor. Når ulykker, kriser og katastrofar rammar, er det avgjerande at sjukehusa kan handtere dei helsemessige konsekvensane for befolkninga, og sikre at dei får nødvendig medisinsk behandling, pleie og omsorg.

Og dette gjer sjukehusa bra. I Gjørv-rapporten som tok føre seg erfaringane etter hendingane 22. juli, fekk helsesektoren positiv omtale for å ha gode beredskapsplanar som fungerte, sjølv under ein katastrofe som overgikk det meste vi kunne sjå for oss.

Men det er ikkje nok å ha gode beredskapsplanar og gode rutinar på papiret. God krisehandtering føreset god kommunikasjon, samhandling og ei klar rolleforståing. Alle må vite kva rolle dei har i situasjonen, og kunne handle i tråd med den utan å nøle. For å få til dette må ein øve, og enda viktigare, ein må læra av øvingane.

Øving gjer ikkje alltid meister
Dette høyrast kanskje sjølvsagt ut, men faktum er at mange verksemder øver på dei same tinga år etter år etter år, fordi dei ikkje evner å følgje opp det som kom fram i øvinga, på ein god måte.
Som Yngve Dyrøy skriv i bloggen sin om læringsutbytte frå storskala øvingar:

– For å oppnå læringsutbytte kreves det at organisasjonen er forberedt på å ta til seg lærdommen fra en øvelse. Uten denne kompetansen vil dere bare gå i sirkel.

beredskapsovelse_hst_2

Korleis øver vi?
Naudetatane i Sør-Rogaland har, som dei første i landet, gått saman om å utarbeide ei øvingshandbok, nettopp med det mål å sikre at øvingane er grundig planlagde og forankra i leiinga, at dei har tydelege øvingsmål, avklarte ansvarsforhold og riktig ressursbruk, og at øvingane blir evaluerte etterpå, med tydelige aksjonspunkt som faktisk blir følgt opp (det hjelper ikkje stort å evaluere ei øving om evalueringa blir liggjande i ei skuff).

Klarer ein å oppfylle dette, vil øvingane vere nyttige, og dei vil drive verksemda framover. Det vil på sikt styrkje organisasjonen si evne til å takle både små og store hendingar.

Små eller store øvingar?
Gode og nyttige øvingar er ikkje nødvendigvis berre dei store fullskala øvingane der alle naudetatane deltek. Det kan vere like viktig med mindre øvingar og anna ferdigheitstrening. Det er ofte i detaljane vi snublar, og det kan få store konsekvensar. Mindre tabletop-øvingar (øvingar kor ein snakkar seg gjennom heile scenarioet), eller små, men hyppige øvingar, kor ein for eksempel berre trener på varslingsrutinar eller ei spesifikk oppgåve, kan vere veldig nyttig, både i seg sjølv, og som førebuing til ei større øving.

beredskapsovelse_hst_1Brann på Stavanger universitetssjukehus!
På øvinga i Stavanger var ingenting overlate til tilfeldigheitene. I forkant av øvingane blei det gjennomført seks tabletop-øvingar for alle vaktlag i Seksjon for vakt og sikring på sjukehuset. Dette resulterte blant anna i revisjon av lokal brannvernplan. Ein hadde òg oppfølgingspunkt frå tidlegare øvingar på psykiatrisk divisjon, som blei teke med inn planlegginga. Alle deltakarane blei dessutan oppmoda om å gjennomgå E-læringsprogrammet for brannvern.

Ein slik grundig gjennomgang før sjølve øvinga er viktig for å luke ut misforståingar og usikkerheit, og for at alle deltakarane skal vite nøyaktig kva ein øver på og kvifor. Ein vil ikkje bruke den kostbare tida ein har til rådighet i ei storskala øving til å diskutere detaljar.

Øvinga blei gjennomgått straks etter avslutning av den praktisk delen, og deltakarane fylte ut evalueringsskjema, som blei samla inn. Arbeidet med å setje saman og systematisere observasjonane knytte til mål for øvinga og forslag til forbetringstiltak, starta allereie same veke som øvinga blei halde. Inntrykka og observasjonane var då ferske, og ein kom svært raskt i gang med evalueringsprosessen.

I etterkant av øvinga blei det laga ein evalueringsrapport med ei aksjonsliste for kva som må følgjast opp, i tillegg til tidspunkt for når det skal vere følgt opp. Denne aksjonslista er forankra i leiinga på sjukehuset.

Kriser er meir enn katastrofar og blålys_6ka0409_
Ei krise kan vere så mangt, og det er ofte vanskeleg å førestille seg på førehand kva som kan bli ein beredskapssituasjon. Snøstorm i Eigersund, slik at ambulansane ikkje kjem seg fram? Mobilnettet nede, slik at folk ikkje klarer å ringje 113? Tekniske problem på sjukehusa, som gjer at viktige digitale løysingar er ute av drift? Streik blant vaskeritilsette, som gjer at kleda på sjukehusa ikkje blir vaska?

I øvingane øver ein på å følgje nedfelte planar og rutinar, uansett kva som er bakteppet for hendinga. Sjølvsagt vil det vere variasjonar frå ei hending til ei anna, men har ein gode beredskapsplanar, så skal dei kunne fungere i alle hendingar.

Brannøvinga på 5E i Stavanger må seiast å vere ein suksess, nettopp fordi dei fekk avdekt ting som ikkje var optimale. Med den grundige evalueringa øvinga hadde etterpå, og med rutinane dei har på Stavanger universitetssjukehus for å følgje opp øvingar, rutinar som er nedfelt i øvingshandboka, veit eg at dette vil bli teke tak i, og at sjukehuset no er eit endå tryggare sted å vere, enn før dei øvde.

Helsing Ingvill

Nå er vi i gang!

Av Marit Kobro, administrerende direktør, Pasientreiser ANS

1. oktober markerte vi overgangen til en digital hverdag for pasientreiser. Pasienter som har reist til behandling fra denne dagen kan sende sin søknad om refusjon av reiseutgifter elektronisk på helsenorge.no. Med dette er også vi i Pasientreiser bidragsytere til at helsenorge.no blir en felles portal med viktig helseinformasjon og innbyggertjenester som bidrar til en enklere hverdag for pasientene. Det er vi glade for.

pad_m_helsenorge_1200x630pix

Den digitale reisen har vært lang! Med mange involverte underleverandører har kontinuerlige avklaringer underveis vært viktig for å finne gode løsninger. Smidig utviklingsmetodikk har vært avgjørende for å få på plass løsningen som ligger på helsenorge.no i dag. Likevel er dette en førstegenerasjon. Nå er det mulig å søke om å få dekket reisen sin med en fast sats per reiste kilometer, men skal pasienten søke om å få dekket tilleggsutgifter som krever dokumentasjon, må papir fortsatt benyttes. Erfaringene vi gjør oss nå vil bli brukt i den videre utviklingen av løsningen, slik at det sterke fokuset på brukermedvirkning og brukervennlighet fortsatt ivaretas når det innen kort tid også blir mulig for flere brukergrupper å søke elektronisk.

Myndighetene har forenklet regelverket for pasientreiser. Den nye hovedregelen er at reisen dekkes 2,20 kroner per reiste kilometer, uansett hvilket transportmiddel som er brukt. Ved å gjenbruke informasjon på tvers i helsesektoren og tillate samhandling mellom offentlige registre, trenger ikke pasienten lenger å legge med bekreftelse på å ha møtt til behandlingen. Personopplysninger er allerede hentet inn fra folkeregisteret, når pasienten logger seg inn på den sikre digitale løsningen på helsenorge.no. For pasienten forenkler dette søknadsprosessen, det blir mer forutsigbart hva som dekkes og pasienten kan selv følge saken gjennom oppdaterte statuser på nettet. Dette er pasientens helsetjeneste!

Pasientreiser mottar nesten 2 millioner telefoner årlig. Brukerstøtte per telefon er tidkrevende både for innringer og forvaltning, og er ikke tilgjengelig hele døgnet. Det er derfor et mål å utvikle god informasjon som kan erstatte den informasjonen som gis på telefon i dag. Målinger fra SSB viser at nordmenn generelt bruker mye internett og vi har en godt utbygd infrastruktur for internett. I følge SSBs statistikk for bruk av IKT i husholdningene brukte 96 prosent av befolkningen internett 2. kvartal 2016.

Parallelt med utviklingen av den elektroniske løsningen har det derfor vært jobbet med å få samlet informasjon om pasientreiser på felles nettplattformer. Pasientrettet informasjon om området vårt ligger nå på helsenorge.no, sammen med annen verdifull pasientinformasjon. Informasjon til behandlere, transportører og andre samarbeidspartnere er overført til felles nettplattform for spesialisthelsetjenesten. Målet er å lage en sømløs overgang for alle som trenger informasjon om pasientreiseområdet i hverdagen, enten det gjelder privatpersoner eller offentlige instanser.

marit_kobro_bloggivest_800pxMange som enten jobber i Pasientreiser ANS eller ved ett av de lokale pasientreisekontorene har de siste to årene hatt en hverdag preget av arbeidet for å få denne løsningen på plass. Ulike kompetanseområder har arbeidet gruppevis med delleveranser i prosjektet. Ressurser fra lokale pasientreisekontor har blant annet bidratt til å videreutvikle saksbehandlingssystemet for å forenkle og automatisere behandlingen. Det har vært utført 12 organiserte brukertester underveis.

Disse brukertestene har hatt som mål å optimalisere brukervennligheten av den elektroniske løsningen. Brukere til testing er hentet inn via flere kanaler, men det har vært et viktig prinsipp å inkludere Pasientreiser ANS sitt brukerpanel. Tilbakemeldinger fra de som faktisk skal bruke systemet utgjør den viktigste referansen for utviklingen av en brukervennlig tjeneste. Det gjelder løsningen som ligger på helsenorge.no i dag, men det vil være like førende for all videreutvikling av denne tjenesten og ved utvikling og moderniseringen av andre områder innen pasientreiser.

I Pasientreiser ANS legger vi bak oss en tid med stort fokus på teknisk utvikling av denne løsningen. I det daglige arbeidet med fokus på god løsningsarkitektur, videreutvikling av IT-systemene for hele området og mål om å fortsette digitaliseringen, er dette verdifulle bidrag og erfaringer til en videre forbedring og fornying av området.

Blikket vårt skal fortsatt være på digitalisering av pasientreiseområdet slik at pasienter, behandlere og forvaltning er i stand til å møte fremtidens krav til en moderne helsetjeneste. Vi gleder oss til et fortsatt godt samarbeid med resten av Helse-Norge i dette arbeidet!

Ha en fin dag!

Hilsen Marit Kobro

Skjebner på et venterom

rbupblogg Selv med tolk kan det være vanskelig å forklare en nyankommet asylsøker eller flyktning hva den nye klientrollen som pasient innebærer. For ferske innbyggere vil deler av både somatisk og psykiatrisk helsetjeneste fremstå som lite gjenkjennbar, ispedd betydelig tvil og frykt rundt viktige bestanddeler som informasjonsdeling og taushetsplikt.

 

Av Hedwig Maria Kverneland Whyte Bogstad-Kvam, kontorleder ved transkulturelt senter, Stavanger universitetssjukehus

Min arbeidshverdag er ved Transkulturelt Senter. Vi skal bidra til at traumatiserte asylsøkere og flyktninger får et likeverdig helsetilbud, med spesielt fokus på tjenestene som ivaretar deres psykiske helse. Som kontorleder er jeg ansvarlig for å forvalte og definere velkomst, informasjonsflyt og klinikkens grenser, skriftlig og muntlig.

Det er jeg som svarer pasienter, pårørende og samarbeidende etater og instanser i telefonen. Jeg skriver brev, diktat, møter i døren, følger til busstoppet (!), passer på at tolken er på plass, trøster og passer barn ved behov. Min skranke kan senkes og heves, og jeg har fjorden og årstidene som utsikt.

rbupblogg2Andre trekker seg inn i de lune sofakrokene på venterommet. De kan synes det blir litt vel mye hav, for det er ikke mange månedene siden de selv satt i en overfylt gummibåt med skrik og bølger som overdøvet hverandre. Noen vil vente inne hos meg, noen vil vente i fred, noen kan norsk, noen har opphold og andre igjen har gått under jorden. De fleste vil ha både kaffen og kardemommeteen mye søtere enn «vi» er vant til.

Tolk, tid og tillit
Enkelte dager opplever vårt team, som består av fire behandlere og meg selv, en tks-gruppebildeoverveldende og felles følelse av å drive med «det umuliges kunst». Denne er både god og vond. Vi prøver å planlegge timer og plante håp hos papirløse vi ikke kan sende brev til eller nå per telefon. Vi deltar i ansvarsgruppemøter med stramt budsjett hva gjelder tolk, tid og tillit.

Disse dagene er likevel sammenvevd større glimt av både mestring og driv – en uskreven prosedyre om sammen å være godstog av vilje og engasjement (uten pekefinger!) for likeverdig og kultursensitiv tilnærming i helsehjelpen som tilbys. I vårt arbeid med og rundt asylsøkere- og flyktninger har vi fått en grundig drilling av rolle- og ansvarsfordelingen som skal være på plass rundt dem. Verge, fullmektig, advokat, flyktningkonsulent, saksbehandler og kontaktperson samler dokumenter i hver sin mappe, og med hvert sitt ansvar.

Det fremmede landet
I et poliklinisk behandlingsforløp innenfor psykisk helsevern tildeles asylsøkere og flyktninger en ny type klientrolle. Denne er det vanskelig å forklare hva innebærer (selv med tolk!).
For til forskjell fra de andrebilde-av-hillevagsveien-8 forløpene, der flyktningen og hans/hennes familie kan oppfatte seg som «nok en klient», kan en psykoterapeutisk relasjon til behandler i beste fall bidra til å gjøre pasientrollen til en individualiseringsprosess for den det gjelder. Et parallelt eksempel; asylintervjuer hos politiet tar også for seg menneskets individuelle livshistorie – men med helt andre mål.

Det handler om juridiske avklaringer og identitetsstadfestende, etterprøvbar og kronologisk dokumentasjon av bakgrunn, tilhørighet, fluktrute og rettigheter. For mennesker fra såkalte kollektivistiske samfunn (en etter hvert omdiskutert beskrivelse men åh-så-lett-og-ty-til i det man lager «flerkulturelle» eksempler som over) representerer dette en ny dimensjon ved helsehjehedwig-maria-kverneland-whyte-bogstad-kvamlpen i Norge, det fremmede landet.

Selv sitter jeg ikke i terapirommet der behandlingen skjer. Likevel opplever jeg å se dem godt gjennom ankomst og avskjed og i kontakt med alle mandatene rundt dem som vi fordrer et samarbeid med. De nyankomne. De langtidsboende. De små barna og de tidlig voksne ungdommene. De mange skjebnene. For til vårt venterom er det en jevn strøm. De bærer og tåler. Ikke alt bør pirkes borti, ikke alt virker mulig å fortelle, ikke alle får bli.  Det er mye sant i at det er de sterkeste som flykter, men det er like mye sannhet i at flukt og uviss venting ødelegger, splitter og skader på både kort og lang sikt. Den skaden vi etter hvert vet at selve transittiden står for skal vi også håpe på å kunne lege. Om så bare ved at nok et venterom, ved akkurat vår klinikk, til en forandring signaliserer; du er kommet til rett sted.

Hilsen Hedwig

  • Våren 2016 fullførte Hedwig Maria Kverneland Whyte Bogstad-Kvam RBUPs kontorfaglige videreutdanning del 1 og hun tar også en master i interkulturelt arbeid ved VID Misjonshøgskolen.
  • Til daglig er hun kontorleder ved Transkulturelt Senter, Stavanger universitetssjukehus
  • I blogginnlegget deler hun erfaringer fra sin arbeidshverdag ved senteret.