Hvilken plass har rus i julen din?

Bloggivest_860x400_Thomas_S_Svendsen

 

 

 

 

 

 

Av Thomas Solgård Svendsen, forsker i Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning (KORFOR)

Ferier og høytider er ofte etterlengtede avbrekk fra hverdagen. Forhåpentligvis kan du senke skuldrene og ta deg tid til å puste ut.

En pause fra det vante er godt. Mange gleder seg til høytiden som står foran oss, der gode lukter, en spesiell stemning og kanskje noen snøfnugg møter oss. Hvilken plass har rusen i dine avbrekk? Grunnen til at jeg stiller spørsmålet, handler ikke om at vi ikke skal ha lov til å bruke for eksempel alkohol når vi har fri fra jobb. En god juleøl er for mange ikke å forakte. 1000-kronersspørsmålet er om de som ruser seg, greier å holde seg innenfor de berømte grensene? Neste spørsmål blir da selvfølgelig: Hvilke grenser, og hvor går disse?

I Norge i dag kan vi lese om at unge mennesker bruker stadig mindre alkohol. Det samme gjelder ikke voksne og eldre innbyggere, her drikkes det stadig mer. Faktisk drikker norske innbyggere like mye i dag som rett før forbudstiden mot alkohol rundt 1920. Så kan man si som den godslige politikeren i Sandnes sa, da spørsmålet om skjenketider kom opp: «De må vel få lov te å kosa seg»? Og det skal vi absolutt! Spørsmålet blir igjen: Hvor går grensen mellom kos for din del, og stress for dem som er rundt deg?

Julen er en fin tid for mange, og vi er kanskje flinkere til å ta vare på, og se andre, i denne tiden. Når hverdagen kommer, da har vi kanskje en tendens til å rette blikket litt innover igjen. Kan vi gjøre noe for å holde på dette fokuset til dem som er rundt oss både i julen og i hverdagen ellers? Slik som alkovett-organisasjonen AV-OG-TIL helt glimrende snudde på fokuset vårt i kampanjen «Hvor mange glass tåler barnet ditt»?

Jeg tror dette skal være KORFOR sitt julebudskap til dere som leser dette: Senk skuldrene, og ta deg tid til å puste ut. Kos deg med den spesielle stemningen. Ta med deg det gode fokuset på andre mennesker, også når julen går mot slutten. Da er det lettere å se hvor mange glass de rundt deg, tåler også. God jul!

Hilsen Thomas

Les gjerne mer på bloggen min eller Facebooksiden: Rusmiddelforskning og avhengighet

Nulltoleranse

Bloggivest_860x400_Anne-Mette_Espe

 

 

 

 

 

 

Av Anne-Mette Espe, hygienesykepleier og leder for pasienttryggleiksprogrammet i Helse Bergen

Jeg står på kjøkkenet og triller ut julekaker, er kommet til slag nummer to; Berlinerkranser. Skal de bli fine må deigen trilles ut til jevne tynne pølser, vendes i eggehvite og dyppes i perlesukker. Glad blir jeg når yngste gutten kommer og vil bidra. Uten et spørsmål bretter han opp ermet på genseren, tar av seg klokken og vasker hendene. Det slår meg hvor naturlig dette er for ham og jeg spør hvorfor han gjør det. Han ser dumt på meg og jeg får ikke noe annet svar enn «Det è jo helt logisk».

Nye Berlinerkranser blir trillet ut, vendt i eggehvite og dyppet i perlesukker. Prosessen får tankene til å fyke. Hva får en 14 år gammel gutt til å synes det er hel naturlig å fjerne klokken og vaske hendene før han baker? Hvorfor ber ikke han om bevis eller «evidens», han som er midt i pubertet og som stiller spørsmål om det meste?

Om han hadde spurt, ville jeg trolig fått problemer med å bevise at denne håndvasken er nødvendig. Kakene stekes på 175 grader, så det meste av ulumskheter ville nok vært borte før de nådde kakeboksen. Likevel tror jeg det er få som stiller spørsmål om hvorfor det er viktig at vi gjennomfører god håndhygiene før vi håndterer mat. Men på sykehuset møter jeg til stadighet spørsmålet om evidens. «Er det bevis for at ringer og klokker er med på å spre smitte? » eller «Jeg har lest at det ikke er økt risiko for smitte om jeg har klokke rundt håndleddet» osv.

I Helse Vest har de administrerende direktørene sagt at alle sykehusene skal være frie for ringer, klokker og smykker. De kaller det nulltoleranse. Som rådgiver i smittevern vil jeg møte utfordringer når spørsmål om evidens for fjerning av øredobber og halssmykker kommer opp. Men, tar jeg på meg pasientsikkerhetsbrillene, har jeg ingen problemer med å forsvare nulltoleransen. Ringer, smykker og klokker er viktige smittekilder. Ved å ta disse av i arbeidstiden verner du pasientene mot infeksjoner. Du tar heller ikke med deg noen hjem. I tillegg er det ingen som har garanti for at øredobber eller smykker sitter der de satt ved enden av dagen. Det finnes noen Synergimeldinger som eksempler på dette. Jeg er også helt sikker på pasienter og pårørende vil oppleve helsepersonell uten ringer, klokker og smykker, som profesjonelle og fine.

Så her jeg står midt i julebaksten, undrer det meg hvorfor det skal være så mye vanskeligere å få voksne og dyktige helsearbeidere til å gjøre som min 14-åring, og mene at det å ta av seg ringer, smykker og klokker i arbeidstiden – «det è jo helt logisk».

Ha en bakteriefri julebakst!

Hilsen Anne-Mette

Pimp_møte_helsevest