Overbeskyttende engler

Tegnehanne

Kjære pasient. Jeg snakker til alle som har vært eller skal innom et sykehus i løpet av livet, og da spesielt du som til vanlig er ressurssterk og oppegående. Du som bare er innom helsevesenet for en undersøkelse eller operasjon.

Der møter du nemlig meg, sykepleieren, og jeg kommer til å trenge meg inn på komfortsonen din enten du vil eller ei.

Det starter med at jeg kartlegger alle dine vaner, rutiner og din psykiske og fysiske tilstand, og det ender med at jeg står over deg og ser på at du sover som en nybakt forelder.

Det føles infantiliserende, jeg vet det. Det er derfor jeg vil introdusere deg for begrepet «pasientsikkerhet», som er roten til alle overbeskyttende tiltak jeg setter i gang mens du er på min avdeling.

Det handler, kort sagt, om at du ikke skal komme verre ut av sykehuset enn da du kom inn.

For eksempel: Har du besvimt i løpet av de siste månedene, selv om det var rett etter du hadde kantet en flaske med Jäger og reist deg litt for kjapt, så har du per definisjon en fallrisiko. Og da kommer jeg til å bli med deg inn i dusjen for å passe på at du ikke faller igjen.

helse2

helse1

Jeg vet ikke om det hjelper, men selv om det føles veldig rart for deg, så er jeg på dette tidspunktet så vant med nakne kropper at det er praktisk talt det samme som å se på en stol. Eller en tomflaske.

Du syns sikkert også det er litt rart at jeg er så opptatt av alle dine kroppslige funksjoner, når du bare er inne for å operere menisken. Dette har også en naturlig forklaring: Alle infeksjoner eller andre problemer som oppstår på min vakt, kan bli regnet som en pasientskade. Det er derfor jeg behandler urinen din som en årgangsvin.

helse3

helse4

Eller når du akkurat har sovnet, til tross for all piping av utstyr, mennesker som går i dører, og kroppslige ulyder fra andre pasienter, så syns du kanskje det er litt plagsomt at jeg da kommer og vekker deg.

Denne gangen er pasientskaden vi forsøker å forebygge, liggesår. det er ikke sikkert du har et sår, ikke engang et begynnende et, men et eller annet klassifikasjonsskjema setter deg i faresonen for å utvikle det, og da må vi snu deg mens du er på sykehuset. Selv om du bare ligger på ryggen når du er hjemme.

Poenget er: Føler du deg kvalt av omsorg, så er det en bra ting. Det betyr bare at vi følger retningslinjene, og at du i alle fall slipper å forlate avdelingen med en hjernerystelse, urinveisinfeksjon og et gapende liggesår.

Og husk at det er alltid lov å spørre. Helsepersonell elsker å vise alt de kan.

helse5

helse6

Hilsen Tegnehanne

 

Hanne Sigbjørnsen
Tegnehanne heiter eigentleg Hanne Sigbjørnsen, og er kjend for sine skrå betraktningar og humoristiske teikningar. Ho tek gjerne utgangspunkt i sine eigne erfaringar som sjukepleiar. Tegnehanne har ei fast spalte i Aftenposten og ein blogg som er lesen av ein stadig aukande fanskare.

Den ordentlege Hanne er 25 år, utdanna sjukepleiar og kjem frå Bryne.

5 tanker på “Overbeskyttende engler

  1. For en fantastisk bra tekst! Selv jobber jeg «bare» på sykehjem, men av og til føler jeg også at vi nærmest kveler pasientene med omsorg. Kjenner meg særlig igjen i dette med å forebygge liggesår og analyseringen av kroppsvæsker. Takk for at du skriver og tegner så livlig og fint 🙂

  2. Morsomt å lese 😉 Eg var glad for sjukepleierene for 7 år siden (er det forsatt også såklart) Dere passet på meg når eg måtte operere 3 ganger i rygg, dere kjeftet på legen som skulle operere meg for han skremte meg slik at pulsen var over 100 når eg skulle sjekkes kvelden før operasjonen. Takk for at dere tar vare på oss 🙂 Og så fort eg var oppegående, tuslet eg rundt på rommet og gav dei andre 3 damene drikke eller fann blad til dei, siden dei var sengeliggende 🙂 Så slapp dere løpe inn til oss hele tiden 😉

  3. Jeg har tidligere nytt godt av sykepleieromsorgen på norske sykehus. Etter en uke på sykehus i Israel der jeg følte meg totalt usynlig for sykepleierne, er det ikke tvil om at jeg foretrekker den norske sykepleiermodellen! Fortsett sånn dere kjære norske engler i hvitt ❤

  4. En tekst som traff meg hjemme, dette! Jeg har ikke lagt ofte på sykehus, men jeg har altså fått noen unger, og bortsett fra dem, er jeg altså ikke vant til at folk tar meg på puppene. Det opplevdes derfor «litt» sjokkerende når pleieren kom inn for å «hjelpe» meg med ammingen, og greip fatt i puppen min og stappa den (JA!) inn i munnen på den lille sultne…

    Kjære hjelpe-, syke- og barnepleier: Ikke gjør sånt uten å spørre først!!! Vanlige folk gjør ikke sånt, og for å få melken til å starte, trenger den nybakte moren å slappe av. Fremmede damer sine kalde hender innenfor intimsonen, på et firmansrom pluss alle besøkende – er ikke nevneverdig avslappende.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s