Når mat blir pasientsikkerhet

Bloggivest_860x400_Hege_Ødegaard

 

 

 

 

 

 

Av Hege Østgaard, klinisk ernæringsfysiolog ved Haraldsplass Diakonale sjukehus

Jeg tror de fleste av oss kan være enig i at mat er litt viktig. Ikke bare næringsstoffene i maten som skal holde liv i oss, selve måltidet betyr også mye for oss. Om det er i form av noe å kose seg med i ukedagen, tacokvelden på fredagen, middag med venner eller julekakene som må være på plass når det er jul.

Temaet kosthold omfavner etter hvert også mer, særlig om man leser aviser og ukeblader. Det er dietter som skal følges, matvarer som du trodde du tålte men sikkert er allergisk mot, grønnsaker som er blitt farlig som kanskje ikke er det likevel og, mat du må spise/ ikke spise for å være sunn.

helse1

Før jeg utdannet meg til klinisk ernæringsfysiolog hadde jeg nok ikke tenkt at mat også kunne bety pasientsikkerhet. Men det gjør det faktisk. Til en hver tid er ca. 1/3 av pasientene i våre senger enten underernært eller i risiko for å bli underernært. Og i tillegg går 70 prosent av pasientene våre ned i vekt mens de er innlagt. Til tross for at vi serverer dem alle måltider, har ønskekost, solskinnsdrikker og andre næringsprodukter å tilby. De klarer likevel ikke å dekke næringsbehovet sitt med mat og drikke, enten fordi de er kvalme, har vondt, har sykdom i mage/tarm eller rett og slett ikke har matlyst. Og det er forståelig. Jeg spiser heller ikke så mye når jeg er syk.

Det som er dumt, er at man virkelig trenger de næringsstoffene når man er syk. Og inntak av lite næringsstoffer vil påvirke den medisinske behandlingen negativt. Underernærte pasienter blir liggende tre ganger så lenge som en med god ernæringsstatus. De får lettere infeksjoner, har dårligere sårtilheling, responderer dårligere på medisiner og trenger mer behandling for å komme seg enn en velernært. Og det gjelder alle pasientgrupper. Det er den 30 år gamle jenten som spiser og drikker godt, men som har stomi og stadig går ned i vekt. Det er mannen på 90 kg som ser ut som han burde gå litt ned i vekt, men som allerede har gått ned 10 kg på 3 måneder. Og den tynne gamle damen med lungebetennelse som spiser godt til en gammel dame å være – som kanskje ikke er så veldig mye.

Det er her mat blir pasientsikkerhet. For å kunne forhindre en unødvendig infeksjon, komplikasjon og/eller forlenget liggetid må vi vite hvem risikopasienten eller den underernærte pasienten er. Så vi kan hjelpe med tilpasset mat, mellommåltider, beriking eller medisinske ernæringstiltak. For å forhindre at pasienten blir tynnere og dårligere på vår vakt.

Og hvem pasienten er vet vi ikke før vi spør. Vekt og BMI alene forteller oss litt, men langt fra alt, om pasienten er i risiko for å bli underernært. Vi må vite hvordan matinntak og vektutvikling har vært den siste tiden. Først da vet vi om mannen på 90 kg, som spiser greit, faktisk får det han trenger av mat hos oss. For maten betyr mye. Også for den som er syk.

Hilsen Hege

Illustrasjon: Tegnehanne

Vi skal kommunisere godt. Kva betyr det?

Bloggivest_BenteAae_860x400

 

 

 

 

 

 

Av Bente Aae, kommunikasjonsdirektør i Helse Vest RHF

Sjukehusa har mange måtar å kommunisere med pasientar og pårørande på: Vi har innkallingsbreva som alle får i posten når dei får tildelt ein time på sjukehuset, vi har SMS-ar med påminning om time, vi har vestlandspasienten.no, kor du kan logge deg inn og sjå informasjon om timen din, og sende melding om du lurer på noko, vi har nettsidene våre, kor du kan få all mogleg praktisk informasjon. Telefonen er framleis i hyppig bruk. Og sist, men ikkje minst, den viktige ein-til ein-kommunikasjonen i møtet mellom pasient og behandlar.

Les også: Å lytte er å høyre også det som ikkje blir sagt

Alt dette skal sørgje for god informasjon frå oss til pasientane, og god kommunikasjon mellom pasientar og pårørande og sjukehuset.

Mye informasjon og mange måtar å nå pasientane på er ikkje nok i seg sjølve. Mange påminningar på SMS er ikkje noko poeng om det ikkje kjem klart og tydeleg fram kvar du skal møte og når. Eit langt brev med mange ord er ingen vits om innhaldet er uklårt og du likevel må ringe for å forstå.

I Helse Vest har vi lenge vore opptekne av at vi skal kommunisere godt med pasientane våre. Med det meiner vi at vi skal informere på ein enkel måte med eit forståeleg språk, vi skal sørgje for at informasjonen vi gir ut til ei kvar tid er oppdatert og korrekt, og vi skal vere tilgjengelege.

Vi meiner at du som pasient skal sleppe å leite etter den informasjonen du treng. Vi skal leite for deg, og presentere han for deg på ein lettfatteleg måte. Og lurer du på noko meir, står vi klare til å svare.

Derfor har vi kvitta oss med telefontider på sjukehusa. No kan du ringje til alle avdelingane i heile opningstida deira, og du skal få svar med ein gong.

Derfor har vi laga nye og betre innkallingsbrev. Breva er kortare og enklare å forstå, men inneheld all den informasjon du treng når du skal førebu deg til timen din.

Derfor får du SMS, ikkje berre som påminning rett før timen din, men også i det timen din blir tildelt, slik at du kan leggje han rett i kalenderen din.

Derfor utviklar vi vestlandspasienten.no til å bli enda betre, slik at du får all den informasjonen du treng om timen din og kan kommunisere med sjukehuset akkurat når det passer for deg.

Derfor lager vi ein app, som du kan laste ned på mobilen din, slik at du har all informasjonen du treng om timen din, i di eiga lomme.

Derfor lager vi heilt nye og mykje betre nettsider for alle sjukehusa, slik at du lettare skal kunne finne den informasjonen du treng før, under og etter ei behandling, enten det er informasjon om behandlinga du skal gjennom, om sjukdommen generelt – eller praktisk informasjon, for eksempel om kor du kan parkere.

Og derfor har vi eit godt samarbeid med helsenorge.no, slik at du lett får tilgang til Mine reseptar, Mine vaksiner, Digital dialog med fastlegen, Kjernejournal, og mykje meir…

Det er dette vi meiner med god kommunikasjon. Er du einig?

Les også: Faguttrykk er ingen ressurs for god kommunikasjon

Helsing Bente Aae

Overbeskyttende engler

Tegnehanne

Kjære pasient. Jeg snakker til alle som har vært eller skal innom et sykehus i løpet av livet, og da spesielt du som til vanlig er ressurssterk og oppegående. Du som bare er innom helsevesenet for en undersøkelse eller operasjon.

Der møter du nemlig meg, sykepleieren, og jeg kommer til å trenge meg inn på komfortsonen din enten du vil eller ei.

Det starter med at jeg kartlegger alle dine vaner, rutiner og din psykiske og fysiske tilstand, og det ender med at jeg står over deg og ser på at du sover som en nybakt forelder.

Det føles infantiliserende, jeg vet det. Det er derfor jeg vil introdusere deg for begrepet «pasientsikkerhet», som er roten til alle overbeskyttende tiltak jeg setter i gang mens du er på min avdeling.

Det handler, kort sagt, om at du ikke skal komme verre ut av sykehuset enn da du kom inn.

For eksempel: Har du besvimt i løpet av de siste månedene, selv om det var rett etter du hadde kantet en flaske med Jäger og reist deg litt for kjapt, så har du per definisjon en fallrisiko. Og da kommer jeg til å bli med deg inn i dusjen for å passe på at du ikke faller igjen.

helse2

helse1

Jeg vet ikke om det hjelper, men selv om det føles veldig rart for deg, så er jeg på dette tidspunktet så vant med nakne kropper at det er praktisk talt det samme som å se på en stol. Eller en tomflaske.

Du syns sikkert også det er litt rart at jeg er så opptatt av alle dine kroppslige funksjoner, når du bare er inne for å operere menisken. Dette har også en naturlig forklaring: Alle infeksjoner eller andre problemer som oppstår på min vakt, kan bli regnet som en pasientskade. Det er derfor jeg behandler urinen din som en årgangsvin.

helse3

helse4

Eller når du akkurat har sovnet, til tross for all piping av utstyr, mennesker som går i dører, og kroppslige ulyder fra andre pasienter, så syns du kanskje det er litt plagsomt at jeg da kommer og vekker deg.

Denne gangen er pasientskaden vi forsøker å forebygge, liggesår. det er ikke sikkert du har et sår, ikke engang et begynnende et, men et eller annet klassifikasjonsskjema setter deg i faresonen for å utvikle det, og da må vi snu deg mens du er på sykehuset. Selv om du bare ligger på ryggen når du er hjemme.

Poenget er: Føler du deg kvalt av omsorg, så er det en bra ting. Det betyr bare at vi følger retningslinjene, og at du i alle fall slipper å forlate avdelingen med en hjernerystelse, urinveisinfeksjon og et gapende liggesår.

Og husk at det er alltid lov å spørre. Helsepersonell elsker å vise alt de kan.

helse5

helse6

Hilsen Tegnehanne

 

Hanne Sigbjørnsen
Tegnehanne heiter eigentleg Hanne Sigbjørnsen, og er kjend for sine skrå betraktningar og humoristiske teikningar. Ho tek gjerne utgangspunkt i sine eigne erfaringar som sjukepleiar. Tegnehanne har ei fast spalte i Aftenposten og ein blogg som er lesen av ein stadig aukande fanskare.

Den ordentlege Hanne er 25 år, utdanna sjukepleiar og kjem frå Bryne.