Faguttrykk er ingen ressurs for god kommunikasjon

Bloggivest_860x400_Nina_kristiansen

 

 

 

 

 

 

Av gjesteblogger Nina Kristiansen, redaktør forskning.no. Foto: Erik Norrud.

Når vi er 19 år og ferdig med videregående skole, går vi hver våre veier. Vi går inn i utdanninger og yrker som gir oss nytt språk og nye ferdigheter. Det tar oss ikke lang tid å lære de nye ordene og rutinene – i fellesskap med andre som går samme veien. Det tar oss kort tid å tilegne oss et fagspråk som våre gamle venner ikke lenger forstår.

En murersvenn bruker rettholt og gjenkjenner saltutslag. En ung maler snakker om seis og filsing. En sykepleierstudent håndterer ord som GCS, pulpitt og bronkoskopi.

Fagspråk er spesialspråk for de innvidde. Det er også veldig praktisk. I stedet for å si ”en undersøkelse av tykktarmen der legen bruker en bøyelig slange med et bittelite videokamera i enden som viser innsiden av tarmen på en tv-skjerm”, så fanger ordet ”koloskopi” opp hele prosedyren. Vel og merke for dem som har lært seg begrepet.

Lett å føle seg dum i møtet med fagspråk
Fagspråk brukes av de som er utdannet i eller praktiserer faget. De er fulle av spesialord og begreper, og er ofte langt fra hverdagsspråket. De fleste av oss kan bare vårt eget fags språk.

Men om du en gang i livet pusser opp et hus eller om du får tarmkreft, vil du møte fagfolket. Da må du lære deg deres språk. Enten fordi de er enspråklige eller fordi du er interessert og villig.

Det er en stor utfordring å møte enspråklige fagfolk. Du føler deg ganske dum der du står på verkstedet og blir fortalt at det koster mange tusen å fikse noe på bilen din som du ikke klarer å forstå hva er. Det er ikke bedre på legekontoret.

Vi glemmer det meste av det legen sier
En nederlandsk studie fra 2003 viste at de fleste av oss glemmer opp til 80 prosent av det legen har fortalt oss, så fort vi forlater legekontoret. Nesten halvparten av informasjonen vi faktisk får med seg, husker vi feil. Og jo engsteligere eller sykere vi er, jo mindre forstår og husker vi.

En av grunnene til denne miserable situasjonen er språket legen bruker – at hun bruker fagspråket sitt, de vanskelige medisinske uttrykkene.

Et annet problem er når pasientene snakker om sine livskriser, redsler og engstelse og det blir oversatt av helsearbeiderne til medisinske tilstander som de snakker om på sitt eget språk. Det viser en norsk studie fra 2011.

Leger får bedre resultater når de kommuniserer godt. De får lettere pasientene til å endre på uvaner og leve sunnere, viser en norsk studie fra 2012.

Og det går framover. Kommunikasjonstrening for helsearbeidere både i utdanning og i arbeid er i utvikling og blir bedre. God kommunikasjon handler jo om mer enn fagspråk, men også om det.

Likeverdig kommunikasjon
Å tilpasse språket vårt til de vi snakker med, gjør vi hver dag. Vi snakker enklere til et barn og en som kan dårlig norsk, enn vi gjør til en kollega. Det handler om at vi ønsker å nå ut og fram. Og det handler om likeverdighet.

Men det er forbløffende mange forskere og andre fagfolk som ikke firer på fremmedspråket i møtet med alle oss andre. De snakker i vei på sitt språk og forventer at vi skal forstå. Behovet for presisjon er argumentet, latskap kan være årsaken.

Når vi forstår bare sånn noenlunde
For oss som jobber i forskningsjournalistikken, er språket det største hinderet. Forskernes fagtunge, presise språk er ikke forståelig for lesere og lyttere, og ofte heller ikke for oss journalister.

Alt for ofte ser jeg artikler i mediene om forskning, der jeg tenker: her kan ikke journalisten ha forstått det hun selv skriver. For det er lett å gi opp. Eller tenke at det sikkert bare er meg som ikke forstår, leserne forstår sikkert.

Jeg tror ikke det. For alt for mange av oss aksepterer at vi ikke forstår alt, vi godtar 70-80 prosent forståelse av faguttrykk.

Mange ord hører vi ofte, men vet bare sånn noenlunde hva betyr. For hva betyr egentlig kognitiv? Jo, det har noe med hvordan vi tenker og hvordan hjernen vår virker. Er det ikke? Og fysiologi – det er vel det samme som kroppen? Og diskurs, som samfunnsviterne er så glad i, det betyr vel diskusjon, eller i alle fall nesten det? Og verre blir det når to helt forståelige ord blir satt sammen til ett og får en ny og helt spesifikk faglig betydning. Som praksiskunnskap og innovasjonssystem.

Som journalist synes jeg ikke det er ok om leserne mine forstår 75 prosent av det jeg skriver. Da har jeg gjort en dårlig jobb. Som mor ville jeg synes det var katastrofalt om barna mine kun forsto 75 prosent av mine beskjeder.

Ett faguttrykk per gang
Når jeg holder skrivekurs for forskere, sier jeg at maks antall faguttrykk i en artikkel eller kronikk er ett – 1 – bare ett. Det blir de gjerne litt fortvilet av, men det er en god øvelse. Det gjør at de må tenke over hvilke faguttrykk som faktisk er nødvendig, og hvilke som kan sløyfes.

Og det handler i grunn om øvelse. Med trening og vilje går det fint an å finne fram til gode hverdagslige ord og setninger som forklarer faguttrykkene bedre, som gir full forståelse.

Det handler også om å velge flerspråklighet. At vi velger å bruke faguttrykkene våre bare i samtale med de som kan dem og de som må lære dem.

Enspråklighet er ingen ressurs om du vil komme deg helt ut og helt fram.

Nina Kristiansen

Én tanke på “Faguttrykk er ingen ressurs for god kommunikasjon

  1. Tilbaketråkk: Vi skal kommunisere godt. Kva betyr det? | Blogg i vest

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s