Tek vi pasienttryggleiken på alvor?

Herlof Nilssen, administrerande direktør, Helse Vest

 

 

 

 

 

 

Vi veit at bruk av sjekkliste for trygg kirurgi reduserer talet på komplikasjonar. Vi veit at risikovurdering av pasientar for fall og utvikling av urinvegsinfeksjon gir resultat. Så kvifor tek det så lang tid for oss å ta beste praksis i bruk?

Av Herlof Nilssen, administrerande direktør i Helse Vest

Pasienttryggleik skal ikkje vere noko vi satsar på eller noko vi set særskilt fokus på i ein periode. Det skal vere ein naturleg del av arbeidsdagen – rett og slett slik vi gjer det her hos oss. Målet vårt er klart. Ingen pasientar skal bli skadde på sjukehus.

Det er nå fire år sidan vi starta det målretta systematiske arbeidet med å betre pasienttryggleiken i norske sjukehus. Fram mot 2018 er målet å redusere talet på pasientskadar med 25 prosent. Det har skjedd mykje bra sidan 2011, ikkje minst takk vere innsatsen til medarbeidarane i sjukehusa.

Vi har hatt ei omfattande satsing for å redusere talet på pasientskadar, vi har sett oss mål som vi meinte var ambisiøse, vi måler og følgjer utviklinga i leiarlinja. Vi aukar helsepersonell sin kompetanse innanfor forbetringskunnskap og befolkninga sin kunnskap om symptom på hjerneslag slik at dei kan vende seg til sjukehusa raskt når slik sjukdom rammer.

Arbeidet gir resultat. Talet på pasientskadar er redusert frå 16 prosent i 2011 til 13 prosent i 2013.

Men eg meiner at det går for seint.

Vi har klare og vel dokumenterte eksempel på at forbetringstiltaka gir resultat. I samband med innføring av sjekkliste for trygg kirurgi  fall komplikasjonane med 42 prosent og gav nær eitt døgn kortare liggjetid. Det blir meldt om avdelingar med 100 dagar mellom infeksjonar som var hyppige, eller der dei ikkje har sett trykksår på lang tid.

Det manglar altså ikkje på gode eksempel. Så kvifor blir dei ikkje etterfølgde?

Framleis blir ikkje beste praksis teke i bruk over alt. Er det greitt at vi bruker sjekkliste for fall berre på ei avdeling på eit sjukehus? Eller at sjekklista for trygg kirurgi ikkje blir nytta ved alle kirurgiske inngrep på alle sjukehus? Hadde vi syntest det var greitt å ta fly dersom vi visste at berre 50 prosent av pilotane gjekk igjennom sjekklista før avgang?

Det er ikkje banebrytande ny kunnskap vi ønskjer å innføre. Det er snakk om kjente tiltak. Sjekklister over tiltak vi allereie skal gjere, men som vi er nøydde til å forsikre oss om at faktisk blir gjort.

Alle Pasientsikkerheitsprogrammet sine tiltak skal implementerast i alle relevante einingar innan utgangen av 2016. Det betyr at vi må skunde oss.

Nøkkelen til å få det til er medarbeidarane i norske sjukehus. Vi er nøydde til å samle kreftene våre og vise at vi arbeider mot eit felles mål, der alle tek ansvaret dei har for å sikre pasienttryggleiken på alvor. Og så vil vi frå sentralt hald og komme med strengare føringar og krav om rapportering.

Pasienttryggleik kan ikkje vere eit prosjekt som nokre dedikerte sjelar putlar med. Som medarbeidar i sjukehusa treng vi at alle har pasienttryggleik og HMS fremst i hjernebarken.

For arbeidet med pasienttryggleik starter med kvar og ein av oss. Og berre gjennom felles innsats kan vi gjere sjukehusa endå tryggare.

Vi har ein stor jobb å gjere.

Konsekvensane for dei menneska vi har ansvaret for er for store til at vi kan la vere.

Helsing

Herlof Nilssen

Læring for betre beredskap

Herlof Nilssen, administrerande direktør, Helse Vest

 

 

 

 

 

 

Brann i Gudvangatunnelen. Ekstremvêr slik som Dagmar. Terrortruslar. God krisehandtering føreset god kommunikasjon, samhandling og klar rolleforståing. Dette veit vi. Vi veit også at vi oppnår dette gjennom gode beredskapsplanar og gode rutinar, som vi øver kontinuerleg på.

Av: Herlof Nilssen, administrerande direktør i Helse Vest RHF

«Læring for betre beredskap» var tittelen på oppsummeringa av helseinnsatsen etter terrorhendingane 22. juli 2011. Denne rapporten og læring frå erfaringar frå andre hendingar har vi hatt med oss når vi no har revidert den regionale beredskapsplanen i Helse Vest, inkludert vedlegg.

Den regionale beredskapsplanen for Helse Vest skal vere med på å verne liv og helse, slik sjukehusa gjer det kvar dag. Befolkninga skal sikrast nødvendige sjukehustenester ved hendingar, kriser og katastrofar, i fredstid og krig.

«Beredskap er tiltak for å førebyggje, avgrense eller handtere uønskte og ekstraordinære hendingar og kriser» (NOU 2000:24)

I Gjørv-rapporten, som tok for seg erfaringane etter hendingane 22. juli 2011, fekk helsesektoren positiv omtale for å ha gode beredskapsplanar som fungerte, sjølv under ei katastrofe som overgjekk det meste vi kunne sjå for oss. Helsevesenet sine eigne evalueringar konkluderte med at beredskapsplanane hadde fungert tilfredsstillande. Det har likevel vore behov for å arbeide med ei rekkje oppfølgingstiltak og læringspunkt i etterkant.

Under ekstremveret Dagmar i 2011 fekk også helsetenestene handtere og erfare utfordringane når infrastrukturen blei slått ut. Dyktige medarbeidarar viste ein imponerande innsats, ved å følgje rutinar slik dei var etablerte – og ved finne nye løysingar der det var nødvendig. Ved brannen i Gudvangatunellen i 2013 var oppsummeringa at sjukehusa mobiliserte raskt og samhandla godt. Men vi kan alltid bli betre.

Kravet til å ha beredskapsplanar gjeld alle verksemdene i den offentlege helsetenesta, så vel som dei private helseinstitusjonane vi har avtale med. Beredskapsplanane blir reviderte kvart tredje år nettopp fordi vi må byggje vidare på dei erfaringane vi gjer oss.

«Med tanke på framtidig beredskap er det viktig at helsesektoren fortsetter å oppdatere beredskapsplanene jevnlig, øver på og koordinerer det som står i planene, fortsetter å utarbeide gode rutiner for å varsle hendelser, samt fokuserer kontinuerlig på nødvendigheten av effektiv ressursdisponering og samhandling ved kriser» (Gjørv-kommisjonen)

Den regionale beredskapsplanen bidreg til at dei samla resursane i sjukehusa i regionen blir nytta mest mogleg effektivt ved krise eller katastrofe. Den tydeliggjer dei ulike rollene og kva for ansvar det regionale helseføretaket, sjukehusa og relevante samarbeidspartar har. Tydeleg beredskapsleiing bidreg også til å sikre og styrkje samordninga innanfor helsetenesta, i tillegg til med samarbeidande etatar.

Planen byggjer på dei etablerte prinsippa for beredskapsarbeidet i Noreg, som ansvar, nærleik, likskap og samverke.

Ein grunnleggjande føresetnad for god beredskap og krisehandtering er at verksemda si daglege drift er sikker og robust. Vi er trygge på at det er slik. Og slik kan du òg vere trygg på at sjukehusa alltid er budde.

Helsing
Herlof Nilssen

Legemidlers påvirkning på miljøet

Bloggivest_860x400_Ivar_Eriksen

 

 

 

 

 

 

Av Ivar Eriksen, eierdirektør Helse Vest RHF og prosjektleder for Grønt sjukehus

Utvikling av nye legemidler har ført til bedre behandlingsalternativer og økt livskvalitet. Kort sagt: Vi lever lenger og har det bedre. Men produksjon og forbruk av legemidler øker dramatisk i hele verden, og med det også legemidlenes inntreden i naturens kretsløp. Konsekvensene av dette vet vi ennå ikke omfanget av.

Det foregår nå forskning i flere land på hva som skjer med legemidlene når de kommer ut i naturen, og det er funnet målbare konsentrasjoner av legemidler både i vassdrag og fjorder, og i organismer som lever i vann som fisk og blåskjell.

Spesialisthelsetjenesten er storforbruker av legemidler, og forbruket er økende. I et miljøperspektiv er det derfor viktig at vi undersøker mulighetene for å redusere utslipp av legemidler, og at vi bidrar til redusert utslipp ved produksjon, ved å stille relevante miljøkrav i alle anskaffelser.

150 tonn Ibux og Paracet årlig
Det aller meste av legemidler havner etter hvert i vannet vårt, fordi det skilles ut når vi går på toalettet eller kaster rester i vasken. Noen av virkestoffene vil brytes ned under renseprosessen, andre vil ikke det. De stoffene som ikke brytes ned føres videre til vassdrag og fjorder, eller havner i slammet fra renseanleggene, som blant annet brukes til gjødsling i landbruket.

Bruken av smertestillende preparater som Ibux og Paracet har skutt i været, og hvert år får vi nordmenn i oss over 150 tonn av disse legemidlene. Ifølge Merete Grung, forsker ved Institutt for vannforskning (NIVA), brytes disse stoffene forholdsvis raskt ned, men på grunn av den jevne tilførselen er det et konstant nivå i naturen.

Må redusere bruken av antibiotika
Antibiotikaresistente bakterier er en stor trussel mot folkehelsen. Mangelen på effektiv antibiotika kompliserer og forsinker behandlingen av vanlige infeksjoner på sykehus. De siste årene har antibiotiske rester i miljøet blitt stadig mer anerkjent som en potensiell risikofaktor for utvikling av resistens.

I Norge har man i økende grad blitt oppmerksomme på at det er nødvendig å redusere bruken av antibiotika. Det er svært positivt at helseministeren, gjennom pressen, har oppfordret befolkningen til å være behjelpelige med å begrense bruken av antibiotika til det helt nødvendige.

8 tiltak for å redusere utslipp fra legemidler
Grønt sjukehus er et samarbeidsprosjekt mellom de fire regionale helseforetakene for å sikre en helhetlig tilnærming til miljø- og klimautfordringene i spesialisthelsetjenesten. Vi mener følgende tiltak kan bidra til å redusere utslipp fra legemidler i miljøet:

  1. Alle miljøfarlige legemidler bør være reseptbelagte for å få ned bruken til det absolutt medisinsk nødvendige.
  2. Det bør fokuseres på alternative behandlingsmåter som initiativet Grønn resept (tiltak for å øke legenes og pasientenes bevissthet rundt behandling av livsstilssykdommer uten bruk av medisiner).
  3. Lege og apotek må gi veiledning om riktig bruk og destruksjon av legemidler.
  4. Det må være enkelt å levere inn ubenyttede medikamenter.
  5. Legene må ikke skrive ut større mengde medikamenter enn det pasienten har behov for.
  6. Den enkelte pasient har et ansvar for ikke å hente ut større mengde medikamenter enn han har behov for.
  7. Foretakene må stille relevante miljøkrav ved anskaffelse av legemidler.
  8. Informasjon om legemiddelsubstansens miljøpåvirkning bør gjøres offentlig tilgjengelig på legemiddelverkets hjemmeside.

Vennlig hilsen
Ivar Eriksen