Nøgde medarbeidarar yter betre pasientbehandling

Bloggivest_860x400_Hilde_Christiansen

 

 

 

 

 

 

Av Hilde Christiansen, personal- og organisasjonsdirektør i Helse Vest

For at medarbeidarane i sjukehusa skal kunne gi pasientane trygge og sikre helsetenester av høg kvalitet, er det avgjerande at dei har eit godt og trygt arbeidsmiljø. Satsinga på pasienttryggleik og arbeidet med HMS (helse, miljø og sikkerheit) er knytt tett saman, og må sjåast på som to sider av den same saka.

I Helse Vest har vi lang erfaring med å tenkje på HMS og på pasienttryggleik, men ikkje ein så lang tradisjon for å sjå dei to i samanheng. I strategien vår for føretaksgruppa i vest, Helse 2030, ønskjer vi no å etablere ein langsiktig HMS-strategi der pasienttryggleik og HMS til saman gir viktige bidrag til oppbygging av ein trygg og utviklande arbeidskultur.

Dersom ein medarbeidar ikkje kjenner seg trygg på jobb, eller at teamet han eller ho arbeider i er prega av konfliktar og dårleg kommunikasjon, vil dette vere ein risiko for pasienttryggleiken. Sjansen for at viktige beskjedar kan gå tapt er stor, noko som igjen kan føre til uønskte hendingar.

Førebygging skal prioriterast av alle. Pasienttryggleik og HMS skal vere ein sjølvsagt del av arbeidsdagen. Det er ikkje eit ansvar som ligg til enkelte roller eller yrkesgrupper. Det er eit ansvar kvar og ein av oss har. Vi legg vekt på engasjement og medverknad der alle ser pasienttryggleik og HMS som ein viktig del av ein større heilskap. Det handlar om kva vi sjølve kan gjere, og korleis vi kan bidra til å oppnå eit betre arbeidsmiljø og ein betre tryggleikskultur.

Arbeidsmiljølova legg til grunn eit medverkingsansvar og medverknadsplikt, der leiarar og medarbeidarar spelar på lag, i tillegg til at vernetenesta og tillitsvalde har sine respektive posisjonar med rettar og pliktar. Målet er at vi alle bidrar aktivt i prosessar og tiltak.

Leiarar på alle nivå har eit HMS-ansvar der dei må mobilisere til medverknad frå alle medarbeidarar. Systemet for HMS skal vere føretaksgruppa sin viktigaste reiskap for å skape ein trygg, sikker og triveleg arbeidsplass der ingen blir utsette for skade eller sjukdom som følgje av forhold på arbeidsplassen.

For å få dette til er det viktig med eit godt meldesystem, og ein god meldekultur, der alle tør å melde i frå om dei ser avvik. Saman må vi halde oversikt over farar i arbeidsmiljøet, vi må vurdere risikoen for helseskadar og ulykker, vi må setje i gang aktivitetar og tiltak for å førebyggje og redusere risiko og ikkje minst må vi følgje opp, rette opp og forbetre dei feila og manglane som blir rapporterte.

I Helse Vest blir det årleg gjennomført HMS-kartleggingar i kvart av helseføretaka. Desse kartleggingane skjer på kvar eining. Helseføretaka har organisert vernetenesta med føretaks-AMU og klinikk-/divisjons-AMU. Dette gir grunnlag for brei involvering og medverknad og ikkje minst tydeleg leiaransvar for HMS. Ut frå desse kartleggingane blir det laga lokale handlingsplanar.

Kartlegginga kan avdekke forhold som kan vere utfordrande på arbeidsplassen, fysisk eller psykisk. Risikovurdering er eit hjelpemiddel for å belyse kva som kan vere skadeleg, kva som kan skape utryggheit og kva som kan utsetje medarbeidarar for skade, truslar og vald. Alle desse områda blir vurderte i samspelet mellom leiarar, medarbeidarar og verneomboda.

I Helse Vest skal vi ha brukarvennlege system som skal vere lett tilgjengelige for leiarar og medarbeidarar. Både leiarar og medarbeidarar må involvere seg og ha høg merksemd på HMS, for å unngå uønskte hendingar, skadar, vald og truslar. Erfaringar har vist at det er først når medarbeidarar og leiarar i fellesskap er engasjerte og tar eigarskap til HMS, at vi oppnår gode resultat.

Ved hjelp av målretta systematiske tiltak kan vi unngå sjukdom og/eller skade som følgje av arbeidet i verksemdene. Førebygging må vere det berande prinsippet for eit vellykka HMS- og pasienttryggleiksarbeid. HMS-systemet må vere lett tilgjengeleg og brukarvennlig. HMS skal vere ein integrert del av det daglege arbeidet, og krav i lov og forskrifter skal ivaretakast. HMS skal vere organisert slik at ansvaret er klart definert for leiarar og medarbeidarar, men vi må også fokusere på å nå fram til kvar enkelt medarbeidar.

Vi ønskjer ein kultur der HMS og pasienttryggleik er ein del av same sak, der begge til saman speglar kvalitetskulturen i føretaksgruppa.

I Helse Vest ønskjer vi å vere leiande innanfor HMS-arbeid, og førebygging skal prioriterast av alle. Føretaka i Helse Vest skal vere blant dei fremste blant offentleg eigde verksemder på systematisk førebyggjande HMS-arbeid. For å få dette til treng vi di hjelp. Som medarbeidar i sjukehusa treng vi at du har pasienttryggleik og HMS fremst i hjernebarken. Du skal ha det godt på jobb. Utan at du har det kan vi heller ikkje forvente at du skal kunne yte det beste for pasientane.

Hilde Christiansen

Denne saka har stått på trykk i papirutgåva av Dagens Medisin, 21. mai 2015.

Mer tid til det viktigste

Thomas Harlem, overlege, Kirurgisk klinikk, Haraldsplass Diakonale Sykehus

 

 

 

 

 

 

Av Thomas Harlem, overlege, Kirurgisk klinikk, Haraldsplass Diakonale Sykehus

Mot slutten av legestudiet var jeg sikker på hva jeg ville bli. Jeg valgte meg ortopedisk kirurgi, et praktisk rettet fag med mye pasientkontakt. Og 15 år etter vet jeg at jeg valgte riktig. Det er en fantastisk følelse å kunne bidra til å bedre livskvaliteten og hverdagen til en pasient, ung eller gammel.

Ta for eksempel Guro på 17, som har skadet kneet sitt, og som skal begynne på idrettslinjen til høsten. For henne er det svært viktig å bli operert raskt, slik at hun rekker å trene seg opp igjen til skolestart.

Eller Håvard på 35, som jobber i Nordsjøen. Han har skadet skulderen sin, og har gått sykemeldt i 4 måneder, fordi han venter på operasjon.

Et tredje eksempel er Åse på 72 år, som har så vondt i hoften sin at hun ikke lengre kommer seg ut for å handle. Dagene blir lange i leiligheten.

Jeg ønsker å behandle pasientene mine så raskt som mulig, etter at nødvendig utredning er gjort. Men som mange andre i helsevesenet opplever jeg at kapasiteten ikke er stor nok til å møte pasientens behov og forventninger til riktig tidspunkt, og jeg opplever ofte det motsatte resultatet, nemlig at ventelistene øker.

Samtidig vet vi at det hvert år er 82 000 pasienter som ikke møter til timen sin. Og vi vet at det gjøres 160 000 re-planlegginger årlig.

Slik re-planlegging krever store ressurser og mye tid. Det er jo ikke bare min tid som må planlegges på nytt, ofte er det flere personer involvert i den enkelte pasients utredning og behandling, slik at det blir en dominoeffekt.

Denne tiden kunne vært brukt til å behandle flere pasienter, slik at Guro rakk skolestart, Håvard kom seg tilbake på jobb, og Åse slapp å sitte i leiligheten sin hele dagen.

Jeg har forståelse for at det ikke alltid er mulig å møte til tildelt time. Derfor er det så viktig at vi får et godt system for å melde fra og endre timen sin, slik at ingen timer står tomme.

Jeg håper og tror at mulighetene som nå tilbys på Vestlandspasienten.no kan medføre at flere pasienter møter til timen sin, slik at vi i helsevesenet kan bruke mindre tid på re-planlegging, og mer tid på det som er viktigst: nemlig å behandle pasienter.

Thomas Harlem

Nasjonal hudsjekkdag gir økt bevissthet

Anne Lise Ryel, Kreftforeningen

Visste du at Norge er blant de landene i verden som ligger dårligst an, både når det gjelder forekomst og dødelighet av føflekkreft? Sammen med hudleger arrangerer vi nå en nasjonal hudsjekkdag.

Av Kreftforeningens generalsekretær, Anne Lise Ryel

Noen uker tilbake oppfordret vi folk som har mistenkelige føflekker om å kontakte vår kreftlinje for å bestille time til hudsjekk uten rekvisisjon fra lege. Og linjen stod ikke stille! En enorm respons på chat, e-post og telefon fra folk som ønsket time til hudsjekk. Vi fikk rundt 4000 henvendelser på et par dager, og timene ble nærmest revet bort. Jeg er så glad for at folk er oppmerksomme på hudforandringer og benytter seg av et slikt tilbud, og håper at en slik aksjon gjør at mange lærer seg faresignalene på hudkreft.

Det positive er at hudkreft er en kreftform vi vet hvordan vi kan forebygge, og at vi kan se etter faresignaler selv. Oppdager du mistenkelige hudforandringer, bør du oppsøke legen. Og forandringer kan være føflekker som vokser, endrer form eller farge, klør eller blør.

At vi her i nord, med så få soldager i løpet av et år, ligger på verdenstoppen i forekomsten av føflekkreft, er nesten ikke til å tro. Men i tillegg til at vi er et reisende folk som stadig drar på langtur til solfylte strøk, er det også veldig mange av oss som blir brent når vi ikke soler oss. Disse første soldagene om våren for eksempel, som vi nylig har hatt både øst og vest i landet. Vi planter i hagen, tar kaffekoppen på terrassen, sender barna ut for timelang lek i bare t-skjorten. Uten å smøre oss! Fordi vi ikke er forberedt på at solen allerede tar tak, og fordi vi glemmer hvor lite huden tåler etter en lang vinter uten sol.

Formålet med den nasjonale hudsjekkdagen er å skape oppmerksomhet om hvordan hudkreft kan forebygges og oppdages tidlig. Ved å ta vare på huden i sola og gå til lege med mistenkelige hudforandringer kan folk flest være med på å få Norge ned fra føflekkrefttoppen.

Lurer du på hva du skal se etter? Sjekk her!

God mai 🙂

Anne Lise Ryel