God behandling = meir pengar

Per KarlsenTenk deg at behandlinga du får viss du får hjerneslag, er med på å avgjere kor mykje pengar sjukehuset ditt får. Dette heiter kvalitetsbasert finansiering, og kjem snart til eit sjukehus nær deg.

Av Per Karlsen, økonomi- og finansdirektør i Helse Vest RHF

Filosofien bak er å ta behandlingskvalitet på alvor. Så på alvor at det skal påverke økonomien til eit sjukehus om dei ikkje leverer gode nok resultat på pasientbehandlinga.

I første omgang er det 29 ulike kvalitetsindikatorar som inngår i ordninga med kvalitetsbasert finansiering. Dette er høgst ulike parameter som alle har det til felles at dei seier noko om kor greitt eller ugreitt det er å vere pasient ved sjukehuset. Eksemplar er talet på korridorpasientar og på avlyste operasjonar, omfanget av fødselsrifter, ventetid på behandling ved tjukktarmskreft og overleving etter hjerneslag.

La det vere sagt: Kvalitetsbasert finansiering er i første omgang ei prøveordning i tre år. Det er mange gode grunnar for å belønne og motivere for gode behandlingsresultat. Vi veit at det å måle noko er prestasjonsfremjande i seg sjølv. Og konkurransar kan som kjent vekkje vinnarinstinktet i dei fleste av oss. Men ei slik insentivordning kan sjølvsagt også ha uventa – og uønskte – resultat.

For eksempel, vil vi bli så fokuserte på dei resultata som blir målte at vi ikkje presterer like godt på andre område? Vil det bli for store forskjellar i kor mykje pengar sjukehusa får i forhold til kor gode resultat dei har? Det er nemlig lagt opp til at «the winner takes it all». Med andre ord, den som har best resultat har mest å vinne økonomisk. Det spelar lita rolle om det er hårfine marginar som skil deltakarane. Og kva gjer vi viss nokon kjem skikkelig dårlig ut av konkurransen?

Ei anna utfordring er kvaliteten på målingane våre. Veit vi at sjukehusa kan rapportere godt nok på dei ulike indikatorane? Og rapporterer dei likt? Det er som kjent lite hensiktsmessig å samanlikne eple og pærer sjølv om begge delar er frukt.

Det er truleg uansett klokt å plassere ansvaret for finansieringa der pasientbehandlinga skjer – og der grunnlaget for kvalitetsindikatorane blir lagt. Det er ikkje ulogisk at nærleik her er fornuftig. Og ein kan jo håpe at det skal gi eit ekstra dytt til fokuset på kvalitet.

Kvalitetsbasert finansiering er forresten ikkje berre ein konkurranse mellom sjukehusa som vi i det regionale føretaket skal bruke i budsjettarbeidet. Også helseregionane vil bli belønna etter dei samla prestasjonane til føretaka våre, når vi får pengar frå Helse- og omsorgsdepartementet.

Ei lita avsløring til slutt: Det ser foreløpig ikkje ut til at kvalitetsbasert finansiering vil svi på pungen: Helseføretaka våre vil få om lag det same som før. Vi skal likevel ikkje ta det i bruk før 2015. Så får vi heller bruke dette året til å venne oss til filosofien – og i mellomtida jobbe for å auke forståinga for ordninga blant dei som arbeider med andre ting enn målingar, indikatorar og modellar.

Per Karlsen

Rask behandling – å være eller ikke være!

Martin Kurz 210x300Engelskmannen stod foran juice-maskinen i messa om bord i båten, da armen sviktet. Han ville si noe, men merket at ordene kom feil. Han trodde ikke, nei – han visste at dette var et symptom på hjerneslag.

Av Martin Kurz, seksjonsoverlege ved Stavanger universitetssjukehus

Broren, som også var om bord i båten, ringte 113 umiddelbart og mannen ble raskt brakt til Stavanger universitetssjukehus. Der fikk han behandling – kun 13 minutter etter ankomst. Nå er han frisk.

Engelskmannen var heldig. Ikke fordi han ble frisk (dette er selvfølgelig svært gledelig), men fordi han visste at han måtte handle raskt. Han visste dette fordi England siden 2009 har satset på en nasjonal opplysningskampanje som informerer om symptomene på hjerneslag og hvor viktig det er å ringe 113 umiddelbart ved mistanke. Og kampanjen har hatt effekt. Jeg fikk tallene presentert på en konferanse om hjerneslag i Nice for 2 uker siden. Oppmerksomheten har økt og mange flere pasienter kommer tidsnok inn til sykehusene i England slik at de kan få den mest effektive behandlingen.

Tid er avgjørende. Å komme tidsnok til sykehus kan være forskjellen mellom liv og død. Kommer pasientene raskt nok til sykehuset og får behandlingen raskt, kan de bli friske eller få mye mindre utfall. Dette er flott! Mindre flott er det at alt for få pasienter kommer tidsnok inn til sykehusene for å kunne få denne «livreddende» behandlingen.

Faktisk kommer over 80 prosent av hjerneslagpasientene for sent. Dette er frustrerende. Stavanger universitetssjukehus, og de andre sykehusene på Vestlandet, har i en årrekke arbeidet med å forbedre mottakelsen og behandling av hjerneslagpasienter. Men det hjelper ikke at sykehuset har beredskapen i orden, om den som er rammet av hjerneslag ser situasjonen an og venter på symptombedring. En må nemlig vite at behandlingen er svært effektiv i den første tiden etter at hjerneslagsymptomer oppstår, men at den mister effekten for hvert minutt som går.

Derfor er jeg svært glad over Helse Vest sin hjerneslagkampanje som har gått i to uker allerede. Jeg håper på at vi kan nå mange mennesker på Vestlandet og at dette fører til at mange flere hjerneslagpasienter kommer tidlig nok inn til sykehusene – slik som engelskmannen. Jeg håper at vi med Helse Vest sin kampanje kan bidrar til en nasjonal satsing. Da kan vi nå enda flere mennesker – på Vestlandet og i hele Norge. Det trengs. England har vist oss at informasjon om dette har effekt. Sverige har lansert sin nasjonale informasjonskampanje om hjerneslag i år, og Norge følger forhåpentligvis hakk i hæl.

Martin Kurz, seksjonsoverlege ved Nevrosenteret på Stavanger universitetssjukehus.

Ver med å redde liv!

Bente AaeDei fleste av oss har lært hjarte- og lungeredning og veit kva vi skal gjere når det trengst. Men kjenner du til symptoma for hjerneslag og veit du kva du skal gjere om du kjenner dei att?

Av Bente Aae, kommunikasjonsdirektør i Helse Vest RHF

Kvart år blir om lag 16 000 nordmenn ramma av hjerneslag. Over 80 prosent av desse kjem for seint til sjukehuset til å kunne få den mest effektive behandlinga. Hjerneslag er altså ein av dei vanlegaste årsakene til invaliditet og til at pasientar hamnar på sjukeheim. Slik treng det ikkje å vere!

Ved å lære deg tre enkle symptom på hjerneslag, har du kunnskap som kan redde liv, og som aukar sjansane for at hjerneslaget ikkje gir varige skadar. Dei vanlegaste symptoma er lamming i fjes, arm eller fot og språkforstyrringar. Kjenner du desse att hos deg sjølv eller nokon som er nær deg, er det berre éin ting å gjere: Ring 113!

Når vi i sjukehusa veit at så mange fleire burde kome raskt til behandling ligg det til ansvaret vårt å gjere informasjon om hjerneslag godt tilgjengeleg. Denne månaden håper vi du vil sjå informasjonskampanjen vi har sett i gang, lære deg symptoma på hjerneslag og kjenne til at du må ringje 113 med ein gong om du ser kjenneteikna.

Er du også med å dele informasjonen om dette kan du vere med oss å redde liv og helse!

Informasjonskampanjen skal vere sterk og tydeleg, og du finn oss på nett, i sosiale medium, TV, aviser, på plakatar, i brosjyrar og fleire stader. Vi trur uttrykket vil overraske og vere tankevekkjande. Uansett håper vi at vi er direkte nok, slik at du faktisk sit att med den kunnskapen vi ønskjer du skal ha.

Kampanjen er ein del av pasienttryggleiksprogrammet i Helse Vest. Effekten av kampanjen, målt både i kjennskap til symptom og i talet på pasientar som er behandla med trombolyse (blodproppoppløysande medisin), vil gi anbefalingar til vidare nasjonal satsing på området.

Vi håpar å skape merksemd omkring, og auke kunnskapen om, symptom på hjerneslag og kor viktig det er med rask behandling.

Bli med oss å spreie den viktige bodskapen!