Paradigmeskifte i helsevesenet

ErikHansen_Gjestebloggeren_210x300Skal helsepersonell kunne yte behandling av god kvalitet, må de ha tilgang til all relevant helseinformasjon om pasienten. Med lovendringen som er på trappene kan helsevesenet moderniseres.

Av Erik M. Hansen, administrerende direktør i Helse Vest IKT

Jeg utfordret våre politiske myndigheter, blant annet, gjennom en kronikk om helsefarlig informasjonssvikt i Dagens Næringsliv 29. mai 2012. Informasjonen må følge pasienten på ferden gjennom de ulike virksomhetene i helsevesenet. I dag er dette ikke tilfellet på grunn av gjeldende lovgivning. Gapet mellom hvilken informasjon pasientene forventer at helsepersonell har tilgang til, og hvilke opplysninger helsepersonell faktisk har tilgang til, er stort og økende. Dagens oppstykkede løsning med mange lokale IKT-systemer som kommuniserer dårlig med hverandre er en stor trussel mot pasientsikkerheten i helsevesenet og et enormt ressurssluk. Stortinget må nå velge: Enten endre lovverket eller organiseringen av helsevesenet – eller akseptere at moderniseringen av samhandlingen i helsevesenet stanser opp.

I 2012 ble Stortingsmelding nr. 9 (2012 – 2013) om «En innbygger – en journal» lagt frem. Meldingen anbefalte en bred gjennomgang av Helseregisterloven, slik at pasienten settes i sentrum for informasjonen, ikke virksomhetene, som i dag. Stortinget gav, ved sin behandling av meldingen i mars 2013, en bred tilslutning til hovedtrekkene anbefalingen. Det lover bra!

Stortingsmeldingen ble i juni 2013 fulgt opp med to nye lover sendt ut på høring; Pasientjournalloven og ny helseregisterlov.

I forslag til lov om pasientjournaler foreslår nå helse- og omsorgsdepartementet at to eller flere virksomheter (§ 9) kan samarbeide om behandlingsrettede helseregistre (elektronisk pasientjournalsystem). Dette er mest aktuelt innad i helseregionen, all tid de aller fleste pasientene behandles i egen region. Det kan for eksempel være alle helseforetakene i en helseregion eller det kan være samarbeid mellom helseforetak og kommunene i helseforetakets område om elektronisk pasientjournal. Aktørene i samarbeidet kan være privateide virksomheter, så vel som offentlige virksomheter, fastleger og avtalespesialister.

Det er også foreslått en ny bestemmelse i loven (§ 19) som åpner for tilgang på tvers av juridiske enheter. Dette åpner altså igjen for en mer effektiv samhandling elektronisk. Disse lovendringene vil være et paradigmeskifte for den digitale moderniseringen av helse- og omsorgssektoren.

Overlege Eivind Solheim ved Haukeland Universitetssykehus sier til magasinet D:mag i mai 2013 at sykehusleger må etterforske seg frem til livsviktig informasjon fra journaler fra andre sykehus. «All tilgjengelig informasjon får du neppe noen gang. Men det er frustrerende at det er jussen som skal hindre oss i å gjøre en bedre jobb. Selvsagt skal du ikke få lese en pasientjournal med mindre du er behandler, og det er helt riktig at kontrollen over hvem som kan lese hva skal være streng. Men pasientene tar det som en selvfølge at vi har fått samme informasjon som det legene på lokalsykehuset har. De forstår ikke hvorfor ikke vi får oppdatere oss i den elektroniske journalen før vi skal behandle dem.»

Direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet skriver i Dagens Næringsliv 14. august 2013 om «Personvernutfordringer i kø». Han peker på at «En innbygger – en journal» kan løse noen av de utfordringene helse- og omsorgssektoren står over for. Direktøren i Datatilsynet forutsetter; «svært høy sikkerhet, god tilgangsstyring, logging av oppslag i journal, logganalyse og innsyn i hvem som har gjort oppslag». Disse forutsetningene er jeg helt enig i! Dette er løsninger som sektoren benytter og som sektoren vil innarbeide også for en innbygger – en journal.

Departementet har tatt viktige grep for å gi helsepersonell tilgang til nødvendig informasjon for å yte god helsehjelp. Følger den nye regjeringen dette opp og vedtar Stortinget disse viktige lovendringene vil pasienten endelig settes i sentrum for informasjon om egen helse.

Helse Vest arbeider nå med å samle 2 millioner pasientjournaler, med mer enn 50 millioner journaldokumenter i et pasientjournalsystem med god tilgangsstyring og logging av oppslag. Samtidig samles alle medisinske bilder i et digitalt mediearkiv, og disse bildene kobles til pasientjournalene. Dermed vil vi i Helse Vest sørge for «En Vestlending – en sykehusjournal». Dette blir et viktig bidrag til arbeidet frem mot «En innbygger – en journal».

Hilsen Erik Hansen

Dette blogginnlegget blei første gong publisert 8. november 2013. Tilvising til paragrafer er oppdaterte 25.04.2014, jf. forslag til Stortinget.

Betre oversikt med vestlandspasienten.no

Hilde ChristiansenFrå 28. april tilbyr alle føretaka i Helse Vest nettløysinga vestlandspasienten.no. Då kan alle pasientar i Helse Vest sjå oversikt over timane sine på nett. Nokon har venta på dette lenge!

Birthe Sivertsen er mor til ein 19 år gammal, multihandikapa gut. Han treng mykje behandling på sjukehus. Han er på mange forskjellige poliklinikkar og avdelingar fleire gonger i året, ofte fleire gonger same veka. Han må gjennom konsultasjonar, prøvetakingar og mange operasjonar.

Då Birthe fekk moglegheita til å sitje i brukarpanelet til Alle møter-prosjektet takka ho ja, blant anna på grunn av Vestlandspasienten; ei ny digital kommunikasjons- og nettløysing som skal gjere det litt lettare å halde styr på timane ein skal ha på sjukehuset. Birthe har venta på ei slik løysing i mange år. Ho veit at dette er ein reiskap som kan gjere livet hennar litt enklare.

På Vestlandspasienten vil Birthe få ein oversikt over alle timane til sonen sin i kronologisk rekkjefølgje, og ho vil lett sjå når nokre timar kolliderer med kvarandre. Då kan ho sende ei elektronisk melding til sjukehuset og be om ei endring. Ho får svar på telefon innan to arbeidsdagar. Ho kan leggje timane inn i kalenderen sin og ho kan bekrefte at ho og sonen kjem til timen.

På Vestlandspasienten kan ho også sende ei melding om det er noko ho lurer på i forbindelse med timen sonen skal ha. Dette kan ho gjere på kveldstid. Ho er ikkje lenger avhengig av kontortid.

Dei fleste av oss har ikkje dei same utfordringane som Birthe og sonen hennar. Men eg er heilt sikker på at fleire vil setje pris på ei løysing som vestlandspasienten.no, som tilbyr oversikt over timane ein skal på sjukehuset og ein heilt ny måte å kommunisere med sjukehuset på.

Vestlandspasienten er starten på noko stort: Ei løysing for heile pasientforløpet ditt! I framtida vil du kunne logge deg inn via vestlandspasienten.no og sjå status på tilvisinga di, så snart fastlegen din har sendt han til sjukehuset. Det kan spare deg for unødig uro i ventetida. Du vil også få opp ein elektronisk versjon av innkallingsbrevet og andre dokument som er relevant for behandlinga di, og du vil kunne kommunisere toveis med sjukehuset på nett.

Vestlandspasienten er fortsatt eit pilotprosjekt, og vi er ikkje heilt i mål ennå. Du kan ikkje sjå timar du skal ha til røntgen og radiologi. Dette arbeider vi på spreng for å fikse. Er du usikker, får du framleis innkallingsbrevet i posten. Der står alt du treng å vite om timen din.

Vi håper du vil vere med å teste ut løysinga saman med oss.

 

Helsing

Hilde Christiansen
Personal- og organisasjonsdirektør

Når barn blir slått

Barneombod Anne LindboeSom barnelege og sosialpediater møtte jeg mange barn som var blitt mishandlet av en som i utgangspunktet skulle passe på dem. Barn kom inn med alvorlige skader. Altfor ofte var det en eller begge foreldre som hadde utsatt barnet for mishandlingen. Det aller verste er å tenke på de barna jeg aldri så, de som var mishandlet, men ble sendt tilbake fra sykehuset med en eller annen medisinsk diagnose fordi jeg ikke forsto hva de var utsatt for.

Jeg burde ha kontaktet barnevernet og politiet i langt flere tilfeller enn det jeg gjorde. Jeg var redd for å ta feil, og redd for å beskylde foreldrene for noe de ikke hadde gjort. Denne redselen kunne i verste fall kostet et barn livet. Det er lett å være etterpåklok , heldigvis ble jeg etter hvert flinkere til å fange opp og flinkere til å stille de riktige spørsmålene. Kan denne skaden skyldes mishandling? Hvordan har barnet det egentlig hjemme? Når man jobber i helsevesenet og har en mistanke om at vold eller overgrep har skjedd, så skal man alltid kontakte barnevern og eventuelt politiet.

Det er ikke helsepersonells oppgave å spekulere i hendelsesforløpet, men å sørge for at saker som vekker mistanke, blir sjekket av de riktige instansene. Det er alltid bedre å melde fra en gang for mye enn en gang for lite. Slik kan vi sikre at barn og deres familier får hjelp, og bidra til at barn får en god barndom uten vold og overgrep.

De yngste barna som ikke kan uttrykke seg, trenger gode advokater i helsepersonell som tør å melde fra. De eldre barna trenger i tillegg noen som har tid til å sette seg ned å ta en samtale med dem for å høre hva det er som skjer i hjemmet. Hvis ikke, risikerer vi å sende barn hjem til sine foreldre for å møte dem igjen med nye skader ved en senere anledning.

Mitt ønske er at vi nå får voldsmottak ved alle de store barneavdelingene rundt om i landet. Vi må styrke kompetansen i alle ledd. Det må opprettes flere sosialpediaterstillinger og tverrfaglige team på alle landets barneavdelinger. Samarbeidet mellom helsevesen, barnevern og politi må bli bedre.

For de av dere som opplever en hverdag med lite ressurser og prioritering av tid, så handler det først og fremst om å tørre å se, og å tørre å spørre. Vi må tørre å være tøffere på barnas vegne og ikke fokusere på hvordan foreldrene vil reagere på våre spørsmål. Vi har kanskje vanskeligheter for å tro at foreldre ønsker barna sine vondt. Som barnelege har jeg sett og erfart hvordan enkelte foreldre bruker vold for å disiplinere og straffe sine barn. Dette er helt uakseptabelt, og vi har alle et ansvar for å sikre alle barn en voldfri barndom.

Hilsen

Anne Lindboe
Barneombudet