100 år i lære, men ennå ikke utlært

Gjestebloggaren_IngerKariNerheim_210x300100 års erfaring – det skulle vel være nok til å ha funnet løsningen på psykisk sykdom og helse, ikke sant? Hva hjelper for psykiske problemer, plager, sykdommer? Hva hjelper ikke? Hvorfor er jeg så urolig om nettene? Hvorfor tror Else plutselig at ingen liker henne? Hvorfor blir Sven så sint? Hvorfor er det så vanskelig å gå i butikken, jeg greide det jo før? Hva skal jeg gjøre? Fiks det, en kur, takk!

Av Inger Kari Nerheim, direktør Psykiatrisk divisjon, Helse Stavanger

I 2013, 100 år etter at Dale ble åpnet, er det ca. 10 000 enkeltmennesker i Rogaland som har bedt om hjelp fra psykiatrien. De fleste trenger bare én innleggelse, eller en serie av behandlinger på poliklinikken, og kan fortsette med det som er viktig for dem uten mer hjelp. Andre bruker våre tilbud i flere år – og noen få i en lang periode av livet sitt.

Psykiske problemer er ungdomsårenes problemer, og de unge voksnes. Det betyr at de får store konsekvenser for den enkeltes livsløp og for samfunnet. Hvordan går det med dem som blir syke av psykisk smerte? Greier vi å hjelpe

Under Schizofrenidagene 2013, ble det lagt fram ny forskning på en rekke områder – forskning som gir håp, som peker på muligheter, som sier: jo, det går over! Ta for eksempel diagnoser som personlighetsforstyrrelser, som en for bare noen år siden mente folk ville måtte leve med hele livet. De siste årenes forskning internasjonalt kan vise til flere behandlingsalternativer, hvor det i kontrollerte studier var mellom 50 og 88 prosent av dem som ble behandlet, som fikk tilbake et godt liv. Personlighetsforstyrrelser kommer og går, folkens, som influensa! Hvordan har du det, Sven? Takk, bare bra! Jeg var en tur på «Psyk», og det hjalp godt! – Jeg synes det er rart at ikke journalistene satt langs veggene i de fullstappede IMI- og Stavanger Forum-salene, klare til å løpe til desken etter hvert foredrag med nyheter til førstesidene.

I vår divisjon er vi på en reise, hele tiden. Vi har de 100 årene med oss, og neste år har vi 101. Vi har snakket og diskutert, forsket og lært, og kommer til å fortsette med det. En psykiatri som er skråsikker på at den har rett, tar antakelig feil. En psykiatri som undrer seg, spør, diskuterer, reflekterer – se, den slags psykiatri er det håp for. En psykiatri som sier, jeg er lei for det, vi har ikke greid å hjelpe deg. Kan vi prøve noe annet, sammen? Hva tror du vil hjelpe? Menneskene som kommer til den slags psykisk helsevern, kan vente seg hjelp til å begynne, og til å gå videre på sin egen reise.

På «Psyk» inviterer vi våre pasienter til å gi oss tilbakemelding om de er fornøyd med oss. Vi spør om de syntes behandlingen hjalp, om familie og pårørende ble godt involvert, om den enkelte ble møtt med respekt. Det er mest gode tilbakemeldinger. Takk, dere forandret mitt liv, jeg fikk hjelp til å gå videre, jeg ble klar over mine styrker i livet, det var hardt mens det sto på, men det var verdt det. Undersøkelsene viser at vi er faktisk best, gjennom en årrekke, på respekt. Men de viser også at vi til tross for de 100 årene, fremdeles ikke er gode nok, fremdeles ikke hjelper alle.

Det er lett å overse maktulikhetene når en står der og har nøklene til døra, eller «vet best», når en er ansatt, og tror at en eier definisjonsmakten. Det er lett å glemme ydmykheten som må følge med når en møter de svakeste. Men det er ikke akseptabelt å glemme overgrepene i psykiatrien, når vi runder 100 år – ikke dem som skjer i dag, heller.

Hva vet vi om dette? Psykiske sykdommer oppstår og trives når et samfunn har stor ulikhet, når det er preget av vold, når mennesker ikke tar vare på hverandre i samfunnet. Når tiden vår, den korte tiden vi har, brukes på tingene våre og ikke på menneskene våre. Vi vet at traumer, ondskap som rammer barn og voksne og likegyldighet, gir dype skader.

Det er ikke en naturlov at barn skal oppleve overgrep – tvert imot. Det er en naturlov at de skal beskyttes, møtes av omsorg og byggende krefter. Og hva skjer da? Da får folk det bra, så enkelt kan det være.

Det er ikke en naturlov at familien skal være det stedet som har frirom for å lempe ut av seg all fortredelse som en går og samler på om dagene. Eller at «på jobben, der får de ta meg som jeg er». Så lemper vi ut av oss, uten å tenke på hvordan vi får sagt i fra. Men dette kan gjøre hele forskjellen. Det ser ut til å være en naturlov at de gode handlingene du gjør i hverdagen, er en viktig del av beskyttelsen du gir dem rundt deg, slik at de får motstandskraft mot alt som er vondt og leit. For de dagene kommer.

Det er der vi er nå, etter 100 år i psykiatrien i Rogaland. Vi ønsker å fortsette å bidra til enkeltmenneskers vekst, til god psykisk helbred i befolkningen, til helbredelse og gode liv for de enkeltmenneskene som søker til oss. Vi kommer i økende grad til å si til pasientene: Du vet best selv. Det er ditt liv. Dette er det vi kan gjøre, og vi skal støtte deg alt vi kan. Valget er ditt, du bestemmer over ditt eget liv. Har du tenkt over noen muligheter? Kan du si noe mer om det?

For livet er rikt, også midt i fortvilelsen og sykdommen. Og det er det enkelte menneske som eier sitt eget liv, også midt i sykdommen. Bare den enkelte vet hva de vil med livet sitt, hvor de vil i livet sitt – og i vår psykiatri de neste årene blir det viktigste å knytte sammen best mulig kunnskap om hva som gjør mennesker friske og sunne, med det enkelte menneskets egne planer, håp og drømmer for sitt liv.

I dette skjæringspunktet står vi etter 100 år: mellom å feire og løfte fram det enkelte menneskes valg og muligheter, og vårt ansvar sammen, de som i en periode er pasienter, de som i en periode er pårørende, de som i en periode er ansatt i hjelpende tjenester. Da får vi en rik og spennende reise fremover.

Inger Kari

Denne bloggen ble først publisert i magasinet «på pulsen» fra Helse Stavanger, i et jubileumsmagasin for»Psykiatrien i Rogaland 100 år».

Én tanke på “100 år i lære, men ennå ikke utlært

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s