Sjekklister for tryggleik

Arvid Steinar Haugen”Sjukehuset sin hovudregel: Ikkje påføre pasientane skade.” Sitatet har eg fritt omsett frå Florence Nightingale.

Av Arvid Steinar Haugen, forskar på trygg kirurgi og fagsjef ved Haukeland universitetssjukehus, Helse Bergen

Eg likar godt det sitatet. For meg betyr det at vi skal førebygge når det er mogleg. Sjekklister kan innebere at vi snappar opp feil som glepp.

Dagleg skjer det om lag 69 pasientskadar berre på Vestlandet. Helse Vest meiner at halvparten av desse kunne vore unngått. Målet er å halvere dette talet innan fem år. Pasienttryggleikskampanjen ”I trygge hender” har som mål å betre tryggleiken i helsesektoren. Det er starta fleire prosjekt på felt kor det er særskilt viktig å betre kvaliteten og pasienttryggleiken. Trygg kirurgi er eit av satsingsområda i kampanjen.

Verdas helseorganisasjon, WHO, lanserte i 2008 ei sjekkliste som skal gjere at alle involverte kontrollerer arbeidet dei gjer før, under og etter operasjonar. I Helse Bergen tok vi i bruk sjekklistene i 2009.

Innanfor kirurgi skal sjekklistene skje på denne måten:

  • Før anestesi: Ein skal sjekke pasienten sin identitet, prosedyrar og kva slags side ein skal operere på.  Anestesiutstyret skal vere klarert og risikofaktorar avklarte.
  • Timeout – før kniven blir sett inn skal heile teamet samlast. Teamet blir presentert og risikofaktorar skal gjennomgåast. Alle gruppene har eigne punkt som aktivt blir formidla i gjennomgangen.
  • Avslutning – når operasjonen er ferdig, skal alle gå gjennom kva som er gjort og sjekke at instrument og utstyr er gjort greie for. Viktige beskjedar for vidare behandling skal formidlast i teamet før overføring til postoperativ eining.

Dette er ein standardisering av prosedyrane slik at ingen skal gløyme noko viktig i prosessen. Sjekklista skal brukast ved alle typar planlagt og øyeblikkeleg hjelp-kirurgi.

Som det første regionale helseføretaket beslutta Helse Vest i 2008 å innføre sjekklista ved alle sjukehus i føretaket. I ”Trygg Kirurgi reddar liv” – prosjektet leia i frå Helse Førde ved kirurgen Barthold Vonen, blei sjekklista innført i 2009-2010 i Helse Vest. I Helse Bergen har vi arbeidd med sjekklista for Trygg Kirurgi sidan 2009, og vi har gjort mange studium på dette. No ser vi på om sjekklista påverkar dødelegheita og komplikasjonar i Bergen og Førde. Dette har ikkje vore undersøkt tidligare i Noreg, men internasjonale studium syner at sjekklista kan redusere både dødelegheit og komplikasjonar. Vi ser og på om det å systematisere og standardisere ved hjelp av ei sjekkliste kan påverke tidsbruken. Resultata våre håper vi å få publisert i år.

Vi har positive erfaringar med sjekklister. Vi ser blant anna at operasjonspersonalet kjenner seg inkludert og har ein større kjensle av å vere ein del av eit team. Samtidig er det viktig at ein ikkje innfører slike lister utan å erkjenne at det gjer noko med kulturen. Alle må forstå kvifor vi bruker sjekklister og kva det inneber. Innføring av sjekklister kan endre måten vi jobbar på og ein må ikkje ta bort gode prosedyrar når en innfører noko nytt.

Kvinneklinikken har vore pilot for Trygg Kirurgi i den nasjonale pasienttryggleikskampanjen og innførte sjekklista i 2011. Erfaringane derfrå er gode. Ved å gjere enkle grep kring tre ulike inngrep, med samtaler om og revisjon av prosedyrar – fokus på postoperative infeksjonar, og innføring av sjekklista for Trygg Kirurgi, greidde dei å redusere talet på  infeksjonar med opptil 70 prosent. Dei brukar i dag sjekklista på ein aktiv og god måte.

Ein kan ikkje bare ha ei sjekkliste og tru at ein reduserer pasientskader. Blir dette berre ein oppramsing, forsvinn poenget. Sjekklistene i kirurgien kjem fordi det er eit behov for å betre kvaliteten og pasienttryggleiken innanfor kirurgi. Vi treng ein tydeleg aksept i miljøet om kvifor vi skal ha sjekklister og korleis vi skal bruke dei. Det er berre når operasjonsmiljøet sjølv støttar dette fullt ut, at vi kan implementere dei inn i alle sjukehusa på ein trygg og god måte.

Halvparten av pasientskadane kjem frå kirurgien. Halvparten av desse kan førebyggast. Pasientane kan sjølve legge et press på legane og sjukepleiarane om sjekklistene. Dei kan og velje sjukehus som brukar sjekklistar. Kven vil velje å fly med eit flyselskap som ikkje tar tryggleik på alvor?

Eg er glad for at eg har ein jobb som gir meining. For meg er ingenting viktigare enn førebygging. I helsesektoren har vi eit spesielt ansvar for nettopp dette. Vi skal førebygge når det er mogleg.

Helsing Arvid Steinar Haugen

2 tanker på “Sjekklister for tryggleik

  1. «”Sjukehuset sin hovudregel: Ikkje påføre pasientane skade.” Sitatet har eg fritt omsett frå Florence Nightingale.»
    Ville nok gått litt lengre bak i tid, da sitatet (Primum non/nil nocere) er fra den Hippokratiske legeed, men kan spores ytterligere bak i tid til gresk (ἐπὶ δηλήσει δὲ καὶ ἀδικίῃ εἴρξειν).

    • Det er helt korrekt som Christian påpeker, at «Ikke skade» prinsippet går lenger tilbake i tid enn Florence Nightingale. Hippokrates legeed kan muligens tolkes videre enn individet, men Florence løfter i ‘Notes on Hospital’ (1863) prinsippet til sykehuset som organisasjon. Det er et sentralt poeng og hovedgrunnen for å bruke sitatet. Sykehuset og driften er tverrfaglig, det gjelder også for bruk av «Sjekklisten for Trygg Kirurgi». Det handler om å få det kirurgiske teamet til å kommunisere bedre, fokusere på det aktuelle inngrepet og prosedyrene som skal gjennomføres.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s