På vei mot et tobakksfritt samfunn – et viktig grep for folkehelsen

Anne Lise Ryel 210x300Helseministeren har selv utropt seg til «folkehelseminister». Med forslaget til endringer i tobakksskadeloven følger han opp ord med handling. Det finnes ikke noe område som gir større uttelling på folkehelsen enn å forebygge og redusere bruken av tobakk.

Av Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen

Tobakksskadeloven er hovedverktøyet vi har for å regulere tobakksbruk. Og den foreslåtte endringen i formålsbestemmelsen er å regne som et paradigmeskifte for tobakksforebyggende arbeid i Norge. Fra kun å ha som formål å begrense helseskadene som tobakksbruk medfører, har loven nå, når den vedtas, som formål å oppnå et tobakksfritt samfunn. Det er et viktig skritt i riktig retning.

Kreftforeningen har lenge kjempet for en generell bestemmelse som sikrer barns vern mot passiv røyking. Barn er spesielt utsatt for helseskader ved passiv røyking, dessuten har de liten mulighet til å beskytte seg selv slik voksne kan. Passiv røyking øker risikoen for krybbedød, luftveisinfeksjoner, ørebetennelse, astma, mer alvorlige astmaanfall, samt kreft senere i livet. Regjeringen foreslår en generell bestemmelse som gir barn rett til beskyttelse mot passiv røyking, og som pålegger alle som har ansvar for barn å påse at de ikke utsettes for passiv røyking. Jeg er stolt av den bestemmelsen. Den plasserer Norge i front på en veldig positiv måte.

Å hindre at barn og unge begynner å røyke eller bruke snus, er noe av det viktigste vi kan gjøre for folkehelsen. Flere foreslåtte lovbestemmelser skal begrense unges tilgang til tobakksvarer. De som selger tobakk til mindreårige, skal kunne miste retten til å selge tobakk. Elever skal sikres tobakksfri skoletid, og det skal være forbudt å bruke snus og røyk på skolenes og barnehagenes uteområder. Dette er nødvendige og viktige tiltak.

Hvis vi skal nå målet om et tobakksfritt samfunn i vår levetid, er det ikke tilstrekkelig å forebygge at barn og unge begynner med tobakk. Vi må hjelpe flere til å stumpe røyken og kutte snusen. Lovforslaget vil også bidra til å redusere dagens tobakksbruk, blant annet fordi flere arenaer skal bli røykfrie. Regjeringen foreslår for eksempel røykfrie inngangspartier for helseinstitusjoner og offentlige virksomheter. Det er forståelig at røykere som nettopp har gjennomlevd noe traumatisk eller fått et alvorlig budskap, tyr til en røyk straks de er ute av sykehuset. Samtidig opplever svært mange det som både provoserende og som et paradoks at man må brøyte seg vei gjennom tette røykskyer i inngangsdøra til en helseinstitusjon. Vi er glade for at helseministeren har valgt røykfriheten!

Et nytt år er nettopp startet, med nye muligheter, og med utsikt til bedre helse.

Hilsen Anne Lise Ryel

Besøk gjerne Kreftforeningens blogg

2 tanker på “På vei mot et tobakksfritt samfunn – et viktig grep for folkehelsen

  1. Flott innlegg fra Ryel, men helt korrekt er det ikke.
    Uttalelsen» Det finnes ikke noe område som gir større uttelling på folkehelsen enn å forebygge og redusere bruken av tobakk». blir riktigere dersom du skriver alkohol istedenfor tobakk. Det har vært, og er, den største bidragsyter til redusert psykisk og fysisk helse samt vold, ulykker og død.

  2. Kampanje mot tobakksbruk, er i og for seg viktig nok, men det skjuler det faktum at det er andre faktorer som etter hvert blir bare viktigere.
    En «skryter» på seg flere lidelser som ikke har bakgrunn i røyking.
    Folk som aldri har røykt blir også syke.

    Jeg har ved et par anledinger uttrykt meg i sosiale medier om dette.
    Legger inn en kopi her.

    Redd verden, la nordmenn dø!

    Hvert år dør 2000 000 personer i verden av svevestøv PM10.
    Klippet fra WHO:
    Over 2 million people die from indoor and outdoor air pollutionWHO estimates more than 2 million people die every year from breathing in tiny particles present in indoor and outdoor air pollution. PM10 particles, which are particles of 10 micrometers or less, which can penetrate into the lungs and may enter the bloodstream, can cause heart disease, lung cancer, asthma, and acute lower respiratory infections. The WHO air quality guidelines for PM10 is 20 micrograms per cubic metre (µg/m3) as an annual average, but the data released today shows that average PM10 in some cities has reached up to 300 µg/m3.

    I Oslo er mer enn, 200 000 personer utsatt for nivåer høgere enn lovlig grense.
    I Trondheim ca. 20 000.
    I Bergen ble det innført strenge restreksjoner de to foregående vintrene på grunn av for mye svevestøv.
    Vi har for høge tall i store deler av det bebygde Norge.
    Kilder til eksponering av svevestøv er i hovedsak veitrafikk.
    Vedfyring er også en bidragsyter i en del byer og tettsteder om vinteren.
    Beregninger for Oslo har vist at veitrafikk bidrar med over 70 % av eksponeringen veinært.
    Utslipp fra veitrafikk er eksosutslipp, samt veistøv som dannes og virvles opp langs veibanen.
    Dersom en ser på nasjonale utslipp i tonn er vedfyring en vesentlig større bidragsyter enn veitrafikk.
    (Kilde SFT)
    PM10 er partikler med en størrelse på ca en femtedel av et hår.
    De er meget små og trenger inn i den borterste krok i lungene.
    Særlig utsatte er eldre personer med hjerte og/eller lungelidelser.
    Alle vil få øket kreft risiko.
    En stor gruppe vil få astma eller KOLS.
    Sigarettrøyking er den ”populære” årsaken til denne type lidelser og har overskygget virkningen av PM10.
    Summasjons effekten av PM10 og sigarettrøyk er meget dødelig.
    Media og myndighetene er opptatt av sigarettrøyking og driver sterke kampanjer om dette.
    Personer som aldri har røykt, blir syke og dør av PM10.
    Friske personer blir syke.
    Eldre personer med hjerte og/eller lungelidelser dør, ikke om et år eller ti, men i dag.
    Dødeligheten av PM10 blir tiet i hel.
    Dette er politisk betinget.
    Det er populært å snakke om CO2.
    Der kan man ha festtaler i nasjonale og internasjonale fora.
    Litt perspektiv på dette, sluttet vi med all bilkjøring i Norge, ville dette ha tilnærmet null effekt globalt.
    Vi er ca. 5 millioner i Norge, i verden er ca. 7000 millioner personer.
    Vår totale produksjon av CO2 ”påvirker ikke” klimaet. Det betyr litt sammen med andre.
    De største kildene til PM10 er dieselbiler og vedfyring.
    Piggdekk har vært fremme i media som i stor produsent av PM10, dette er ikke riktig.
    Partiklene fra piggdekk er stort sett større. Enkelte byer bruker dette som en inntekskilde.
    Myndighetene oppfordret for kort tid siden folk til å kjøpe dieselbiler og å fyre med ved.
    Dette har øket dødeligheten i Norge.
    På våre stamveier kjører det daglig mange tusen vogntog.
    De alene tar livet av flere hvert år.
    Er det en trafikkulykke kommer det i media, dør en i sengen får ingen vite det.
    Savnet er like stort etter disse.
    Flere steder går veien parallelt med jernbanen.
    En bane som er bygget for transport for snart 100 år siden. En bane med minimal kapasitet til varetransport.
    En snakker om bygging av høghastighetstog. Det er bra, men en må ta inn over seg at tiden med varelager over hele landet er over.
    Nå er det store lager sentralt plassert og levering ”just in time” det vil si daglige vogntog over hele landet, særlig mellom de større byene.
    En utbygd elektrisifisert jernbane med nett og kapasitet samt hurtighet vil spare mange liv.
    I enkelte tettbygde strøk er det meget store mengder PM10 fra vedfyring, særlig når det er vindstilt og frost. Det vil her være konsentrasjoner som er skadelige for alle.
    Dette kan det gjøres noe med øyeblikkelig. Vi er størst på ren energi i Norge. Over 99 % er produsert av vannkraft.
    Erstatter vi ved med elektrisk oppvarming vil det gi en betydelig effekt, særlig i tettbygde strøk.
    Selv oljefyring er å foretrekke fremfor ved. Den produserer mye mindre PM10.
    For noen år siden hørte vi stadig at:
    ”Vi må tenke globalt og handle lokalt”
    I den senere tid virker det som om man tenker og handler globalt.

    Det er stort sett eldre mennesker som dør, men i de senere årene har vi sett en økning av luftsveissykdommer også hos barn.
    Astma har øket relativt kraftig.
    Astma hos barn, blir i stor grad KOLS når du blir eldre.
    Hvor mange som får lungekreft av PM10 vet vi ikke, samme virkning som røyking.
    KOLS påvirker hjertet.
    Så dør du en vinterdag av lungekreft eller hjertestopp.
    Det dør dobbelt så mange av PM10 i Norge som i trafikken årlig.

    (Jeg hører for øvrig til i den gruppen som dør i disse dager, en pensjonist som er hjerte og lungesyk.)

    Thor Rohde

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s