Brukaren veit best

Herlof Nilssen 210x500_til tekstDet er berre ved å lytte, at ein blir betre. Og kven veit betre kor skoen trykker enn brukaren sjølv?

Av Herlof Nilssen, administrerande direktør Helse Vest RHF

Vi arbeider stadig for å betre kvalitet på sjukehustenestene på Vestlandet. Dialog og samhandling med brukarane er difor særs viktig for denne utviklinga.

I desember vedtok styret i Helse Vest eit forslag til felles mål og strategiar for brukarutvala i heile regionen. Forslaget skal no behandlast i alle styra i helseføretaka. Ambisjonen er klar: At alle føretaka skal tenke likt når det gjeld brukarutvala. Dialogen med pasientar og brukarar eller brukarorganisasjonar er viktige verkemiddel for å utvikle tilbodet ved sjukehusa vidare.

Brukarutvala skal sikre at pasientane kjem til orde i saker som påverkar helsetenestene, samtidig som helseføretaka får viktige innspel frå brukarane av tenestene. I brukarutvala sit det representantar frå ulike pasientorganisasjonar. Brukarorganisasjonane driv eit viktig arbeid, og er pådrivarar for tiltak som kanskje elles ikkje ville bli utført. Organisasjonane driv òg eit viktig helseopplysingsarbeid for innbyggjarane landet over.

Når kreftpasientar fortel at dei slit med å ta inn all informasjonen som kjem, eller når tidlegare rusavhengige ikkje kjenner seg ivaretatte etter behandling, fortel dei ulike reaksjonane meg at brukarutvala er viktigare enn nokon gong. Dette er bakgrunnen for at Helse Vest har laga ein felles strategi som skal styrke brukarutvala si betyding overfor helseføretaka. Til dømes legg vi vekt på at brukarane si erfaringskompetanse skal sidestillast med fagkompetanse. For å seie det kort:  På personnivå skal brukaren ha innverknad på tilbodet for eigen behandling. Vidare skal brukarane sine erfaringar bli tatte med i utviklinga av helsetenestene.

For å sikre at måla våre med brukarmedverknad blir innfridde, er det avgjerande korleis brukarmedverknaden er forankra og sett i system. I Helse Vest legg vi til rette for eit heilskapleg menneskesyn, der kompetente og motiverte medarbeidarar møter pasientar og brukarar med respekt. Brukaren skal òg få tilbod om medverknad både i planlegging og gjennomføring av tiltak og tenester.

I brukarutvala har pasientane ei viktig stemme i dei rådgivande organa for føretaka i Helse Vest. No er vi godt på veg mot ei brukarmedverknad som er meir lik og samstemt i heile regionen, og den nye strategien vil no styrke kontakten og samarbeidet mellom brukarutvala på regionalt og lokalt nivå. Slik at vi kan bli enda betre.

Vennleg helsing Herlof Nilssen

På vei mot et tobakksfritt samfunn – et viktig grep for folkehelsen

Anne Lise Ryel 210x300Helseministeren har selv utropt seg til «folkehelseminister». Med forslaget til endringer i tobakksskadeloven følger han opp ord med handling. Det finnes ikke noe område som gir større uttelling på folkehelsen enn å forebygge og redusere bruken av tobakk.

Av Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen

Tobakksskadeloven er hovedverktøyet vi har for å regulere tobakksbruk. Og den foreslåtte endringen i formålsbestemmelsen er å regne som et paradigmeskifte for tobakksforebyggende arbeid i Norge. Fra kun å ha som formål å begrense helseskadene som tobakksbruk medfører, har loven nå, når den vedtas, som formål å oppnå et tobakksfritt samfunn. Det er et viktig skritt i riktig retning.

Kreftforeningen har lenge kjempet for en generell bestemmelse som sikrer barns vern mot passiv røyking. Barn er spesielt utsatt for helseskader ved passiv røyking, dessuten har de liten mulighet til å beskytte seg selv slik voksne kan. Passiv røyking øker risikoen for krybbedød, luftveisinfeksjoner, ørebetennelse, astma, mer alvorlige astmaanfall, samt kreft senere i livet. Regjeringen foreslår en generell bestemmelse som gir barn rett til beskyttelse mot passiv røyking, og som pålegger alle som har ansvar for barn å påse at de ikke utsettes for passiv røyking. Jeg er stolt av den bestemmelsen. Den plasserer Norge i front på en veldig positiv måte.

Å hindre at barn og unge begynner å røyke eller bruke snus, er noe av det viktigste vi kan gjøre for folkehelsen. Flere foreslåtte lovbestemmelser skal begrense unges tilgang til tobakksvarer. De som selger tobakk til mindreårige, skal kunne miste retten til å selge tobakk. Elever skal sikres tobakksfri skoletid, og det skal være forbudt å bruke snus og røyk på skolenes og barnehagenes uteområder. Dette er nødvendige og viktige tiltak.

Hvis vi skal nå målet om et tobakksfritt samfunn i vår levetid, er det ikke tilstrekkelig å forebygge at barn og unge begynner med tobakk. Vi må hjelpe flere til å stumpe røyken og kutte snusen. Lovforslaget vil også bidra til å redusere dagens tobakksbruk, blant annet fordi flere arenaer skal bli røykfrie. Regjeringen foreslår for eksempel røykfrie inngangspartier for helseinstitusjoner og offentlige virksomheter. Det er forståelig at røykere som nettopp har gjennomlevd noe traumatisk eller fått et alvorlig budskap, tyr til en røyk straks de er ute av sykehuset. Samtidig opplever svært mange det som både provoserende og som et paradoks at man må brøyte seg vei gjennom tette røykskyer i inngangsdøra til en helseinstitusjon. Vi er glade for at helseministeren har valgt røykfriheten!

Et nytt år er nettopp startet, med nye muligheter, og med utsikt til bedre helse.

Hilsen Anne Lise Ryel

Besøk gjerne Kreftforeningens blogg