Månedlig arkiv for november 2012

Nærsynt mediebilde – et demokratisk problem

Lars VorlandLegeforeningens leder fortsetter å bruke eksempler fra sykehus hun kan ta trikken til for å beskrive IKT-situasjonen i norske sykehus. Det er et alvorlig problem for debatten om spesialisthelsetjenesten at fjellene nordover og vestover synes å skygge for alt utsyn fra meningsbærere i Oslofjordbotn, skriver administrerende direktør i Helse Nord RHF, Lars Vorland i denne ukens blogg.

Av Lars H. Vorland, Helse Nord

Igjen bruker media at røntgenbilder fraktes med drosje og at informasjon sendes med faks som bilde på at IKT-situasjonen i norsk helsetjeneste er på steinaldernivå. Situasjonen i Oslosykehusene er overhodet ikke representativ for situasjonen på Vestlandet, i Midt-Norge og hos oss i nord. Informasjon med kommunehelsetjenesten utveksles, røntgenbilder sendes elektronisk, og hos oss har sykehusene felles datasystemer på de aller fleste områder og enda bedre skal det bli.

I front
De neste fire årene skal vi i Helse Nord investere nærmere én milliard kroner i utvikling av en helt ny elektronisk pasientjournal som vil bringe oss i front i Europa på dette feltet. Dette finansierer vi over egne budsjetter ved å ha en sunn økonomisk drift fordi våre medarbeidere gjør en kjempejobb hver dag året rundt.  I arbeidet med å skape den nye journalen vil flere hundre medarbeidere i helseforetakene være involvert i dette omfattende utviklingsarbeidet. Den nye journalen vil også ha et innhold som gir klinikeren informasjon om behandlingsvalg på en rekke ulike områder. Slik skal vi bidra til at det blir enda mer sikkert at nordlendingen får den beste og lik behandling for like problemer.

Den store og altoverskyggende utfordringen er det lovverk som eksisterer med hensyn til å dele informasjon på tvers av juridiske enheter. Slik det er i dag kan vi ikke ha én pasientjournal for hele Helse Nord. Journalen er knyttet til det helseforetak hvor pasienten er behandlet. Dette spørsmålet er det bare politikerne som kan løse, og det handler ikke om en eneste krone.

Nærsynt blikk
Nok om IKT i denne omgang. En annen utfordring med meningene som kommer fram i norsk offentlighet, og som debatten om spesialisthelsetjenesten er full av, er generelle vurderinger av situasjonen basert på et nærsynt overblikk over situasjonen i Oslo. Det er et betydelig problem med potensielt store konsekvenser for beslutninger om den framtidige utvikling. Sterke meningsbærere fra en rekke samfunnsområder og mange politikere synes å basere sine vurderinger og premisser for framtidige beslutninger på situasjon omkring Oslosykehusene uten å skjele til at resten av norsk spesialisthelsetjeneste i stort går godt.

Skal ikke gi opp
Jeg synes det er bedrøvelig at vi ikke på en bedre måte greier å få fram resultatene av det gode arbeidet de mange tusen som arbeider i spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge gjør. Det er en utfordring for den demokratiske debatt at ulike aktører, ut fra veldig forskjellige motiver, bruker en krevende situasjon i Oslo til å svartmale en helsetjeneste som i all hovedsak bedrer folks helse mer enn noen gang. At nasjonale media heller ikke bidrar er ikke til å forundres over når så mange takknemlige intervjuobjekt stiller opp med tabloide og forenklede virkelighetsbilder.

Jeg kan love at vi ikke skal gi opp våre forsøk på å få fram et mer nyansert bilde som reflekterer både problemer og alt det gode arbeid som gjøres.

Lars H. Vorland
Administrerende direktør, Helse Nord RHF

Denne bloggen er tidlegare publisert (2. november 2012) i «Direktørens fredagsbrev» på Helse Nord sin nettstad.

Smått ikke alltid godt

Erik M. HansenTusenvis av små og store it-systemer i helsevesenet truer både personvernet og pasientsikkerheten. Vi må samle pasientinformasjonen og bedre sikkerheten.

Av Erik M. Hansen, administrerende direktør i Helse Vest IKT

Moderne teknologier må brukes bedre i det norske helsevesenet, for å øke pasientsikkerheten og støtte opp om effektiv pasientbehandling.

Rammene ligger først og fremst i lovgivningen. For det første må Stortinget endre Helseregisterloven, slik at pasientinformasjonen kan deles mellom juridiske enheter og dermed lettere følge pasienten, for eksempel fra et sykehus til et sykehjem.

Som pasient må du få en sammenhengende elektronisk journal som gir deg tilgang til hele journalen din. Noe du ikke får i dag.
 
IKT må bidra til god pasientsikkerhet, og dette må selvsagt gjøres på en slik måte at også personvernet ivaretas. Mange tror at personvernet svekkes ved å samle informasjonen mer.  Men vet vi at dagens situasjon med tusenvis av små og store IKT-systemer fordelt på landets sykehus, sykehjem og legekontor gir godt personvern?

Konfidensialiteten ivaretas i beste fall fordi færre har tilgang til informasjonen. Noe som er en svakhet når flere har behov for informasjonen for å gi deg god behandling. I tillegg er de små enhetene kjennetegnet av lav kompetanse og små ressurser til å ivareta sikkerhet. Mer samling av informasjonen gir anledning til mye bedre sikkerhet.

Samlet sett gir dagens situasjon svekket pasientsikkerhet, fordi helsepersonell ikke alltid får den informasjon de trenger for å gi helsehjelp til pasientene. Personvern handler òg om at informasjonen er korrekt og tilgjengelig for den som trenger den.

Etter min vurdering skaper dagens oppstykkede IKT i helsesektoren også et svekket personvern.

En konsekvens av å samle informasjonen mer kan være at det etableres monopoler. Noen ganger er det nødvendig. Vi kan bestille flybilletter til hele verden via Internett fordi alle billettene er samlet i den sentrale databasen Amadeus. Ved å etablere et monopol, har flyindustrien lagt grunnlaget for en effektiv konkurranse.

Tilsvarende gjør Nets (tidligere BBS) at norske banker kan samhandle effektivt elektronisk. Et monopol har gjort det lettere for kundene å bruke banktjenestene, og å skifte bank.

Sykehusreformen fra 2002 samlet spesialisthelsetjenesten i fire regionale helseforetak. Primærhelsetjenesten er fordelt på landets 429 kommuner. De fleste pasienter har over tid kontakt med både primær- og spesialisthelsetjenesten. Men fordi alle de juridiske enhetene har sine egne IKT-systemer, er helsesektorens evne til å sørge for at informasjonen følger pasienten dårlig.

Endringene som nå må til må ta utgangspunkt i pasientforløp på tvers av sykehus og kommuner, helsepersonells behov for lovlig tilgang til relevant medisinsk informasjon, og pasientens behov for å settes i sentrum for informasjonen om egen helse.

Pågående arbeid med nasjonal helseportal (www.helsenorge.no), kjernejournal og eResept er viktige steg på veien mot å sette pasienten i sentrum for informasjon om egen helse. I tillegg må pasientinformasjonen i mye større grad samles innenfor og på tvers av primær- og spesialisthelsetjenesten.

Samler vi pasientinformasjonen mer og bruker moderne teknologier for samhandling, frigjøres ressurser og effektiviteten øker, men ikke minst styrker vi pasientsikkerheten og gir pasienten mer innflytelse.

Erik M. Hansen, administrerende direktør i Helse Vest IKT

Bloggen var også publisert som ein kronikk i Dagens Næringsliv Papir tirsdag 6. november 2012

Tenkjer du raskt eller langt?

Solfrid RaknesLivsviktige val skjer i helsevesenet. Vi har mulegheit til å ta raske, intuitive val. Og vi kan gjere val utifrå lange, krevjande tankerekkjer. Førebygging av psykiske helsevanskar hjå barn og unge vil få høgare prioritet ved grundig og langsiktig tenking.

Av Solfrid Raknes, spesialist i klinisk psykologi og innovasjonsprisvinnar Helse Vest 2012

Psykologen Daniel Kahneman har fått Nobelprisen (i økonomi!) for sitt arbeid med forståing av korleis menneske gjer val. To hovudvegar i valsituasjonar viser seg:  Ein rask veg, der vala skjer utifrå kjensler, intuisjon, instinkt, automatikk, vanar og tommelfingerreglar. Og ein meir krevjande veg som går treigare, der det rasjonelle og djupt tenkte har sin plass.

Kahneman seier at om lag 80 % av vala vi tek både på jobb og i privaten, er raske val. Slik kan vi navigere i ei komplisert verd der inntrykka er mange og tid ein knapp ressurs. Lange, krønglete tankerekkjer i ein kvar situasjon ville truleg vore uuthaldeleg, farleg og i mange tilfelle heilt handlingslammande.

I Helse Vest gjer vi støtt prioritering av arbeidsoppgåver. Til dømes i behandlinga av ei kreftsjuk kvinne som har barn: Prioriterer vi då samtalar med barna hennar for å hjelpe dei til å forstå det vonde og vanskelege? Valet kan skje på basis av om barna blir sett på avdelinga, korleis dei ser ut til å ha det, rutinar, regelverk, forventningar, kva barna triggar i oss og kor trygge vi er på barnesamtalar i slike situasjonar. Alternativt kan valet skje utifrå kor sannsynleg det er at ein barnesamtale i denne situasjonen kan ha førebyggjande effekt.

Psykiske lidingar rammar litt over 40 % av menneske i løpet av livet. Kahneman seier vi ikkje er så flinke til å ta omsyn til kor utbreidd problem er. Kor ofte problemet blir nemnt, kor synleg det er og om eg vurderer det som ein fare for meg og mine, er forhold det er lettare å bli påverka av. Eit blødande sår hjå barn som blir frakta til sjukehus med blålys vil utifrå den raske tankemåten få høgare prioritet enn eit barn med ei usynleg angstliding. Uavhengig av kva som vil koste mest i liding og kroner på lengre sikt om barnet ikkje får hjelp.

Prioriteringar i Helse Vest skjer av kloke menneske som både har evne til å gjere raske val der det er naudsynt, og til å tenkje i meir krevjande, lange banar. Psykiske helsevanskar er av vår tids største utfordringar, både om vi tel kroner, måler liding eller tel kor mange som er ramma. Tiltak som kan nå ut til mange, er effektive og der helsegevinsten per krone er stor, bør bli prioritert. Eg har håp om at førebygging av psykiske helsevanskar blir høgare prioritert i Helse Vest framover. Realisten i meg minner om at optimistiske tankar om framtid er av dei systematiske feilvurderingane som er vanlege når ein tenkjer raskt.